Great Ocean Road

<p>I Australias sørøstlige hjørne finner vi The Great Ocean Road, en av de mektigste veistrekninger i denne del av verden. 27 mil med klippformasjoner, fossefall, surfesteder og et dyreliv...

Postkort fra vannveien

Ti mil sør for Melbourne er vi endelig ute av storbyens tilsynelatende endeløse rekke av forsteder. Her begynner den for alvor, B100 eller The Great Ocean Road, som følger delstaten Victorias kyststripe fra Torquay gjennom et av Australias mest spektakulære landskap.

 

Surfemekka

Stedsnavnet Torquay er naturligvis lånt fra badebyen på Englands sydkyst, trolig mest kjent for Hotell i særklasse med John Cleese i rollen som Basil Fawlty. Australias Torquay gjør krav på en ganske annen berømmelse. Dette er hovedstaden i Australias surfeindustri og fødestedet for ikoniserte varemerker som Rip Curl og Quiksilver. Begge ble etablert i 1969, hvilket er ganske lenge siden når vi vet at vi befinner oss i et land hvor en bygning fra 1800-tallet er en severdighet i seg selv. Det historiske perspektivet er kort i Australia, dvs. det hvite historiske perspektivet. Aboriginerne hadde levd her i minst 40 000 år da begynnelsen til slutten for deres kultur kom i form av et par skipslaster med deporterte briter i 1788. Et tiår tidligere hadde James Cook som første europeer bevitnet hvordan unge polynesiske menn på Sandwichøyene, senere Hawaii, moret seg med å stå på brett mens de red på bølgene.

I dag ligger aftersurf-klubbene og kaffebarene tett i tett gjennom Torquays gater mens vi er på vei til Bells Beach, den legendariske stranden der Rip Curl Pro skiller klinten fra hveten ved påsketider hvert år. Bølgene kommer som regel i grupper på seks, forklarer Ben, en grafisk designer, tobarnsfar og surfer siden 6-årsalderen. Nå har han endelig flyttet fra Melbourne for å egne til det han liker aller best, og er et levende bevis på at surfekulturen tiltrekker seg langt flere enn skoletapere og strandbums.

 

Krever fortsatt ofre

Akkurat i dag er havet ganske rolig, men likevel er det mange surfere på plass. Og stranden er virkelig noe helt for seg selv. Frihetsfølelsen som havet lokker med er det som framfor alt hersker her, selv om strandens berømmelse som surfeparadis er forholdsvis ny. Først med gjennombruddet for den såkalte fritiden ble den lekeplass og utfluktsmål, før det var Bells Beach bare en grense mot det skremmende ukjente og kanskje til og med døden. Død i form av drepende bølger eller like drepende soldater fra fremmede land.  De drepende bølgene herjer fremdeles med jevne mellomrom. Både de og forræderiske understrømmer krever sine ofre også i våre dager.

Etter at vi har passert lille Anglesea begynner veien å smyge seg av gårde helt nede ved kysten. I dag er det ganske langt mellom turistene, men når australierne har sin juleferie midt på sommeren er det stappfullt med mennesker overalt. Det var også her, som hjemvendte soldater fra 1.verdenskrig, arbeidere ved hjelp av hakker og spader bygget veien videre mot Apollo Bay mellom 1919 og 1932. Tidligere hadde Apollo Bay bare kunnet nås med båt, men nå suser bilene fram gjennom de spektakulære klippene på vei mot paradiset.

 

Karrig landskap

Great Ocean Road lever opp til sitt navn, en mer enn 270 kilometer lang strekning av riksvei B100 mellom Torquay og Warrnambool. For de enda mer eventyrlystne fins også The Great Ocean Walk på 91 kilometer, for ikke å snakke om The Great South West Walk på 250 kilometer. En stor del av kysten omfattes av nasjonalparken Great Otway med fossefall og trolske vann i eukalyptus og pinjeskoger bebodd av koalabjørner og fugler i alle regnbuens farger.

Den langvarige tørken i hva som allerede er verdens tørreste land er en trussel mot alt levende i bushen, og det største marerittet av dem alle er de stadig tilbakevendende skog- og gressbrannene. I brosjyren ”Fire Ready” får Victorias innbyggere instruksjoner om hva man skal gjøre om ilden nærmer seg huset eller om man befinner seg ute på veien. Og dette er ramme alvor, bare i 2009 døde 250 mennesker i de fryktelige brannene.

”Arrive alive – not dead on time” oppfordrer skiltet langs veien, og vi finner da heller ingen grunn til å haste gjennom et så vakkert kystlandskap som dette. I Lorne omkranses hovedgaten av butikker, restauranter og fish’n’chips-steder. Stranden er bred og familievennlig og etter størrelsen på fritidsboligene å dømme er dette et populært sted for de rike og berømte. Bare 1000 innbyggere i vinterhalvåret, men i høysesongen virker det omtrent som om halve Melbourne ferierer i Lorne.

 

Uformelle og godlynte

En saftig haiburger viser seg å være et godt lunsjvalg på uteserveringen. Mange gjester glefser i seg pommes frites fra emballasje på størrelse med de bøttene man får servert popcorn på kino av. Nede på stranden sitter en kvinne og mater måker så det ligner en scene fra Hitchcocks ”Fuglene”, mens livreddere gjør klar sin gummibåt og strandteltene rykker i vinden. Med tanke på solens intensitet og landets skremmende hudkreftstatistikk er det overraskende mange som steker seg under den skyfri himmelen. Lengselen etter skjønnhet synes å overgå frykten for kreftens klamme grep.

Eller kanskje svaret er ”no worries”? Det er liksom noe bekymringløst og godlynt over aussienes fremtoning, sosiale og uformelle som de er, også overfor turister. Det understrekes gjerne av de svært så ofte brukte ”mate”, men glem ikke at avhengig av sammenheng og tone kan ordet også være en trussel. Under det uformelle ligger kunnskapen om hvem som har makten. Og ikke minst mellom ulike grupper av australiere kan statusskillene være sylskarpe.

 

Sjarmerende Apollo Bay

På aftersurf-baren i Apollo Bay, der vi tilbringer kvelden, trekkes man inn i et ganske så hardbarket, men likevel trivelig fellesskap. Med kombinasjonen levende fiskerlandsby, feriested og surfeeldorado er det ikke umulig at Apollo Bay er den aller mest sjarmerende av alle småbyene langs kysten. Her kan man handle nyfanget laks, tunfisk og gigantiske hummere i den lokale Coop-butikken mens brettsurferne flyr over bølgene et steinkast unna.

Noen øl senere har månen kommet opp over havet og vi kommer inn på noen tidligere reiser i dette veldige landet.

– Queensland?, glefser Mick over bordet. – Folk der oppe er noen bloody rednecks!

Dagen etter er morgentåken i ferd med å oppløses over Lake Elizabeth, sjøen i eukalyptusskogen som ble skapt av en oversvømmelse på 1950-tallet og fremdeles prydes av druknede trær fra 60 år tilbake.  Fra skogen hører vi de merkeligste lyder, og deler av landskapet flytter tankene til forhistorisk tid. Men så fins det da også fossiler her etter platypuslignende dyr som er 110 millioner år gamle. Dyret fantes bare i østre Australia og på Tasmania, og det er lett å skjønne at de britiske vitenskapsmenn i London som på 1700-tallet fikk de første beskrivelsene trodde at det hele var en bløff.

 

Tasmanske østers

På andre siden av Cape Otway venter the Shipwreck Coast, et navn som ikke overlater mye til fantasien. Her er havet på sitt mest lumske og har slukt hundretalls fartøy gjennom årenes løp. Det mest omtalte forliset var tremastede Loch Ards som gikk under i 1878 ved Phillip Island etter en tre måneder lang seilas fra England. Bare to personer overlevde. I disse farvannene blir kysten nærmest en mektig vegg av kalkstein. Vi ferdes langs et platå og når snart Great Ocean Roads største turistmagnet, ”De tolv apostlene”. Disse gigantiske klippeformasjonene utgjør Twelve Apostles Marine National Park og er et nærmest uvirkelig syn, ikke minst fra luften. Og fugleperspektivet lokker mange til å ta en av helikopterturene som tilbys besøkende.

Vi avrunder dagens program i den lille fiskerlandsbyen Port Campbell, en nesten overdrevet pittoresk idyll beliggende innerst i en dyp bukt og nærmest skåret ut i de bratte klippene omkring. På Waves spiser vi tasmanske østers og lurer på om vi skal bli her og slappe av en dag ekstra eller fortsette langs den ville kysten mot Port Fairy. Vi vet at det venter noe nytt rundt hver eneste sving og tenker at de som anser at det eneste man får ut av reise er tapte illusjoner, høyst sannsynlig aldri har ferdes lang

RELATERTE ARTIKLER

Estepona – pris redusert fra € 2.050.000!

Til salgs: Nydelig penthouse med panoramautsikt i Esteponas mest eksklusive beachfront-bebyggelse!

Geilos best bevarte hemmelighet

I skyggen av gigantene Bardøla, Vestlia og Dr Holms Hotell ligger Geilo Mountain Lodge som en av Geilos...

Hellas: Naturlig skjønnhet og uvanlig dyreliv

Fra det pittoreske og vakre landskapet i Thrace til de dramatiske kløftene i Zakynthos – Hellas byr på...

REIS utgave 4/2020 gratis tilgjengelig nå!

Tips for fantastiske steder i Norge du kan besøke i høstferien – og inspirasjon for reiser ut av...

Pikk & pakk i Pompeii

Jeg har gledet meg til dette i en mannsalder, men må innrømme at opplevelsen tar en uventet retning:...

HELSE & VELVÆRE – SPA – THERMISKE KILDER

Velvære gjelder ikke bare psykisk helse. Det er en generell følelse, en indre glød av helse, kraft og...

Kategori
AnnonsørinnholdHellas