TETT PÅ: Noen ganger stryker de nærmere 40 skipene som daglig trafikkerer Panama-kanalen tett på naturen rundt.

Kanalen som forandret Amerika

av , .

For hundre år siden sto et av vår tids mest imponerende byggverk ferdig. Det gikk likevel 85 år før Panamakanalen kom på innbyggernes hender. Det har skapt et reisemål helt utenom det vanlige.

Hvorfor Panama? Bestefar kom ned hit for å bygge Panama-kanalen, og dro aldri hjem igjen, sier Wilford Lamastus der vi sitter på kafeen hans og skuer ut over ruinene av Club de Clases y Tropas på andre siden av gata.

Nattklubben i hjertet av Casco Viejo – Panama Citys gamleby – var Manuel Noriegas favorittsted. I dag er bare skallet tilbake. Den beryktede diktatoren ble hentet ut av Panama med amerikansk makt, og store deler av gamlebyen ble rammet da USAs militære overmakt dro inn i landet for å hente ham.

– Det sies at det skal bli hotell der, det er gode tider i Panama, sier kaffedyrkeren og kaféeieren ivrig før han viser oss rundt i sin lille kafé.

På de 15 årene som har gått siden USA overlot eierskapet og styringen av kanalen til Panama, har landet på forbløffende vis utviklet seg til å bli et av Latin-Amerikas mest spennende reisemål.

Månelanding

Det solide oppsvinget i økonomien skyldes i stor grad at den menneskeskapte vannveien, som deler to kontinenter, og samtidig knytter to verdenshav sammen, endelig er på lokale hender.

– Panamakanalen har ikke bare beriket landet vårt, men store deler av ”den nye verden”, som historikeren Carlos Herrera ved Kanalmuseet forklarer, og tenker ikke minst på USA. Kanalen – også omtalt som verdens 8. underverk – bidro for alvor til å sette fart påDet var en gammel drøm som i oppfyllelse daart pådeler av “en analen, som deler to kontinenter, men som samtidig knytter to verd USAs vestkyst.

På de 15 årene som har gått siden USA overlot eierskapet og styringen av kanalen til Panama, har landet på forbløffende vis utviklet seg til å bli et av Latin-Amerikas mest spennende reisemål.

En gammel drøm ble virkelig da den åtti kilometer lange vannveien ble åpnet. Helt fra begynnelsen av 1600-tallet hadde spanjolene lekt med ideen om en snarvei til Stillehavet, men det skulle gå mer enn 200 år før landet med fransk hjelp startet det enorme utgravingsprosjektet.

– Selv om Frankrike hadde erfaring med kanalbygging, blant annet fra Suez, mislyktes de totalt, forklarer Beny Wilson når vi dagen etter treffet hos Wilford besøker Miraflores-slusene like nord for Panama City. Fra øverste observasjonsdekk har besøkende flott utsyn over trafikken gjennom slusene nedenfor. Et interessant museum, som forteller inngående om det krevende arbeidet med kanalen, og et par restauranter, hører også med. Noen kilometer mot sør svever den mektige Puente de las Américas-hengebroen i morgendisen. Inntil 2004 var dette den eneste farbare forbindelseslinjen mellom Nord- og Sør-Amerika.

– Ferdigstillelsen av kanalen kan sammenlignes med månelandingen 50 år senere, mener Beny, og mange vil gi ham rett i det.

Panamakanalen var ikke bare en revolusjon for handelen mellom kontinentene, den var i tillegg et nærmest usannsynlige teknologisk gjennombrudd.

Døde som fluer

Så tidlig som i 1534 ble det snakket om en skipskanal gjennom Panama. Det var imperialistiske, militære og ikke minst økonomiske grunner til at spanjolene ønsket å forkorte sjøreisen til og fra de nye koloniene. Panama City var den gang en viktig transitthavn for transporten av de enorme skattene Det spanske imperiet tilranet seg fra Inka-riket i sør. En annen vesentlig grunn for kanalen var å gi en taktisk militær grense mot portugiserne.

Det var imidlertid gullrushet i California på midten av 1800-tallet, og den påfølgende eksplosive trafikken over Panamaeidet, som fremskyndet planene om vannbåren transport. Toglinjen over landtungen var ikke nok.

– Panamakanalen har ikke bare beriket landet vårt, men store deler av  den nye verden.

De franske ingeniørenes fremstøt ble som nevnt en total fiasko, først og fremst på grunn av sykdommer av episke dimensjoner. Kanalen går gjennom store områder med uberørt regnskog, der malariamyggen fikk fritt spillerom med de titusenvis av arbeidere som svermet som maur i det enorme anleggsområdet.

– De ante ikke at spesielt myggen der overførte dødelige sykdommer som malaria og gulfeber, forklarer Beny.

Sannheten ble holdt skjult for den franske offentligheten, ikke minst for å sikre rekrutteringen til arbeidet. I lengden var det likevel uholdbart å drive regelrett folkemord på arbeiderne, og i 1889 kastet franskmennene inn håndkleet.

Da hadde – etter forsiktige anslag – mer enn 25 000 arbeidere strøket med.

Heleid av Panama

I skumringen er det noe spøkelsesaktig med den nærmere 150 meter lange kjemikalietankeren Chemroad Dita, som sakte siger innover kanalmunningen. Rundt oss kvitrer fuglene ivrig, en tukan roper ut sin melankoli over hodene våre, mens et par joggere langer ut langs sykkelstien som løper parallelt sørover langs den mer enn fem kilometer lange og populære Causeway de Amador – bygget av overskuddsmasse fra kanalen.

Vannet kruser så vidt foran baugen på skipet. I vest glitrer skyskraperne i Panama City – av fattigfolket i Casco Viejo bare omtalt som ”kokaintårnene”.

– Da amerikanerne overtok ble det fart i sakene, fortsetter Beny når vi senere på kvelden sitter på en av de mange utendørsrestaurantene på Isla Naos – den første av de fire populære øyene i enden av Amador-veibanen.

I vest glitrer skyskraperne i Panama City – av fattigfolket i Casco Viejo bare omtalt som kokaintårnene.

Lenge så de derimot igjennom fingrene med at Panama ble en transitthavn for den omfattende kokainhandelen i regionen.

På den tiden arbeidet USA med å igangsette et lignende kanalprosjekt gjennom Nicaragua. Omfattende lobbyvirksomhet fikk imidlertid amerikanerne til å overta etter franskmennene. De fikk kontroll på de helsemessige utfordringene, og sluttførte prosjektet i løpet av knappe ti år.

– Samtidig ble Panama en selvstendig nasjon (fra Columbia), men under amerikansk kontroll, forklarer Beny, som mener den egentlig uavhengighetsdagen er 31. desember 1999. Det var dagen da Panama overtok både eierskap og full råderett over kanalen. Noriega var borte, og kokainbaronene hadde i stor grad gått over i legitim virksomhet,

– Det var en viss motstand da det i 2006 ble vedtatt å utvide kanalen, ikke minst med tanke på det enorme, men skjøre mangfoldet av fugler og andre dyr i regnskogen langs kanalbredden. Samtidig er dette landets desidert viktigste inntektskilde. At 80 prosent stemte for å bygge ut sier noe om den betydningen den har for oss, sier Beny.

At mer enn halvparten av landets inntekter kommer fra kanalen var utvilsomt tungen på vektskålen da 3,5 millioner innbyggere ga sitt besyv. En ny ”månelanding” i Panama er på gang.

Siste artikler