På kryss i Kroatias skjærgård

<h1><strong>REIS fører loggbok på seiltur i en av verdens mest egenartede skjærgårder.</strong></h1>...

 

 

seil.jpg36 grader nord, 48 grader vest, Murter

En sky av fugler følger oss et stykke ut fra havnen. De glideflyr i oppdriften, og undersiden av deres hvite kropper farges gule i morgensolen. En frisk mistralvind rykker i storseil og fokk og gir båten et puff, som løfter den over bølgekammene og får den nesten til å flate ut. Når vi endrer kurs presser vinden båten hardt ned i plan. Vannet skyller over bord og pisker oss i ansiktet. Adriaterhavet viser sitt sanne jeg.

NOEN TIMER SENERE er scenariet forandret. Adrian, som på latin betyr ”mørkt”, har fått sin betydning bekreftet. Det store blå er forandret til et kullsvart og ugjestmildt inferno. For seileren er likevel opplevelsen tveegget. Farten og kampen mot elementene gir et adrenalinkick som skjerper konsentrasjonen. Den tiltagende vinden og den dårlige sikten gjør plutselig de lettseilte farvannene til en utfordring. Men for dem som har innstilt seg på å ligge på dekk og sole seg mens båten glir rolig over et turkisblått hav, kunne starten på seilferien vært bedre. Forutsetningene og forberedelsene har vært perfekte. Min drøm om å få seile i dette klassiske og vakre farvannet blant Kornatiskjærgårdens mylder av øyer i en 40-fots båt har endelig gått i oppfyllelse. Vi tar ut kompasskurs mot øya Primosten for å søke ly og havn. Båten stuper ned i bølgedalene og vannet spruter om bord. – Samo malo, ta det rolig, ingen fare, gjentar skipperen med jevne mellomrom som et mantra for å spre ro blant oss i besetningen.

VÅR KROATISKE KAPTEIN Zeljko Jerat utstråler fullstendig trygghet, trass sitt bohemaktige utstråling. Denne situasjonen er han vel fortrolig med. Havet har vært hjemmet hans i store deler av hans liv. Som liten fulgte han sin far og onkel på deres daglige fisketurer i skjærgården. Litt senere begynte han å jobbe som båtbygger på et av Murters verft, øya der han vokste opp. Etter Balkankrigen ble det jobb som båtutleier ved marinaen Hramina på den samme øya, noen mil nordvest for byen Sibenik. I dag eier han fortsatt en klassisk latinrigget fiskebåt, leut, og han har seilt både den og den litt større, gajetan, i de årlige konkurransene for klassiske trebåter i Kornatiskjærgården. – Mange sier det er lettseilt her, noe som er delvis sant. Nesten ingen grunner eller farlige skjær, men været kan være lunefullt og skape en del vansker for den uerfarne, sier Zeljko, og peker opp mot en av øyenes fjellbelagte nordside, som vi nå passerer.

50 grader nord, 43 grader vest, Zarin

Avskallet, karrig og naken brer Kornatiskjærgården seg ut mellom byene Split og Zadar. Symmetrisk stiger myke kalksteinsøyer opp av havet, som perlekjeder i lag på lag utenfor hverandre. Dette er Kroatias mest besøkte region, som under Balkankrigen på 1990- tallet ble strippet helt for turister. Men som nå igjen er tilbake som turistland. Den adriatiske kulturen blandes på en attraktiv måte med den italienske.

seil2.jpgFØR STORMEN OG uværet tok oss igjen, lå vi noen timer til kai på øya Zlarin, et beskjedent lite sted der livet går sin langsomme gang. For noen generasjoner siden var dette en livlig tumleplass for fiskere, som forsørget seg ved å hente opp vaskesvamper og koraller fra sjøbunnen. I dag sitter det for det meste gamle menn og spiller brettspill på noen av landsbyens beste restaurantverandaer, mens de venter på bevegelse fra turistbåter som ligger fortøyd.

NÅ BEFINNER VI oss et sted mellom Zlarin og Primosten i kamp med elementene. Den gråsvarte himmelen senker seg ned mot havet til de går i ett med hverandre. Kompasset viser 132 grader sydvest, og der et sted skal havnen Kremik ligge. 57 grader nord, 35 grader vest, Primosten Mens tordenskrallene buldrer og lynet lyser opp det trange anløpet, glir vi endelig inn mot Kremiks marina. Den pittoreske gamle fiskerlandsbyen Primosten er en øy, men har i dag forbindelse til fastlandet. Byen hadde før den siste Balkankrigen 3000 innbyggere. I dag bor det kun 500 her. De fleste serberne har dratt. Langs trange smug og utskytende fjellvegger ligger de små steinhusene med skifertak, omkranset av små vinranker i skråningene ned mot havet. Her produseres en av Kroatias mest kjente viner, Babic. Etter en dag med tøff seiling i røft vær er det en herlig følelse å sette seg inn på marinaens restaurant, og bli servert grillet fisk og sjøkreps akkompagnert av den lokale hvitvinen Grâse. Som aperitiff byr innehaveren på et varmende glass av det berømte kroatiske plommebrennevinet sljivovica.

DEN 170 MIL lange kysten med over tusen øyer er en seileopplevelse uten sidestykke i verden. Øyene ligger i doble og tredoble rader med beskyttende bukter innenfor. Kornatiøyene er en av verdens mest egenartede skjærgårder; 125 karrige øyer av lys kalkstein med myke, bølgende linjespill. Her brytes stillheten kun av vindens sus og bølgeskvulp, og av og til noen bråkete sauer. Hele øygruppen er 35 kilometer lang og 13 kilometer bred og beskrives som nasjonalpark 1980. I nasjonalparken er det forbudt å plukke med seg planter, drepe eller forstyrre dyrene, skape uorden på stranden og tenne bål. Som seiler er det derfor viktig å finne ut hvor natthavnene ligger, ettersom man ikke får lov til å legge til hvor som helst. Den faste bebyggelsen har opphørt fullstendig. Men i sommerhalvåret flytter innbyggerne fra Murter og Dugi Otok, som i generasjoner har besittet eiendom og hus på øyene, ut hit og leier ut rom til seilende turister. Mange driver dessuten restauranter i viker og havner. Det er dette som er den store sjarmen med å seile i Kroatia. – Vi beholder naturen som den er og utnytter den ikke slik spanjolene, grekerne og italienerne gjør, sier Zeljko.

49 grader nord, 55 grader vest, Skradin

Elven Krka er bred ved Sibenik, men smalner jo lenger nord man kommer. Etter noen sjømil glir vi gjennom et dypt sund med høye fjell på hver side av båten. Vinden er lunefull og sveiper ned duften av pinje og kvae. Plutselig blir elven igjen bred og det kjennes som om vi er ute på åpent hav før vi kommer frem til landsbyen Skradin. Krka har sine kildestrømmer ved foten av Dinariskafjellene, sju mil inn i landet. Det største av Krkas sju fossefall ligger fem kilometer nord for Skradin og er en mektig opplevelse. I morgensola får fossefallet et trolsk, nesten overjordisk uttrykk. Nedenfor den første fossen ser jeg en familie som vasser. Fuktigheten og vanndampen forsterker duften av pinje. Når jeg går gjennom skogen ute ved fossefallene tetner trærne seg til som en mur foran meg. Jeg hører drønnene fra vannmassene, men ser ingenting. Under føttene brer mosen seg ut og på den opptrampede stien ligger lag på lag med granbar som minner om et mykt teppe. Det er svalt og luften jeg puster inn kommer fra både løvverket og forråtnede planter og trær. Dagen derpå blir det en heller makelig seilas tilbake ut i havet mot Vodice og videre ut mot øya Kornat.

seil4.jpg19 grader nord, 48 gr

RELATERTE ARTIKLER

Ny digital utgave av REIS ute nå!

Under pandemien utgis den digitale utgaven av REIS helt gratis! Drøm deg bort, og få med deg inspirasjon...

Top Mobile Casino Games

De beste casinospill på mobil

Hvorfor Ungarn?

I løpet av de siste årene har antall turister til Ungarn vokst fra hele verden, med Budapest som...

Avslappet og legendarisk-The Florida Keys & Key West

Florida Keys, USAs sørligste øyrekke, kjennetegnes ved et mildt, subtropisk klima, spektakulær naturlig skjønnhet og en unik, avslappet...

Nye råd om innenlandsreiser – dette dekker reiseforsikringen

Myndighetene råder nå folk til å unngå unødvendige reiser innenlands. Reiseforsikringen til Fremtind dekker avbestillinger av innenlandsreiser, foreløpig...

Endeløs gresk sommer

Athens og de Argosaroniske øyers skjulte skatter

Kategori
AnnonsørinnholdHellas