TOBAGO

Lokalprodusert økologisk mat, hoteller med personlig preg og konstant svingende calypsomusikk. Få øyer i det vestindiske arkipelaget byr på samme avspente atmosfære som Tobago. Det er lett å forstå...
Den gamle trebryggen ved Pidgeon Point på Tobago er en av de mest fotograferte strandbryggene i verden. Men for noen år siden tok høststormene den med seg ut i havet. Myndighetene bestemte at det skulle bygges en ny, men det ble dessverre en betydelig dårligere kopi.

Jeg tar steget ut av det hvite lyset og synker ned i det dype baksetemørket på en grønn Chevrolet fra slutten av syttitallet. Drosjesjåføren, en eldre herre med et ansikt preget av tropisk sol, gliser bredt når han ser min bleke hud. Han løfter opp hånden som henger slapt ut av bilvinduet, tar sigaretten til munnen og lar røyken sive ut i ujevne ringer.


– Nettopp ankommet? spør han og skrur musikken fra bilradioen opp et hakk.
Mighty Sparrows calypsohit Bamboo setter meg i en transeliknende tilstand.
De vestindiske øyene er musikk, men det handler ikke bare om musikk i normal forstand. Musikken er språket, selve livsnerven i tilværelsen. Rytmen går hele veien tilbake til de afrikanske røttene. Minste lille musikksnutt fra et åpent vindu eller en transistorradio får alle til å røre på seg. Det er en kjærlighet til musikken som både er et minne og et bånd mellom generasjonene, i tillegg til å være en livgivende kraft.
– Jeg heter Keith Samuel, men de fleste kaller meg Kaptein Cook, sier sjåføren. Har du besøkt festivalen på Trinidad noen gang?
Han blir overrasket da jeg svarer at jeg allerede for femten år siden så både Mighty Sparrow og calypsolegenden Lord Kitchener på karnevalet i Port of Spain.
– Now we are talking, sier han og rekker å fortelle en hel del om kjærligheten til den langsomme, lyriske calypsoen, den raskere uptempo-baserte socamusikken, som er veldig populær på Trinidad og Tobago, og den over alt svevende reggaen, innen han slipper meg av på den vakre stranden ved Pidgeon Point på den sørlige delen av Tobago.

TROPICOPOP PÅ ALVOR
Den korte reisen kjennes som et filmklipp fra ett av Thomas Gyllings psykedeliske Vestindia-innslag i åttitallsprogrammet Tropicopop og Mosquito. Det var også han som en gang hypnotiserte meg og andre landsmenn med sine tropiske rytmer og vekket lysten i meg til å besøke Vestindia.
Da jeg på den tiden seilte mellom de vestindiske øyene falt jeg pladask for Tobago. En kjærlighet som siden den gang har holdt et fast grep rundt min sjel. Få andre øyer i det vestindiske arkipelaget har den genuine og avspente atmosfæren som er et kjennetegn for både miljøet og menneskene på Tobago.

Mitch, en alltid like glad og dyktig dykker som kan kunsten å gi de snork-lende turistene ved Coco Reef valuta for pengene. Han finner de beste stedene og de heftigste fiskene.

– Vi har alltid en hjelpende hånd utstrakt og et ekte smil på leppene, sier kjøkkensjefen på restaurant Bronko i Pigeon Point, Andersson Mc Phee.
For nesten tre hundre år siden publiserte Daniel Defoe sin fortelling om den engelske sjømannen Robinson Crusoe som strandet på en øde øy i Stillehavet. Selv om øya aldri nevnes med navn levner Defoe ingen tvil hos leseren om at det er på Tobago Crusoe strander og blir værende i 28 år.
Med årene er øya blitt kjent som Crusoes øy. Over alt finnes det referanser til Defoes klassiker, og det finnes til og med en sanger på øya som går under navnet Tobago Crusoe.
I senere tid har folk på Tobago forstått verdien av å utnytte øya kommersielt, men i langsom takt. Det skal sies at til forskjell fra andre øyer har de ikke akurat vært tvunget til å sko seg på turismen for enhver pris. Deres eksistens har finansiert seg på den gass- og oljerike naboøya Trinidad.
– Vi har lenge måttet finne oss i å bli behandlet som slektningen fra landet, men nå begynner våre søstre og brødre fra naboøyene å søke seg til stille og naturskjønne Tobago, sier Andersson Mc Phee.
Prisene på tomter og hus har steget dramatisk bare på noen år, samtidig som muligheten til å kjøpe eiendom for utlendinger er opphørt.
– Prisene er firedoblet, forteller han. Utlendingene kjøpte opp land og bygde hus i ren spekulasjon. Det var ikke noe som gagnet Tobago, derfor er det blitt stopp.
I dag lanseres Tobago som et økoturistmål med lokal tilhørighet og lokalprodusert mat som varemerke. På øya finnes ikke en eneste hotellkjede, bare enkelteide hoteller, noe som gir oppholdet et personlig preg. De fleste hotellene ligger i den sørlige enden av øya rundt Crown Point og et stykke opp langs Karibiakysten.

Strendene på Tobago er mange og varierte. Alt fra små folketomme ”Robinson Crusoe”-strender til utmerkede windsurfingstrender, eller langgrunne barnevennlige strender i korallaguner. En av de beste er palmerike Pidgeon Point.

EN KLISJE SOM HOLDER
Et overeksponert lys flater ut alle kontrastene mellom strandstripens hvite timeglass-sand og det turkisblå vannet innenfor korallrevene. Stranden ved Pidgeon Point svarer til alle klisjebildene av paradisstranden. Den lange trebryggen som i over tretti år har strukket seg et godt stykke ut fra land og som med sitt palmebladsskjul ytterst på kanten må være ett av de mest fotograferte i hele verden. Men for noen år siden tok høststormene bryggen med seg, og myndighetene bestemte seg for å bygge en steinpir i stedet.
– Dessverre har de ikke forstått kraften i det varemerket som den bryggen representerte, sier Kaptein Cook som hver dag tar oss ut til stranden med dagens lunsjpakke som han har hentet på Restaurant Kariwak. At den ikke i det hele tatt er like vakker som den gamle har de heller ikke innsett, men de lærer kanskje med tiden.
Lunsjpakkene holder på å bli like berømte som bryggen. Allerede for femten år siden da jeg første gang var på Tobago, hørte jeg snakk om en kanadisk dame som laget fantastisk mat i sitt lille bungalowhotell Kariwak ved Pidgeon Point. Disse matpakkene reddet hver dag på stranden og gjør det fremdeles.
Strendene på Tobago er mange. En del av dem er temmelig ville med bølger som innbyr til surfing, andre er stille, langgrunne strender med hvit sand og korallrev som bølgebrytere, spesielt på den sørvestlige delen av øya. Midt på Tobago tar den svarte vulkansanden over.
Det finnes ikke mange saker som innbyr til utfarter på øya, men under en båttur langs den karibiske kyststrekningen mellom Bucco og Englishman Bay gjør vi strandhugg på en øde, godt beskyttet øy.
Guiden forteller om de spesielle trærne på Tobago, som med sine røtter forhindrer erosjon. Og om øyrikets indianerstammer som før i tiden skjøt med giftige piler innsatt med gift fra øyas trær. I dag advarer skilt satt opp av miljøverndepartementet mot ekstremt giftige trær på øya. Så giftige at man til og med blir frarådd å søke ly under dem når det regner, fordi regnvannet som renner ned fra grenene kan gi kraftige brannskader eller brenne i stykker øyne og hud!

 

EN SVENSK PLANTASJEEIER
Ett par dager tidligere har jeg truffet svensktobageren Duane Dove som i tre år har drevet en kakaoplantasje på øya. Han er født og oppvokst på Tobago, men flyttet for ti år siden til Stockholm, hvor han eier en sjokoladebutikk, Small Island Chocolate.
– Jeg er bokstavelig talt oppfostret på kakao, sier Duane mens vi begir oss ned de bratte bakkene i utkanten av regnskogen utenfor Roxborough.
Fem, seks ganger i året reiser han hit for å overvåke sine avlinger. Det tar vanligvis cirka seks år fra kakaobuskene blir plantet til de kan høstes inn. Men plantene som ble satt for tre år siden bærer allerede frukt.
– Det har gått fantastisk fort, og jeg tror at jeg kan ta ut min første avling allerede i år, sier Duane og peker stolt på ett par rugbyformede, gulgrønne frukter som henger og dingler i skyggen av et banantre. Ikke langt herfra hadde mine foreldre også en liten plantasje. – Her drakk vi hver dag den klassiske drikken -”cocoa tea” – med høytkakaoinnhold, laget av kakaobønnen.


Etter den verste orkanen som noen gang har truffet Tobago, orkanen Flora i 1963, ble alle kakaoplantasjer på øya ødelagt. Men i løpet av de siste årene har myndighetene prøvd å stimulere dyrking igjen. Jorden er atter fruktbar, og tanken er at Tobago skal bli selvforsynt med jordbruksprodukter og grønnsaker og at kakao skal være den dominerende eksportvaren.
– Moten vi opplever i dag, med høy kvalitet og høyt innhold av kakao, er en stadig stigende trend i tiden. Vi har en av de beste kakaosortene som finnes her på øya, trinitario, en bønne som er ettertraktet av verdens fremste sjokolademakere.
Når produksjonen tar fart allerede i begynnelsen av neste år, skal han ta imot turister som ønsker å se hvordan kakaodyrking foregår. Stedet ved Argyle Falls utenfor Roxborough er perfekt både for besøkende som skal inn i regnskogen eller de som besøker fugleøya Little Tobago.

REGNSKOGEN
Veien inn i regnskogen slingrer seg langs den tøffere og røffere atlanterhavssiden hvor husene og tomtene ville ha kostet en formue om de hadde ligget i en mer glamourøs del av verden. Det er i det rosa morgengryet etter en natt med regn at vi svinger av veien utenfor Speyside og styrer gjennom vannpyttene på vei mot stedet hvor Harris McDonald møter oss med ett lass gummistøvler i varierende størrelser på lasteplatten på sin pickup.
Det er rart å tenke på at øya, som ikke er større enn Gotland, rommer en så dramatisk og unik natur som Tobago. Fjell og dype dalfører, regnskog og områder som bare kan nås til fots, fantastiske fugleøyer, korallrev, både røffe og stille strender.
Guiden Harris leder oss på bratte, glatte stier, hele tiden lenger og lenger inn i den dryppende, fuktige vegetasjonen. Morgenregnet har avtatt. Stien er svingete og stiger og synker gjennom den frodige, mørkegrønne vegetasjonen. Vannsneglene glimter som sølv mellom løvbladene. Det er som å vandre gjennom et dunkelt hav av sammentrykte grener, slyngplanter og høye bregner. Lengst nede i et dalføre møter vi lyden av et tusentalls fugler, en kakofoni som ut av en annen verden.
– Ser dere den blå fuglen der borte, spør Harris og peker mot en tapet av slyngplanter og lianer.
Det tar en stund å kalibrere øynene og fokusere på den lille blåryggete malkinfuglen som byr oss på noen herlige, melodiske trudelutter. Plutselig når vi den andre enden av den skyggefulle tunnelen, dit lyset ikke greier å trenge seg gjennom tretoppenes grønne tak, og kommer ut i en solbelyst åpning. Rundt meg flakser en mengde fjærkre i alle fantasiens fargekombinasjoner.

 

Resepsjonen på Richmond House. Bygningen er et nyrestaurert sukkerplantasjehus fra 1700-tallet. Med ujevne tider har den afrikanskinspirerte villaen fungert som vandrerhjem og hotell. I dag er den i privat eie. (Nedenfor)

 

 

SØNDAGSSKOLE FOR VOKSNE
Sunday School er kanskje ikke det første man tenker på. Dette er mer en foreteelse som minner om Sveriges gamle folkeparkstradisjoner. Hver søndagskveld året rundt samles nemlig øyas steelbandmusikere nede på Bucco Road ved Bucco.
Steelbandorkestrenes blankpolerte instrumenter glimrer og gnistrer i refleksen fra lampene.
Stemningen er svett, intim og hemningsløs. Har man flaks kan man få se verdens eldste steelbandorkester Neal & Massy Trinidad All Stars, som i fjor feiret sin 72. sesong. I kveld er det et lokalt band som gjør entré foran et entusiastisk publikum.
De drar i gang med en Lord Kitchenerhit, Margie, og kveldens dansesjarmør byr opp en yppig dame til en gyngende calypsodans. Det merkes med en gang hvor sterk kjærligheten til denne musikken er og hvilken magisk livskraft den besitter. Det går ikke lenge før hele forsamlingen er revet med.
Det er i den stemningen oppbruddet skjer. Kaptein Cook henter oss på hotellet i sin grønne Chevrolet. Det er sjelden jeg forlater et sted etter to uker og føler at her kunne jeg ha vært mye lenger.
Sjåføren løfter opp hånden som henger ut av bilvinduet, tar et drag av sigaretten og lar røyken sive ut i ujevne ringer. Så skrur han opp volumet på radioen noen knepp og hele bilen fylles igjen av Mighty Sparrows Bamboo.

fakta

Tobago

Afro-Caribbean Travel er den store reiseoperatøren til Tobago. Ving har charterreiser til Tobago med rutefly. British Airways, Virgin og det Lufthansaeide flyselskapet Condor flyr en til to ganger i uken. Det førstnevnte via London og de andre via Frankfurt.

BOMULIGHETER

Coco Reef: Her finnes all den luksus du kan tenke deg innenfor de hvite murene: to restauranter, barer, spa, tennisbaner, pool og vannsportmuligheter. Maten er god, men dyr. Adresse: Airport Road, Crown point Tlf. +868-639 85 71 Nettside: www.cocoreef.com Crown Point Beach: Ett av de største hotellene vest for Store Bay Beach. Rommene er enkle, men de har havutsikt og er nyrenoverte. Også bungalowene har havutsikt, og de ligger i den frodige hagen. Her finnes også pool, restaurant og tennisbaner. Adresse: Store Bay Road, Crown Point Tlf. +868-639 87 81 Nettside: www.crownpointbeachhotel.com Toucan Inn: Ligger litt adskilt fra Crown Points, men innen gangavstand. Bungalower i en fredelig hage, rundt en liten pool. Her finner du også en av områdets bedre restauranter, Bonkers. Adresse: Store Bay Local Road, Bon Accord Tlf. +868-639 71 73 Nettside: www.toucan-inn.com Tropikist: Utmerket for barnefamilier. Poolen er en av de bedre på øya, uteplassen vidunderlig. Bra sted å bo, men minus for restauranten. Adresse: Store Bay Road, Crown Point Tlf. +868-639 85 12 Half Moon Blue Hotel: Et koselig hotell i kolonistil i Bacolet Bay en mil nord for Scarborough. Sjarmerende med en vidunderlig veranda med havutsikt. Pool på den øverste terrassen. Om du ikke overnatter, er det likevel et perfekt stopp for en kaffepause eller en øl. Adresse: Bacolet Bay Tlf. +868-639 35 51

RESTAURANTER

Bonkers: Utmerket restaurant som serverer velsmakende mat fra Tobago til overkommelige priser, som man inntar i skyggen under paviljongen eller ved et bord ved poolkanten. Menyens høydepunkter er voodoo shrimp, lambaabaa curry og taboo tenderloin.
Adresse: Store Bay Local Road (Toucan Inn), Bon Accord
Tlf. +868-639 71 73

Dillon’s: Billig meny basert i hovedsak på fisk og skalldyr, men byr også på typisk vellaget kreolsk mat. Stengt på søndager.
Adresse: Airport Road, Crown Point
Tlf. +868-639 87 65

Café Iguana: Livlig bar og restaurant som serverer suverene retter fra det karibiske kjøkken til overkommelige priser. Karibisk kunst dekker veggene. Liveunderholdningen er alene verd å stikke innom for.
Adresse: Store Bay Local Road, nær politistasjonen
Tel. +868-631 82 05

Kariwak Village: Nyskårne urter og krydder, innovativ bruk av lokale basisvarer og rolige omgivelser gjør Kariwak Village til et av de aller beste stedene du kan spise i området rundt Crown Point. Kjøtt, fisk og vegetariske alternativer — alt er rykende ferskt.
Adresse: Store Bay Local Road, Bon Accord
Tlf. +868-639 84 42

Sea Horse Inn: En restaurant med en fantastisk beliggenhet og, med en enorm utsikt over den karibiske solnedgangen i havet. Drives av en engelskmann og her kan man drikke årgangsviner fra de europeiske vingårdene, til en pris som vi ikke er i nærheten av i Norden. Maten er bra, med en blanding av kreolsk og internasjonal kokekunst. Bordbestilling kreves.
Adresse: Old Crafton Beach Road, Black Rock
Tlf. +868-639 00 57

RELATERTE ARTIKLER

Estepona – pris redusert fra € 2.050.000!

Til salgs: Nydelig penthouse med panoramautsikt i Esteponas mest eksklusive beachfront-bebyggelse!

Geilos best bevarte hemmelighet

I skyggen av gigantene Bardøla, Vestlia og Dr Holms Hotell ligger Geilo Mountain Lodge som en av Geilos...

Hellas: Naturlig skjønnhet og uvanlig dyreliv

Fra det pittoreske og vakre landskapet i Thrace til de dramatiske kløftene i Zakynthos – Hellas byr på...

REIS utgave 4/2020 gratis tilgjengelig nå!

Tips for fantastiske steder i Norge du kan besøke i høstferien – og inspirasjon for reiser ut av...

Pikk & pakk i Pompeii

Jeg har gledet meg til dette i en mannsalder, men må innrømme at opplevelsen tar en uventet retning:...

HELSE & VELVÆRE – SPA – THERMISKE KILDER

Velvære gjelder ikke bare psykisk helse. Det er en generell følelse, en indre glød av helse, kraft og...

Kategori
AnnonsørinnholdHellas