Den trange gaten i Hanois gamleby yrer av liv. På hver side ligger kafeene tett i tett, og hvert eneste utebord er opptatt. Gateselgere med varene plassert i kurver og båret på den karakteristiske stangen streifer opp og ned langs gaten mens de fallbyr frukt, sigaretter og ristede kastanjer.
Det kunne vært en hvilken som helst travel gate i storbyen Hanoi. Men denne gaten skiller seg ut på en helt spesiell måte: Her er nemlig asfalten byttet ut med … togskinner! Og tro endelig ikke at dette er skinnene til en nedlagt og glemt jernbane. Neida, her suser togene forbi med jevne mellomrom, dagen lang – mens folk står klemt opp etter veggene på hver side når toget passerer!
Gaten med det beskrivende navnet Train Street har for lengst blitt en turistattraksjon, og tilreisende valfarter hit fra hele verden. I dag er togpassasjen en av Hanois aller største turistattraksjoner, og så travelt er det her hver eneste gang et tog passerer at myndighetene har sett seg nødt til å stramme inn på sikkerheten. Men dette er Vietnam, og hjemlige HMS-regler gjelder ikke her. Derfor tillates det fremdeles at besøkende slipper inn, til glede for så vel spenningssøkende turister som kaféeiere og gateselgere. Train Street er god butikk, og det trumfer alt annet.
– Trekk til deg beina!
Jeg har funnet meg en plass ved en av fortauskaféene, og rigget meg til med kamera og mobiltelefon innstilt på videofunksjonen. Med jevne mellomrom blir jeg tilsnakket av kaféeieren, som sier noe jeg ikke forstår, men som blir tydeligere nå han peker på mine lange norske bein: – Trekk til deg de hvite stankelbeina, om du ønsker å beholde dem! Jeg tenker at det går nok fint, så farlig kan det da ikke være …
Men det var der jeg tok feil.
For en liten stund etter hører vi dype hornstøt fra toget som nærmer seg, og med ett er det der. Ikke et lite og søtt turisttog, men et beist av et tog som formelig brøyter seg inn i Train Street. Det nærmer seg raskt mitt kafébord, og jeg kjenner på panikken idet jeg trekker stankelbeina til meg så mye jeg bare kan mens jeg samtidig prøver å filme det hele. På nært hold virker toget enormt, og rekken av vogner tar tilsynelatende aldri slutt. De glir forbi meg i det som synes som en evighet, kun centimetre fra et par sammentrukne bein med tiltagende grad av krampe.
Men så, like brått som det begynte, er det over. Og i samme øyeblikk som den siste vognen har passert, er gateselgerne igjen på plass på togskinnene. De har opplevde det noen tusen ganger før, og lar seg ikke skremme. I motsetning til meg, og alle andre førstegangs besøkende rundt meg.
Et besøk til Train Street i Hanoi er ikke for pyser. Men du verden, maken til sjelsettende opplevelse skal du lete lenge etter å finne andre steder i verden!
Mer informasjon om Train Street finner du her.
