Formentera DETLILLEBLE

Med sine hvite strender og turkisblå hav er Formentera en drøm for ferieromantikeren. Her venter vakre kunstnerbuler, idyllisk landsbygd og en avslappet hippieatmosfære. ...
Ingen av de andre landene rundt Middelhavet kan skilte med slike utrolige turkis- nyanser i vannet. Dessuten skifter de fra dag til dag, avhengig av vind og værforhold.

Drikkene på en caffe con leche mens jeg venter på ferjen i Ibizas havn, kikker jeg opp mot Dalt Vila, den gamle bydelen som troner over havet. Bortenfor den ligger Formentera og deretter bare hav, hav og mer hav og til slutt Afrika.
Formentera, den minste av de baleariske øyene, har en aldeles egen og unik atmosfære. Kanskje er det fordi det ikke finnes noen flyplass, fordi øya er litt utilgjengelig og fordi den er så liten. Øya ligger drøyt to sjømil fra sin mer velkjente og ekshibisjonistiske storesøster Ibiza. Båtturen mellom de to øyene tar drøyt en halv time med hurtigbåten, noe lenger med ferjen.
Gyngende om bord på ferjen med Ibiza i ryggen legger vi en bit av sivilisasjonen bak oss: på Formentera finnes ingen store shoppingsentrer, ingen man-vet-hva-man-får-McDonalds, glorete, trestjerners restauranter eller ekstravagante diskoteker. Øya har heller ikke noen effektive turistveier som skytter besøkende til severdigheter, men øya kan skilte med en hel rekke røffe, men sjarmerende stier, caminos del campo.

«Formentera har en aldeles egen og unik atmosfære. Kanskjeer det fordi det ikke finnes noen flyplass. Årsaken er at denrett og slett er så liten at en flyplass ville tatt for stor plass.»

Førsteinntrykket av Formentera er det krystallklare vannet og de fantastiske fargene – det er en alge som er i havet rundt om øya som det blir sagt gir vannet alle de unike turkise
nyansene, så vakre at det nesten gjør vondt for øynene.
I fiskeværet Es Calo slår det utrolig blå havet mot klippene og videre inn i bukten. Ved et lite værbitt naust har fiskerne lagt sine fiskeredskaper, og folk svømmer og snorkler like nedenfor restaurantterrassen. Det lukter tang, espresso og fritert blekksprut. Plassen kan etter min mening godt være en av de vakreste i verden – sant er det i hvert fall at deler av øyas unike natur står på UNESCOs verdensarvliste.
Fram til sekstitallet var Formentera et bondesamfunn, avleggs og uten særlig oppmerksomhet fra omverdenen. Så ble øya oppdaget av hippier, kunstnere og poeter som fikk høre om den lille urørte perlen når de besøkte allerede partyglade Ibiza.
Mange musikklegender som Bob Dylan og Pink Floyd har vært her og spilt gitar i solnedgangen, festet på full moon parties og hengt i kunstnerbaren Fonda Pepe, i byen San Fernando. Den kreative ånden lever fremdeles og flere kunstnere, filmfolk og forfattere
bor her i sommermånedene, den verdenskjente designeren Phillippe Starck er en av de som i allerede mange år har eget hus på øya.
Å feriere på Formentera er ikke helt som å være i Spania. Til tross for at øya er spansk, med katalansk som offisielt språk, preges den av en stemning som best kan forklares som internasjonal. Men i juli og august kan Formentera føles mer som en italiensk øy. Hvorfor tusenvis av italienere er blitt så begeistret for øya at de kommer tilbake år etter år istedenfor å besøke en av sine egne øyer, er uklart. Men uansett er det fullt av ”motorinis” (lokalt uttrykk for italienere på moped) i høysesongen og takket være dem finnes også mange bra italienske restauranter på øya, hvilket faktisk høyner kvaliteten på mattilbudet.

Ingen steder i Middelhavet er det så blått som på Formentera. Her finnes det også en strand for hver dag i ferien. Fikensesongen starter i september, da kjenner du den søte duften i vinden.

Den lokale maten er ellers ikke full av overraskelser. Selvsagt finnes her klassiske spanske retter som paella, friterte blekksprutringer og gambas al ajillo, men kanskje ikke akkurat noen typisk rett for akkurat denne øya. Ost av sauemelk er dog en spesialitet, akkurat som mandelkaken flao. Og når det gjelder drinker er en liten hierbas (lokal urtelikør) med is en klassisk appetittvekker. Men ta det litt forsiktig med drikken, den er søt, men forræderisk sterk.
Den beste tiden på året for å oppleve øya er i mai, juni og september. Da er ikke jorden så tørr og uttørket av den sterke solen. Man slipper trengselen på stranden, den verste trafikken og kan tillate seg å nyte en sykkeltur rundt i øyas vakre landskap som innimellom faktisk minner litt om svenske Gotland og Öland.
Selv kjører jeg i dag bilen ut til øyas sørligste punkt, Es Cap de Barbaria, en myteomspunnet plass. Jeg tar meg sakte fremover på en lang, snirklete vei som jeg føler tar en evighet. Passer på å nyte landsbygda, fuglekvitter, den søte lukten av fiken som kommer seilende inn gjennom bilvinduet og de særegne hagene med sau og lam som beiter langs veien. Akkurat når jeg begynner å tro at jeg aldri skal komme fram åpner landskapet seg, og det hvite fyret stiger fram lengst ute på klippen, helt nede i havkanten. Noen har fortalt meg om en grotte som tidligere ble brukt til fullmånefester: forskjellige musikere bar sine instrumenter ned i grotten, man tente levende lys og danset til morgengry. I dag har kommunen satt stopp for festene, men mystikken rundt Es Cap de Barbaria lever fremdeles.
Grotten er merket med en stor stein og etter litt nøling klatrer jeg ned i det mørke hullet. Med forsiktige steg tar jeg meg fram til grottens åpning og blendes av motlyset fra solen. Herfra finnes bare en eneste stor, blå utsikt.
Med unntak av en og annen utflukt finnes det ikke så mye mer å gjøre på dagstid på Formentera enn å ligge på stranden. Men hvilke strender! Hele den lange sørkysten kalles Playa Migjorn; fem stolte kilometer av lange, hvite, rene sandstrender med soltilbedere – med eller uten badetøy. Formentera er nemlig øya som har gitt nudismen et ansikt, eller mer bokstavelig talt – en kropp. Her er det lov å bade naken på alle strendene, selv om mange i dag velger å beholde badebuksene og bikinien på.
Vil man flykte fra virkeligheten og solbaderne en stund, kan man reise østover til fjellbyen La Mola. I denne byen er det som om tiden har stoppet opp og livet lunker av gårde i et litt langsommere tempo. Jeg tar den loddrette veien enda litt lenger østover til øyas aller ytterste punkt, der ute på klippene finnes øyas andre fyr. På den lille baren tar jeg en caña, en liten øl, lukker øynene, lytter til måkenes skrik og lar roen fra det store blå havet skylle over meg. n

RELATERTE ARTIKLER

Estepona – pris redusert fra € 2.050.000!

Til salgs: Nydelig penthouse med panoramautsikt i Esteponas mest eksklusive beachfront-bebyggelse!

Geilos best bevarte hemmelighet

I skyggen av gigantene Bardøla, Vestlia og Dr Holms Hotell ligger Geilo Mountain Lodge som en av Geilos...

Hellas: Naturlig skjønnhet og uvanlig dyreliv

Fra det pittoreske og vakre landskapet i Thrace til de dramatiske kløftene i Zakynthos – Hellas byr på...

REIS utgave 4/2020 gratis tilgjengelig nå!

Tips for fantastiske steder i Norge du kan besøke i høstferien – og inspirasjon for reiser ut av...

Pikk & pakk i Pompeii

Jeg har gledet meg til dette i en mannsalder, men må innrømme at opplevelsen tar en uventet retning:...

HELSE & VELVÆRE – SPA – THERMISKE KILDER

Velvære gjelder ikke bare psykisk helse. Det er en generell følelse, en indre glød av helse, kraft og...

Kategori
AnnonsørinnholdHellas