En kaffereise verden rundt

<p>Glad i kaffe? Reis dit kaffen gror, til Latin-Amerika, Sør-Asia og Afrika. Eller kanskje til Trondheim…?</p>...

Kaffe fikk sitt første europeiske navn av italienerne på 1500-tallet,– caffè,– som er en variant av det tyrkiske kahve. De hadde igjen fått navnet fra det arabiske qahwah, som enten referer til qahhwat al-bun, som betyr bønnens vin, eller det å ikke være sulten, ettersom kaffe ble sagt å være mettende. Men hadde araberne fått ordet fra etiopierne? Grunnen til at de lærde strides, er at kaffe på det etiopiske språket shoa er bûn, og ikke noe som ligner på kaffe. Derimot ser ordet bønne ut til å spille en viss rolle.

Varme land

Legg merke til at vi allerede nå har begynt å reise, fra Italia til Etiopia via Tyrkia og Arabia. Å reise for å bli bedre kjent med kaffen kan legge grunnlaget for mange spennende turer. Kaffe dyrkes i 70 land rundt om i verden, med tyngdepunkt i Brasil, Vietnam, Colombia, Indonesia og Etiopia – varme land i nærheten av ekvator.

Gode steder å reise til for en varmehungrig nordbo. Ikke minst også fordi vi er så usedvanlig glade i kaffe her til lands. Bare finnene drikker mer enn oss per innbygger. Og vi har tradisjoner. Allerede i 1858 ble det i Romsdal klaget over «en overvættes Nydelse af Kaffe», mens det på Sørlandet året etter ble observert at kaffe «for Mange er en saadan Nødvendighed, at de heller undvære andre mere nærende Madvarer for at kunne forskaffe sig samme». Fra Oppland ble det samme år meldt at «Kaffeforbruget angives at være steget tildels til en utrolig Grad».

Disse opplysningene stammer fra medisinalberetninger gjengitt av Statistisk sentralbyrå. Samme byrå kan også opplyse om at Norge i 2010 importerte 40 196 809 kilo kaffe. Med andre ord: Det er mange av oss som vil kunne være interessert i å se nærmere på hvor kaffen kommer fra.

Sort brygg

Legenden vil ha det til at den etiopiske gjeteren Kaldi var den første som drakk kaffe. En gang på 800-tallet skal han ha oppdaget at geitene oppførte seg merkelig og ikke fikk sove om kvelden etter å spist en plante med røde bær. Han tok med seg bærene til en muslimsk sufimunk. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våkne under bønnestundene, men ikke nå lenger.

Det er umulig å vite om historien er sann, men det som er sant, er at nettopp sufimunker i Jemen, som ligger rett over Rødehavet for Etiopia, var de første vi vet om som med sikkerhet drakk kaffe. Det var på midten av 1400-tallet. Derfra spredte drikken seg videre nordover på Den arabiske halvøy, og fra havnebyen Mokka til Egypt og resten av det nordlige Afrika. På 1500-tallet hadde kaffen nådd også Tyrkia og Persia (Iran).Noen sier verdens første kaffehus ble åpnet i Damaskus i 1530, andre at det skjedde i Istanbul i 1554.

Den tyske botanisten Leonard Rauwolf fikk servert kaffe i Aleppo, Syria, i 1573, og ble den første europeeren som beskrev kaffe. Han kalte det chaube, og skrev: «Et brygg sort som blekk, gunstig mot mange sykdommer, særlig de som oppstår i magen. De som bruker den drikker den om morgenen, ganske enkelt, fra en porselenskopp som sendes rundt mens alle tar en slurk. Den består av vann og frukten fra en busk som heter bunnu.» Ikke lenge etter begynte Venezia å importere kaffe,og salget tok av etter at pave Clemens VII i 1600 avgjorde at det var greit for katolikker å drikke «den muslimske drikken» kaffe. I Venezia åpnet Europas første kaffehus i 1645.

Til Norge skal den første kaffen ha kommet i 1674, men var lenge så dyr at den ikke fikk gjennomslag før importtollen ble redusert i 1839. Da ble den til gjengjeld en folkedrikk.I 1959 dukket det opp en espressomaskin på varemagasinet Steen & Strøm i Oslo, og siden 1994, da Kaffebrenneriet åpnet sin første filial på Bislett i Oslo, har kaffebarene tatt helt av. Oslo gikk fra null til hundre kaffebarer på ti år.

Spesialiteter

Kaffens globale utbredelse har naturlig nok ført til et rikt mangfold i måter å tilberede den på. Grunnprinsippet er imidlertid det samme overalt: Malte kaffebønner og varmt vann.

Reisende i Midt-Østen har garantert drukket tyrkisk kaffe. Bønnene males til det finest mulige pulver, og legges deretter i vann som bare nesten når kokepunktet når det varmes opp gjerne to og tre ganger. Resultatet gir en liten kopp med veldig sterk kaffe, med skum på toppen og et lag med kaffepulver på bunnen. Jo mer skum, jo bedre kaffe. Den har fire søthetsgrader, fra ikke noe sukker til ganske mye.

I Wien står café mélange ofte på menyen. Det er sort kaffe blandet med eller dekket av pisket krem.

Yuanyang er populært i Hong Kong, og består av kaffe iblandet te med melk. Navnet henspiller på to ulike ting som møtes.

Espresso er blitt en italiensk spesialitet, men den første espressomaskinen – en maskin som presset det varme vannet gjennom kaffen med damp i stedet for å bare la det renne – ble funnet opp av franske Louis Bernard Rabaut i London, 1822. Derimot var det to italienere, Angelo Moriondo i 1884 og Luigi Bezzera i 1901, som perfeksjonerte og populariserte den. Espressoen er også basis for de fleste kaffedrikker, som caffè latte, cappuccino, americano, cortado og mochaccino.

Ca phe sua da er en vietnamesisk spesialitet. Direkte oversatt betyr det «frossen melkekaffe», og den består av sort kaffe iblandet halvparten så mye av kondensert melk. Helles over is.

Irland har gitt oss Irish coffee: Kaffe med whisky og krem, gjerne iblandet sukker.

Dermed er vi over på kaffe og alkohol. Mange land har sine egne variasjoner av disse. English coffee er, ikke overraskende, kaffe og gin, den islandske prestekaffen blandes med brennivín, Jamaican coffee blandes selvfølgelig med rom, karibiske Tia Maria er en blanding av kaffe, rom, vanilje og sukker, russisk kaffe blandes med vodka, kaffe i Sevilla blandes med Cointreau, italienske caffè corretto er espresso med grappa, brandy eller sambuca, mens man i Norge gjerne tar litt himkok i kaffen. Resultatet er kjent som karsk.

Til Brasil

Så langt drikken. Hva med selve plantene, busken coffea? Hvordan spredte dyrkingen seg? De første buskene utenfor Etiopia ble dyrket i Jemen. Derfra var det sufien Baba Budan i 1670 smuglet med seg rå kaffebønner til India ved å binde dem fast til brystet. Før den tid hadde all den eksporterte kaffen vært kokt. De første plantene fra Budans bønner ble dyrket i Mysore i det sørvestlige India.

Tidlig på 1700-tallet tok nederlenderne med seg planten til Java og Sri Lanka. Den første lasten javanesisk kaffe kom til Nederland i 1711.

Den franske sjøoffiseren Gabriel de Clieu fikk lenge æren for å ha bragt kaffeplanten til det amerikanske kontinentet, nærmere bestemt den karibiske øya Martinique, på 1720-tallet. Det er imidlertid dokumentert at de dyrket kaffe på den franske kolonien Saint-Dominguei 1715. I 1727 kom planten til Brasil, men det ble ikke fart på dyrkingen før etter at de ble uavhengige i 1822. Da ble store områder regnskog ryddet rundt Rio de Janeiro og São Paulo for å anlegge kaffeplantasjer. Så er da også Brasil verdens største i særklasse største kaffeprodusent.

Kategori
FOR SANSENEReportasjer

RELATED BY