Røisheim – et lite stykke Norge

Det finnes et knippe sprell levende kulturhistoriske perler i Norge. Fremst blant disse finner vi Røisheim, den gamle skysstasjonen i Bøverdalen ved Jotunheimens dørstokk. ...

Velkommen til gards, smiler Erik Teigum.

Han har overtatt den daglige driften av Røisheim Hotell, og skal i løpet av de neste 24 timene treffe oss i funksjonen som hotellsjef, kokk, servitør, sommelier, “værelsespike” og omviser rundt om på gårdstunet som består av intet mindre enn 17 tjærebredde og fredete hus fra 1500- til 1800-tallet.

Førsteinntrykket er fantastisk; det eneste som mangler i postkortet er kongen sjøl, i rød hermelinskappe og krone på hodet. Historien forteller at Per Spelmann bodde noen hundre meter ned i dalen, og det skulle ikke forundre oss om Espen Askeladd engang jobbet som gardsgutt her.

Røisheim er rett og slett det Freias melkesjokolade påberoper seg å være: Et lite stykke Norge – en av landets vakreste gårder i et av landets vakreste dalfører.

Røisheim 28 An

Historiske røtter

De eldste bygningene på Røisheim ble oppført på 1500-tallet, men selve gården har røtter helt tilbake til sent 1100-tall. I 1858 fikk Røisheim rettigheter som skysstasjon, til glede for alle som aktet seg den strevsomme veien over Sognefjellet. Og med det startet også en gryende turisme: Med god hjelp av engelske fjellvandrere “oppdaget” også vi nordmenn det fantastiske Jotunheimen, med Galdhøpiggen og Glittertind som majestetene i fjellmassivet. Og Røisheim var startpunktet for de fleste av turene inn i fjellheimen.

Bøverdal’n æ som bringsylvet på ei brur, sa’n gamlen på Røisheim.

Det er litt av en arv å forvalte. I Norge har vi en tendens til å la fredete bygninger være nettopp det; fredet. Ofte blir bygningene stående tomme, fordi eierne ikke kan drifte dem kommersielt. Dermed står de i fare for å forfalle grunnet dårlig vedlikehold, eller også brenne ned til grunnen fordi man ikke har brannsikret godt nok. Her er vi i Norge spesielt sårbare, fordi langt de fleste av våre kulturhistoriske bygninger er bygget av tre og ikke stein.

Røisheim (som ble fredet i 1923, som en av de første bygningene i landet) er et strålende eksempel på at kombinasjonen av entusiasme, historisk ansvar og kommersiell teft kan fungere utmerket i forvaltningen av vår kulturhistorie.

De gode hjelpere

For Askeladden har nok forlatt Røisheim, men stedet er slett ikke uten gode hjelpere. I dag eies gården av Røisheim Eiendom AS, mens driften er lagt til datterselskapet Røisheim Hotell AS.

– Vi har interesse av å ta vare på stedet, forklarer Arild Orgland, styreleder i Røisheim Eiendom og representant for majoritetseieren. Som til daglig driver med helt andre ting innen finans, men som sammen med sin kone Karin (som er styreleder i Røisheim Hotell) har engasjert seg i bevaringen av Røisheim.

– Stedet har jo ikke noe potensiale til å bli veldig lønnsomt. Men hvis det kan betale seg selv, er vi veldig fornøyd. Det er hyggelig om Røisheim kan leve videre på dagens premisser, sier han.

Og de er på rett vei. For med ansettelsen av den beste hjelperen av dem alle, Erik Teigum, peker pilene nå stødig oppover.

– Det er knallhardt arbeid, men en herlig utfordring, roper Erik, i fullt firsprang mellom kjøkkenet og bookingtelefonen i resepsjonen.

Erik Teigum (45) kommer opprinnelig fra nabobygda Skjåk, og er utdannet kokk og lærer i ernæring, helse og miljø. Han har blant annet jobbet som kokk, servitør, kjøkkensjef og hovmester på Bølgen og Moi i Oslo, og ble hentet hjem til bygda og Røisheim i 2013.

Med ansettelsen av den beste hjelperen av dem alle, Erik Teigum, peker pilene nå stødig oppover.

Med ansettelsen av den beste hjelperen av dem alle, Erik Teigum, peker pilene nå stødig oppover.

Også for lokalbefolkningen

Røisheim holder åpent fra 1. mai til 29. september, noe ikke minst Erik Teigum er glad for.

– Jeg har jo ikke en time ledig i hele sesongen, så om vinteren reiser jeg gjerne ut av landet og slapper av, innrømmer han.

For på Røisheim inneholder jobben som hotellsjef langt mer enn bare å delegere arbeid til hotellets ulike avdelinger. Erik er Røisheim, i de aller fleste funksjoner. Men også han har gode hjelpere i form av slekt og venner fra Skjåk og Lom, som stiller opp i ulike driftsfunksjoner i travle perioder.

Og travelt er det blitt, etter at et par viktige forandringer er gjort etter Eriks ansettelse.

– Tidligere var det for eksempel slik at kun hotellets gjester hadde adgang til restauranten på Røisheim. Dette har vi gått bort fra, slik at også andre turister og ikke minst lokalbefolkningen i Lom og Skjåk er hjertelig velkommen til å spise her, forteller han.

Med dette oppnådde man to ting: Økt omsetning, men også økt kjennskap blant lokalbefolkningen.

– Mange av de som nå er regelmessige gjester i restauranten hadde faktisk aldri satt sin fot på Røisheim før, og det er jo en skam, mener Erik.

Hovmester Erik forsvinner ut på kjøkkenet, etter først å ha servert oss en utmerket gewurztraminer mens vi venter på middagen. Servitør Erik serverer oss en fabelaktig treretters, tuftet på lokale ingredienser. Sommelier Erik velger ut perfekte viner til forrett og hovedrett, og når det endelig er tid for kaffe vi bare tilkalle kokken for å rose et måltid vi vil huske i mange år fremover.

Kokken Erik kommer ut og mottar vår hyllest.

Den er ham vel fortjent.

[metaslider id=1910]

Kategori
NorgeReportasjer

RELATED BY