Kunst ved havet
Den spektakulære halvmåneformede Porthmeor-stranden er samlingspunktet for alle besøkende til St Ives, fra familier med bøtter og spader til romantiske par og surfere. Du trenger bare å spasere langs den bølgete sanden på en solrik dag, med det stadig skiftende lyset som reflekteres i Atlanterhavsbølgene for å innse hvorfor denne en gang så travle fiskerlandsbyen har blitt sentrum for regionens kunstscene.
Juvelen i kunstkronen er Tate St Ives, som står stolt i åssiden bak stranden. Få med deg verkene til kjente lokale kunstnere som Barbara Hepworth og Patrick Heron før du nyter en utendørs lunsj på den stilige takterrassen med postkort-utsikt over byen og havet. Flere av Barbara Hepworths skulpturer kan sees spredt rundt i byen, og hennes større verk er utstilt på Barbara Hepworth Museum and Sculpture Garden på Barnoon Hill.
I hjertet av byen er et nettverk av brosteinsbelagte gater stappfullt av kunststudioer, surfebutikker, brasserier og flere bakerier som selger ekte kornisk bakverk. Denne blandingen av tradisjonelle kystelementer og boutique-chic gir en interessant blanding, og selv om det kan bli travelt i høysesongen, forblir St Ives et viktig stopp for alle som er på tur i Cornwall.
Hvis sommertrafikken blir for mye, gå en liten del av den lange South West Coast Path for en smak av Cornwalls fantastiske kystlandskap. Den 11 kilometer lange strekningen fra St Ives til Zennor har en rekke stupbratte nedstigninger til steinete bukter og bratte stigninger til nes med panoramautsikt over det turkise vannet nedenfor. Når du ankommer Zennor, kan du belønne deg med forfriskninger på The Tinners Arms – et yndet vannhull for D.H.Lawrence da han bodde i landsbyen.
Brighton Rock
Brighton etablerte seg først som en badeby på midten av 1700-tallet på grunn av den gryende trenden med havbading, og sementerte sitt rykte ytterligere da den hedonistiske prinsen av Wales (den fremtidige George IV) begynte å besøke byen på 1780-tallet med sin elskerinne. Med ham var den “syndige helgen hjemmefra” etablert.
Spol frem til nåtid, og dette er scenen: Det er en solrik sommermorgen og strandpromenaden myldrer av joggere, hundeluftere og folk som praktiserer Thai Chi, mens andre nyter gourmetfrokoster og nipper til mokka på utekafeene. Lenger bort mot brygga serverer sjømatselgere blåskjell, reker og ål fra strandkioskene sine mens strandbetjenter leier ut fluktstoler til feriegjester.
De siste årene har stedet som fremkaller bilder av bilrally fra London, beach raves, Mods og Rockers og en livlig homsescene gjennomgått en transformasjon – borte er de snuskete B&B-ene og den glorete strandpromenaden, erstattet av kule barer, stilige restauranter, lekre hoteller og en kul bohemstemning.
Den verneverdige Brighton Pier er fortsatt stedet å dra til for klassisk kystmoro, med sine fornøyelseshaller og ikoniske tivoliturer som spøkelsestoget, helter skelter og gylne karusell. Rett tilbake fra stranden er andre typiske opplevelser – gå deg vill i den atmosfæriske labyrinten av gater som utgjør Lanes, en gang en fiskerlandsby og nå et overflødighetshorn av designerbutikker, restauranter og antikvitetsbutikker. Like ved ligger Royal Pavilion, hjemmet til kong George IV, og sannsynligvis det mest eksotiske og ekstravagante kongelige palasset i Europa.
Sjømat-himmelen
Mye av Whitbys vidtrekkende appell stammer ikke bare fra dens rike sjøfartshistorie og atmosfæriske omgivelser, men fra de to sidene av byens karakter – den ene som en fungerende fiskehavn og den andre som en tradisjonell badeby. De imponerende ruinene av klosteret fra 1200-tallet dominerer silhuetten over byen, der trange brosteinsbelagte gater og røde murhus renner nedover bakkene på odden til en naturlig havn nedenfor.
Langs havnen ligger fornøyelsesarkader med lyden av enarmede bandittmaskiner, mens sjøluften er preget av den søte duften av candy floss og fløtekaramell. Fiskebåter malt i lyse farger ligger langs bryggekanten der salte karakterer losser av fangsten til byens fiskemarked og de mange fish’n chips-sjappene.
Whitby har klart å beholde mye av sin 1700-tallskarakter. Det faktum at kaptein James Cook, byens mest kjente adoptivsønn, fullførte læretiden her som sjømann (mellom 1747 og 1755) og seilte ut fra denne lille havnen er et sterkt trekkplaster. Besøk huset i Grape Lane hvor Cook studerte og som i dag er et museum til ære for ham, og ta deretter pilegrimsvandringen til West Cliff hvor bronsestatuen av den store navigatøren står med panoramautsikt over byen og Esk-elven.
På den motsatte odden ligger de berømte 199 trappetrinnene langs åssiden som fører til ruinene av klosteret og dets dystre kirkegård med gamle gravsteiner. Denne hjemsøkende omgivelsen var inspirasjonen for Dracula av den viktorianske romanforfatteren Bram Stoker som skrev den klassiske romanen i en B&B (Bed & Breakfast) i den gamle delen av byen i 1897. Fans som ønsker mer kan besøke Dracula Experience på Marine Parade og turistkontoret selger en utmerket Dracula Trail-brosjyre over noen av de omtalte stedene.
Turners landskap
Attraksjonen til Margate som en populær engelsk ferieby ved kysten har ebbet ut og senere tiltatt igjen siden JMW Turner malte sine berømte sjølandskap her på 1800-tallet. Turiststrømmen avtok i andre halvdel av forrige århundre, men nylig har byen gjeninntatt sin posisjon på turistkartet takket være et program med store kulturelle fornyelsesprosjekter, inkludert Turner Contemporary-galleriet som fremhever byens forbindelser med den berømte kunstneren og gjenåpningen av den ikoniske fornøyelsesparken Dreamland.
De lange strekningene med rene sandstrender og den 27 kilometer lange Viking Coastal Trail er fortsatt hovedattraksjonene, og gamlebyen og Harbour Arm har en særegen kunstnerisk atmosfære, med små butikker, gallerier og gode spisesteder. Utendørs levende musikk, kunstutstillinger og festivaler bringer Margate til live gjennom sommermånedene.
Andre aktiviteter som tilbyr underholdning året rundt inkluderer fornøyelsesarkader, Hornby Visitor Center (med modelljernbaner og biler) og den mystiske Shell-grotten. Denne underjordiske verdenen ble oppdaget i 1835 og er en samling av svingete passasjer som fører til et avlangt kammer, der veggene er dekorert med merkelige symboler og mosaikker. Omtrent en kilometer langs strandpromenaden på vei østover ligger Tom Thumb Theatre, antatt å være verdens minste arbeidende teater.
Lancashire-kystens Las Vegas
Blackpool er Englands arketypiske moro-ved-sjøen-feriested. Elsk det, avsky det eller begge deler – Blackpool kan være harry og cheesy, men det fortsetter å tiltrekke seg folk år etter år, helt siden ankomsten av jernbanen i 1846 til slutt gjorde byen til en av landets første badebyer for den britiske arbeiderklassen.
Fra midten av 1800-tallet kom innbyggerne fra alle Lancashires såkalte møllebyer ned til Blackpool for den årlige “Wakes Weeks”-ferien. Her brukte de sine hardt opptjente penger på å leve det gode liv i noen dager, spaserte langs de tre bryggene og så berømtheter som Frank Sinatra, Judy Garland og Bob Hope opptre på Grand Theatre.
Blackpools kanskje mest kjente attraksjon og årsaken til dens fortsatte popularitet er Pleasure Beach, som utviklet seg fra en sigøynerleir i de første årene av det tjuende århundre. I dag huser denne fantastiske fornøyelsesparken en samling av gammeldagse berg-og-dalbaner i tre, som verdens første Big Dipper (1923) sammen med moderne høyteknologiske som Pepsi Max Big One.
Hvis bryggen er Brightons varemerke, så er Blackpools det 518 fot høye tårnet modellert etter Eiffeltårnet og reist i 1894. I tillegg til å tilby utsikt fra tårnet, finner du Tower Circus og den praktfulle Tower Ballroom på innsiden. Etter sommermånedene, når andre engelske badebyer begynner å slappe av, utvider Blackpool feriesesongen med nok en stjerneattraksjon: Fra begynnelsen av september til begynnelsen av november er åtte kilometer av promenade opplyst med en halv million fargede lyspærer – det verdenberømte Blackpool Illuminations.
3 go’biter fra havet
Fish & chips
Torsk eller hyse og tykt kuttet potetgull, både frityrstekt, saltet og drysset med eddik, er en ikonisk engelsk rett som dateres tilbake til 1860-tallet – og det er fortsatt en spesiell magi ved å spise dem ved sjøen. Magpie Café med utsikt over havnen i den gamle hvalfangsthavnen i Whitby er et toppvalg for å nyte noe av det beste langs Englands østkyst.
Kornisk bakverk
I løpet av 1600- og 1700-tallet ble den korniske deigen tatt i bruk av lokale bønder og tinngruvearbeidere som et velsmakende, portabelt og mettende måltid. Det familiedrevne Chough Bakery ved kaien i Padstow nær St Ives produserer tradisjonelle og prisbelønte kaker fylt med lokalt produsert biff, potet, løk og kålrotstappe pluss en ekstra klatt “Cornishness” i form av litt clotted cream.
Hjerteskjell og blåskjell
Et typisk trekk ved mange engelske kystbyer er sjømatbodene. Manning’s Seafood Stall i Margate løfter denne gode gamle sjømatsnacks-tradisjonen til nye høyder – og sammen med havgull som hjerteskjell, reker og blåskjell, serverer Manning’s også fyldige østers med sitron og tabasco servert med kalde glass Prosecco.
