Kinabatangan – en reise inn i Borneos regnskog

Elven kommer fra høye fjellmassiv og fører ned til Borneos dype skoger
Se, der er de, hvisker guiden. Sivet brytes ned av en hel flokk elefanter. De mange lydene fra regnskogen overdøves av elefantene som tramper ned mot elvebredden ved elven Kinabatangan i hjertet av Borneos regnskog.

Tekst og foto: Emil Andre Rasmussen Engø
Mail: [email protected]

Båtføreren ser utover mot elven. Det drypper litt enda, og turen ned på elven Kinabatangan på Borneo står i fare for å gå i vasken på grunn av voldsomme regnskyll. Det er juni, og monsunregnet kommer ofte på ettermiddagen.  Det overdøver alt – lydene fra jungelen – fra innsekter og fugler.

Vi har kjørt fra kystbyen Sandakan, mot sørvest, før vi svingte av mot landsbyen Sukau. Herfra tar  mange av safaribåtene seg inn i regnskogen. Det er ettermiddag og skydekket er tett. Livet i landsbyen går tregt. Her finner du noen få hoteller som overlever på å tilbyr safariturer, og lite annet. Ordinære butikker er  nesten fraværende. Elektrisitet får hotellene fra egne dieselaggregater. Jeg håper turen ikke skal bli spolert av kraftig regnvær. Turene har vært innstilt i flere dager.

Les også: Nakhon Si Thammarat – Thailands hemmelighet

Det klarner heldigvis opp, selv om mørke tunge skyer henger illevarslende over horisonten. Vi tar sjansen, og setter oss i den lille båten som skal frakte oss ned over Kinabatangan – Malaysias nest lengste elv. Denne elven starter høyt oppe i Borneos frodige fjell og renner ned gjennom daler kledd med regnskog. Her har den rent i evigheten, gjennom det som er verdens eldste regnskog. Elven og regnskogen rundt er hjem til utallige arter som kun lever på Borneo. Blant disse er proboscis-apen, pygmeelefanter og de nesten utryddede Borneo-nesehornene. Jeg håper jeg er heldig nok til å få se, om ikke alle, noen av de unike dyreartene.

Apene svinger seg fra tre til tre.

Båten setter opp farten. Langs elven er det tett ugjennomtrengelig jungel. Vegetasjonen er så tett at en kun ser noen meter inn i regnskogen. Etter å ha lagt bak oss en kilometer, kanskje mer fra Sukau, sakker vi av. En liten bekk snor seg inn i jungelen. Plutselig peker guiden inn mot bekken. Der ligger det en! Jeg har gjort en generaltabbe. I redsel for en plutselig regnskur ligger kamera fortsatt i sekken. I vannkanten lurer en fleree meter lang saltvannskrokodille. Bare litt av hodet er over vannet. De skumle øynene følger oss nøye. Så glir den ned i vannet uten å så mye som etterlate en krusning, og etterlater meg slukøret uten ett bilde. Vi er likevel heldige. Selv om her er mange av de fryktede saltvannskrokodillene, er de ikke alltid like lette å få øye på.

Les også: Mallorca tar tilbake verdigheten

Vi seiler videre nedover elven. Stadig ser vi forskjellige typer aper i trærne. Silver Leaf-aper, flere arter macaquer – men ikke orangutangen – Borneos mest kjente ape. I store flokker sitter de i trærne. Noen er opptatt med barn, andre  med å klatre og hoppe fra gren til gren, mens andre spiser frukt i de høye trærne.

Proboscis-apen lever kun på Borneo

Plutselig ser vi en flokk med en av sjeldne proboscis-apene. Den lever kun på Borneo. Tap av habitat har gjort den utrydningstruet. De er lett å kjenne igjen, med sitt spesielle utseende. Ofte kalles de for langneseaper, eller som malayene selv kaller dem, dutch monkeys (nederlandske aper), etter kolonistene.

Les også: 12 greske ferieperler

Dere er heldige, poengterer guiden. Vi har sett krokodille og en rekke apearter. Det er ingen garantier for å se noe som helst. Regner det kraftig trekker apene inn i tette trær og buskas for å beskyttelse mot regnet. Krokodillene blir så å si umulig å se i det grumsete vannet når elva stiger. Jeg håper bare lykken fortsetter.

Få to utgaver av REIS helt gratis i posten ved å benytte tilbudet under:

En hel flokk

Det skal vise seg å være en lykkedag. Plutselig hører vi et brøl fra jungelen. Lydene av jungelens insekter og fugler overdøves.. De er her, og vi ser dem, inne blant det høye sivet ved elvebredden vandrer en flokk med pygmeelefanter.

Pygmeelefant

En hel flokk med pygmeelefanter viste seg ved elvebredden.

Vi visste de var i området, men det er ikke mange av dem. I perioder trekker de dypt inn i jungelen. Om du får se dem eller ikke, er  et lotteri– du må ha flaks – og det er nettopp det vi har. Inne ved bredden kommer en av elefantene ut for å spise. Andre holder seg på mer i skjul bak det høye sivet. Hårene på armene mine reiser seg. Det finnes kun omkring 1500 av disse elefantene tilbake på kloden. En av dem står  kun få meter fra meg.

Pygmeelefanten, eller Borneoelefanten, som den ofte også kalles, er truet av avskoging og at de stadig større områder blir gjort om til palmeoljeplantasjer. I Sukau behandler de elefantene og de andre ville dyrene med respekt. De truede dyrene er blitt en ressurs – noe befolkningen som bor her vil ta vare på, og som de i likhet med den urgamle regnskogen, med stor ydmykhet viser frem for turistene.

Kinabatangan elephant

En av de største bidragsyterne til at avskoging har stoppet opp er turismen på Borneo.

Avskoging truet lenge Kinabatangan

Malaysiske myndigheter har lenge måttet vurdere de positive og negative sidene avskogingen på Borneo har hatt. I vestlige øyne, nært knyttet til debatten om palmeolje her hjemme i Norge, er avskoging utelukkende negativt. Mye av verdens tropiske tømmer stammer også fra Borneo. For folkene i Sabah, den malaysiske provinsen nordøst på Borneo, har ikke spørsmålet vært like lett. Det har handlet om utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Borneo har noen av verdens største regnskogområdene, om en ser bort fra Amazonas og Kongo. Den er også verdens eldste. Regnskogene på øya er noen av de mest artsrike områdene på hele kloden.

Områdene rundt Sandakan, den største byen i nærhet av Kinabatangan, er dominert av palmeoljeplantasjer. Turismen har snudd utviklingen.

Sukau Kinabatangan

I landsbyen Sukau lever mange av å vise turister regnskogen og det unike dyrelivet.

I dag lever hele lokalsamfunn av å vise frem skogen til turister. De lokale miljøforkjemperne har fått et nytt argument, som i dagens verden ofte trumfer alt; det er mer innbringende med bærekraftig turisme, enn det er å avskoge store områder.

For innbyggerne i Sukau betyr det  at de slipper å selge landområder til palmeoljeselskaper. De kan istedet leve i samspill med regnskogen, slik de alltid har gjort. Å få se dette fantastiske regnskogsområdet, som nå er bevart, mye grunnet de lokales satsning på  turisme, er en fantastisk opplevelse. Det kommer på toppen av hvor heldig jeg har vært, som har fått sett mange av disse spesielle dyrene på nært hold.

Kategori
MalaysiaReportasjerVerden

RELATED BY