Jeg innrømmer det med én gang: Dette er mitt «jordbærsted». Det er nettopp hit, til Verdens Ende, jeg søker meg når jeg trenger å trekke pusten. Som Ulf Lundell trives jeg best i åpne landskap, og ingen steder er det for meg mer åpent enn her, hvor en mild sommervind stryker kjælent over de glatte svabergene og solen steker på lettkledte kropper – så varmt iblant, at du bare må stupe uti fra en av de mange naturlige springbrettene i svaberg-formasjonene. Selvsagt kan du også vasse uti fra den lille stranden ved broen etter moloen, hvor båtturistene har funnet sin lune havn for et døgn eller to. Eller du kan rett og slett la være å bade, og heller kjøle deg ned med dertil egnet kaldt drikke ved et utebord på restaurant Verdens Ende Spiseriet. Sommeren er din, i likhet med tiden i noen velsignede uker. Sommeren er full av muligheter, og befriende fri for plikter.
La meg skynde meg å si at jeg slett ikke er alene om denne dragningen mot Verdens Ende. Jeg snakker selvsagt ikke om dommedagsprofeter, eller Siste Dagers Hellige. For hit trekker nysgjerrige fra alle verdenshjørner – noen kanskje rett og slett fascinert av navnet, men alle har det til felles at viktigheten av krysset i bucket-listen blekner mot selve opplevelsen.
Jeg har ennå ikke møtt en utlending som ikke blir målløs av opplevelsen det er å komme hit for første gang. Når det er sagt, har restauranten her faktisk flere norske gjester enn utlendinger. Verdens Ende har nemlig et særdeles trofast publikum blant lokalbefolkningen i Færder kommune, og de kommer hit året rundt.
Nasjonalpark
Verdens Ende omfatter et stort friluftsområde med fantastisk beliggenhet. I juni 2015 ble den gamle funkisrestauranten revet, og erstattet med et nytt bygg. Her åpnet Dronning Sonja Færder Nasjonalparks besøkssenter i juni 2015, et senter som i tillegg til restauranten Verdens Ende Spiseriet også rommer en utstilling og kontorer for nasjonalparkforvaltningen. Øverst i bygget finner du en rotunde i glass, med 360 graders utsikt og utstillingsareal.
Området her het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet «Verdens Ende» er skapt av besøkende sommergjester, som begynte å komme hit på begynnelsen av 1900-tallet – og slett ikke av tjømlingene selv. Gamle tjømlinger hadde et helt annet perspektiv på verden: De var sjøfolk og hvalfangere, og var på 1800- og 1900-tallet godt kjent med farvann og havnebyer over hele kloden. Det var på ingen måte her på svabergene hjemme verden sluttet – det var snarere her den begynte. Det visste både gamlekara og alle smågutter på Tjøme – men navnet Verdens Ende var kommet for å bli.
Fakta
Verdens Ende ligger helt ute på sydspissen av Tjøme utenfor Tønsberg. Herfra får du majestetisk utsikt mot horisonten og Færder nasjonalpark. Verdens Ende og er nok mest kjent for sitt vippefyr som er bygget opp av rullesten hentet fra Tjømes strender i 1932.
Slik kommer du hit:
Du når Verdens Ende på halvannen time med bil fra Oslo. Området har et stort areal for parkering, og herfra er det kun et par hundre meters enkel spasertur til Færder Nasjonalparks besøkssenter. Med buss: Fra Tønsberg kan du benytte Linje 02 (Hvasser) til Sundene. Der bytter du over til Linje 022 som tar deg helt til Verdens Ende. Du finner rutetidene i reiseplanlegger på www.vkt.no eller ring Ruteopplysningen 177.
Her kan du bo:
Det er ingen overnatting på Verdens Ende, men Havna Hotell på Tjøme er ett av flere alternativer i nærheten.
Her kan du spise:
Selvsagt spiser du a la carte på restauranten Verdens Ende Spiseriet. Bordbestilling anbefales på en travel sommerdag: Tlf 33 50 76 20.
verdensendespiseriet.no
