Jeg prøver å brøyte meg vei gjennom folkemengden i Valencias gater. Foreløpig har jeg brukt 20 minutter på 150 meter, og foran meg står folk tett som sild i tønne. 17. mai i Oslo sentrum fortoner seg som en piknik i parken i forhold til Fallas i Valencia. Over meg glitrer og blinker det i fantastiske lysarrangementer mot den svarte nattehimmelen. Folk er ekstatisk lykkelige, mer eller mindre hjulpet til panegyriske høyder av sangria eller rødvin. Det nærmer seg midnatt, og selv de aller yngste holder seg våkne: Fallas er en folkefest, og alle er med.
Jeg begynner å få dårlig tid. Om en halvtime skal jeg befinne meg på taket av byens rådhus, med panoramautsikt over det uendelige folkehavet – og ikke minst den enorme hovedstatuen modellert i finér. Å sette den i brann er selve høydepunktet i feiringen. Så jeg senker hodet, aksler meg og lar det stå til.
Yrende gateliv
Tidligere, samme dag: Jeg rusler rundt i gatene, som i perioden mellom 15. og 19. mars hvert år er fulle av liv. Det smeller stadig i kinaputter og knallskudd, gjerne kastet inn mellom bena dine av ivrige småunger: Fallas er ikke anledningen for den skuddredde. Over alt er det montert kunstferdige og fargerike skulpturer, og på hvert gatehjørne finner du vennegjenger som tilbereder paella i enorme panner over åpen ild: Paellaen stammer nettopp herfra, og aldri spises det mer av den enn under Fallas. Stadig blir jeg stoppet av større eller mindre prosesjoner gjennom gatene, der kvinner, menn og barn er kledd i fantastiske tradisjonelle kostymer.
Under selve hovedprosesjonen bærer kvinnene blomster, som de avleverer til mottakere på byens største torg. Her er det satt opp høye rammeverk, og hver blomsterbukett blir plassert i nøye uttenkte mønstre i rammeverket slik at det til slutt danner et enormt blomstertårn.
Prosesjonen er uendelig vakker, ikke minst fordi den fremstår som så ekte. Mange av kvinnene gråter åpenlyst – enten av religiøs innlevelse, eller også fordi tradisjonen og øyeblikket er en så viktig del av deres liv.
Opprinnelsen
Fallas er en årlig folkefest i Valencia, holdt i ære til St. Josef. Opprinnelsen er noe uklar, men den vanligste oppfatningen er at den startet i Middelalderen ved at kunstnere kastet ødelagte kunstverk og ubrukelig trevirke ut i gatene, samtidig som håndverkere kastet overskudds-trevirke – før man satte fyr på alt sammen. Etter hvert sørget kirken for at brenningen i gatene sammenfalt med feiringen av St. Josef, tømmermennenes egen helgen.
Ettersom tradisjonen fikk stadig sterkere fotfeste i byens befolkning, begynte man å forme trevirket til figurer – gjerne kledd i tøystykker som Valencias unggutter tigget til seg rundt om i byen. Figurene ble etter hvert til karikaturer av kjente borgere, eller også av mannen eller kona i nabohuset.
I dag er figurene laget av pappmasjé, og så raffinerte at de fremstår som de reneste kunstverk. Parodiene strekker seg langt utenfor landegrensene, og kjente politikere og kulturpersonligheter får gjennomgå – ofte i form satire på det aller groveste.
Figurene blir laget i såkalte casals fallers, som er ulike nabolag som har slått seg sammen. Det antas at det finnes rundt 750 slike, med til sammen 200.000 medlemmer – tilsvarende en firedel av byens befolkning. Disse jobber med pappmasjé-figurene sine gjennom hele året, under ledelse av en innleid kunstner. Alt kulminerer med brenningen av statuene under Fallas, og en fest vi aldri har sett maken til på det europeiske kontinentet.
Brann
Klokken nærmer seg midnatt. Jeg har nådd taket av rådhuset, og skuer ut over den enorme folkemengden under oss: Her er hundretusener klemt sammen som sild i tønne. Den enorme tre-statuen strekker seg 20-30 meter mot nattehimmelen, adskilt fra folkemengden av et inngjerdet sikkerhetsområde. Her myldrer det av brannmenn; Fallas er en mildt sagt brannfarlig fiesta, og alt som kan krype og gå av brannmenn i Valencia og tilstøtende områder er kalt inn for å hjelpe. Og med hundrevis av brennende pappmasjé-statuer rundt om i byen i tillegg til den enorme statuen som snart skal settes i brann, er det bruk for hver eneste én av dem.
Nedtellingen begynner, akkompagnert av et imponerende koordinert fyrverkeri-show. Nullpunktet nås: Statuen settes i brann, og snart lyser den overtente Fallas-figuren opp hele sentrum av Valencia. Fallas er fullendt.
Men i morgen tidlig begynner arbeidet med å lage nye statuer av pappmasjé. For Fallas er et helårs-engasjement for Valencias 750 nabolagskomitéer. Og vel verd turen til Valencia fra 15. til 19. mars, for deg som ønsker en opplevelse helt utenom det vanlige.
