Nå er ikke jeg førstemann som setter meg til bords i puben/restauranten McGillin’s Old Ale House på den lille sidegaten Drury Street. Her er øl blitt tappet fra kranene og servert tørste kunder siden 1860. Noe som gjør puben til historiske Philadelphias aller eldste pub og en av de aller eldste med kontinuerlig servering i hele USA.
Selv har jeg et helt spesielt ærend her. Vi er fire kompiser som alle vil smake Philadelphias kulinariske spesialitet, en Philly cheesesteak, biff skåret i tynne strimler servert på sandwich smeltet sammen med ost.
Nå krever ikke McGillin’s Old Ale House å ha oppfunnet retten; to andre restauranter, Pat’s King of Steaks og Geno’s Steaks slåss om den æren. Men McGillin’s er likevel kjent for å servere en meget god variant av byens spesialrett. Og ja, den lever opp til sitt rykte.
Og når man da i tillegg bestiller en halvliter hver med øl til maten, pluss smaksprøver fra pubens eget mikrobryggeri, og samlet regning for fire personer bare så vidt bikker over 50 dollar, 350 kroner, så føles det nesten som et ran.
Det første «Hvite Hus»
Philadelphia – eller bare Philly blant venner – byr på lag på lag med fascinerende amerikansk historie. Men så er jeg jo i byen som var selve krumtappen blant de opprinnelige 13 koloniene som etter hvert gjorde opprør mot de engelske koloniherrene i siste halvdel av 1700-tallet og derfor regnes som nasjonen USAs fødested.
Stedet ble grunnlagt av William Penn i 1682, fikk bystatus i 1701 og var USAs hovedstad fram til 1800. Nasjonens to første presidenter, George Washington (1790 – 1797) og John Adams (1797 – 1800) regjerte begge herfra i sine presidentperioder.
I dag er det bare en åpen gressplen midt i bysentrum der USAs første “Hvite Hus” sto – selv om det aldri ble kalt det, rett og slett fordi det ikke var hvitt. I enden av den åpne plenen står den røde mursteinsbygningen hvor de demokratiske begrepene “all men are created equal” og “we the people” ble skapt. Bygningen heter passende nok Independent Hall.
Det jeg finner innbydende med dagens Philadelphia er at man vandrer gatelangs i de lange skyggene fra moderne skyskrapere i det ene øyeblikket, for så å stå foran historiske lavhus fra 1700-tallet, fulle av revolusjonshistorie, i det neste.
Byen har helt klart sin helt egen sjel. Jeg blir overalt minnet om at jeg befinner meg i nasjonen USAs vogge gjennom historiske minnesmerker og/eller brune skilt som forteller hvilke historiske begivenheter som fant sted her for drøyt 200 år siden.
Byens «passtime»
Innbyggerne i Philadelphia er sjeldent stolte og patriotiske overfor byen sin, det være seg av de lokale ølbryggeriene, mikrobryggeriene, sin helt egen matkultur eller sine lag i de forskjellige profesjonelle ligaene i USA. Spesielt gjelder det byens kjæledegger, baseball-laget Phillies.
Om innbyggerne i USAs sjette største by har en felles religion å enes om – dette er jo som amerikanske storbyer flest en smeltedigel av alle slags religioner, kulturer, raser og folk – så er det baseball-laget Phillies. Da laget i 2008 vant The World Series og ble amerikanske mestere for første gang på 28 år (sist var i 1980), så gikk byen helt av hengslene.
Hvis jeg skal anbefale en eneste opplevelse under oppholdet i Philadelphia, er det å gå på en av Phillies hjemmekamper. Da får man føle byens sjel. Man får ikke en mer helstøpt amerikansk opplevelse enn å rusle inn på hjemmebanen deres, Citizens Bank Park, og få med seg en av deres hjemmekamper.
Jenter kledd i duskepike-antrekk selger øl og popkorn, og tempoet på banen er bedagelig med sine mange innings (omganger). Lagene skifter spillere ute på banen alt etter om man angriper eller forsvarer seg, noe som gjør toalettetbesøk og dagdrømming mulig uten å miste tråden i kampen. Det er så mange kamper i løpet av en baseballsesong at vanlige kamper sjelden er utsolgt på enorme stadioner som Citizens Bank Park. Derfor trenger man ikke å bestille på forhånd. Utsolgte hus skjer først når man kommer til sluttspillene eller ved helt spesielle kamper. Om USA har en nasjonal passtime så er det baseball. Og ingen steder gjelder det mer enn her i Philadelphia. Phillies er tross alt det eldste profesjonelle laget i all amerikansk idrett som fremdeles henger med i toppen.
Trolleytur
Det er mange måter å gjøre Philly på. Selv om midtbyen er så kompakt at man kan gjøre den til fots så, er det veldig greit å ta en organisert rundtur og heller notere seg steder man vil tilbake til.
Selv velger jeg trolleyturen, turisttrikken på hjul som så mange byer og steder bruker. Philadelphia-versjonen er en 90 minutter lang rundtur med en informativ guide som tar meg til alle de historiske stedene; til kjennemerker kjent gjennom Sylvester Stallones Rocky-filmer; forbi den enorme grønnsakhallen Reading Terminal Market, i seg selv verdt et besøk, og forbi portalen til USAs tredje største Chinatown.
Trolleyferden går videre langs USAs eldste boliggate, Arch Street; forbi byens universitet, også det USAs eldste, og derfra til et postkontor uten det sedvanlige amerikanske flagget utenfor, som ligger på byens viktigste handlegate, Market Street. Bak postkontoret er ruinene til selveste Benjamin Franklins (1705-1790) hjem, en av lederne av den amerikanske revolusjonen, som også drev et trykkeri her i byen.
Postkontoret “slipper” å flagge fordi det er eldre enn nasjonen USA og både mottok og sendte post før kvinnen Betsy Ross (1752-1836) designet det første “Stars and Stripes”. Det vil kanskje ikke forbløffe noen lenger at hun også var herfra. Huset hennes – godt pyntet med flagg – er i dag en av byens store turistattraksjoner.
Natteliv
Mørket siger på. De fleste pubene, barene og restaurantene er samlet i området hvor 2nd Street og Market Street krysser hverandre. Der kan man pubcrawle eller barhoppe til klokken to om natten. Da stenger kranene.
Selv spiser jeg først middag på Buddakan Restaurant på Chestnut Street i allerede nevnte område. Restauranten har ry på seg for sitt kjøkken og jeg blir anbefalt å bestille smaksprøvevarianten “litt av alt”. Jeg får da alt fra krabbekaker til helstøpt biff og alt imellom, både fra hav, land og luft.
Og jeg må bare si det som det er: Denne opplevelsen for ganen, både hva fast føde og flytende væske gjelder, blir vanskelig å overgå om man så er i gourmethovedsteder som Paris, Brussel eller New York.
Før jeg stuper til køys suger jeg til meg lokalt miljø i pubene rundt 2nd og Market og priser meg ved stengetid lykkelig over at gamle, men trivelige Penn’s View Hotel med sine servicemindede ansatte ligger på Front Street nederst på Market Street, bare et par kvartaler unna.
