Parga og vest-Hellas – pittoresk småbyidyll og svevende eleganse

For REIS-journalist Ylva Østvik er ikke året det samme uten minst et par besøk i Hellas. Nå gir hun REIS-leserne den komplette guide til Vest-Hellas og gir flere muligheten...
Utsikt fra borgen på toppen i Parga ned mot lagunen, havna og bystranden.

Når du flybåren ankommer Epirusregionen med sitt omkransende øyrike, er det både i bokstavelig og overført betydning en ny verden som åpner seg både for epifytten og den opplyste pilegrim. Mens Aktionbukta og Nikopolis-monumentet rett øst for byen Parga på fastlandet er avgjørende grensesymboler for det gresk-romerske og kristne Europas fødsel og tilblivelse, er det i større grad den italienske innflytelsen som inspirerer og setter sitt preg på øyer som Korfu og Paxos. Og bare ørlite lenger nord tiltrekker Albania med sine langt mer eksotiske og delvis uberørte tradisjoner.

Fargerik historie og florerende samtid

En rask rundreise i Epirusområdet avslører fort at mange av byene og øyene i det Joniske hav bærer preg av å ha vært under stadig venetiansk kontroll, men i dagens lys fremstår dette som en berikelse mer enn noe annet. Det beste av det greske og det italienske veves sammen til en harmonisk helhet som har resultert i nydelig mat, vakker arkitektur og, ikke minst, et interessant historisk bakteppe.

Fra 1204 kontrollerte venetianerne Korfu og etter hvert samtlige av de joniske øyene, noe som pågikk i flere århundrer. Stedene har vært beleiret av både romere, briter, albanere, egyptere og franskmenn. Historien er ikke mindre fargerik – både Homer, Octavian (keiser Augustus), Kleopatra, Napoleon, Ali Pascha m.fl. har spilt sine roller i dette spektakulære dramaet. Her går greske oldtidsbyer med magiske opphavsmyter hånd i hånd med italienske piazzaer og urbane cocktailbarer, og skaper et sammensatt, og behagelig variert helhetsinntrykk. Her lokker i tillegg noen av de vakreste strendene i Middelhavet. Dette gir den perfekte kombinasjonsferien hvor både historien, samtiden, arkitekturen, naturen, det tradisjonelle og det urbane får plass.

Parga og Epirus Vi sirkler oss inn mot flyplassen i Preveza og setter kursen mot valfartssenteret Parga på fastlandet langs vest i Hellas. Det er tidlig september, og turistbestanden bestående primært av italienere, grekere og nordeuropeere er i ferd med å tynnes ut. De 2500 helårsboende kan skryte av å eie et kultursted med preg av både fordums storhet og vekslende okkupasjoner, med innslag av både venetiansk, britisk og tyrkisk innflytelse, men hvor det greske særpreget stadig dominerer.

En spasertur i Parga avslører fort et lite nettverk av gater og smug som gjennomvever landsbyen, der lokale håndverksprodukter tilbys den entusiastiske tilreisende i en svært så pittoresk ramme. Solnedgangen og et tidlig kveldsmåltid bak det venetianske slottet er et must, i et område med koselige tavernaer med god atmosfære, men som også gir muligheter for aktiviteter etter midnatt. Byen kan skilte med et uvanlig godt utvalg av mat- og drikketilbud,

tatt i betraktning dens relativt beskjedne størrelse. Parga kan sies å være en slags hybrid mellom det moderne, velfungerende turistmaskineriet og det tilbakelente landsbylivet. Flere av de største turoperatørene har ukentlige flyginger hit, men det ser ikke ut til å ha stor effekt på de gamle grekerne, der de sitter og spiller domino og backgammon.

Ved solnedgang er turen opp mot borgen og til den gamle bydelen vakker. Intime barer med oppdaterte menyer, trange trappesmug med små butikker og enda mindre gater som skrår ut på sidene, gamle damer som tisker og hvisker, og barn som leker gjemsel i det labyrintiske veisystemet. Man trenger ikke å bevege seg mer enn et par steinkast bort fra havnepromenaden for å oppleve en touch av det lokale livet. Området oppe ved borgen består av en håndfull restauranter med et noe mer gresk-tradisjonelt kjøkken enn vi finner ved marinaen.

Elvevandringen i det iskalde vannet i elven Acheron (Styx) er en helt spesiell opplevelse.

Den familiedrevne Sakis Taverna har plassert ut småbord i den smale brosteinsgaten, og hvert bord har kun en liten parafinlampe som lyskilde. Restauranten er tydeligvis populær, og ouzo er obligatorisk mens man venter på plass. Det er liten tvil om at menyen er gresk, her finnes favoritter som horiatiki, saganaki, tzatsiki, kleftiko og moussaka. En perfekt middag med ordentlig hjemmelaget gresk mat, og ikke minst en avslappet atmosfære som gir et godt utgangspunkt for fine samtaler og god stemning.

Jakten på udødelighet

Den første utfluktsdagen leier vi bil for å utforske de spennende områdene rundt Parga. Første stopp er Gliki, landsbyen hvor den mytiske elven Styx har sitt utspring rett fra fjellet. Mytene forteller oss at elven Acheron (kalt Styx i mytene) utgjorde grensen mellom jorden og underverdenen og var den vannbårne forbindelsen over til dødsriket. Her rodde ferjemannen Charon de dødes sjeler over Acherousia-sjøen til dødsguden Hades når tiden var inne. Og her kunne grekerne møte de avdødes sjeler i tempelet til Hades. Det er også i denne elven Achilles ble dyppet av sin mor for så å oppnå udødelighet (med unntak av hælen som moren holdt i). Myte eller ikke – Acheron er i virkeligheten en usedvanlig vakker elv som renner fra fjellene i Epirus og munner ut i havet ved byen Ammoudia.

Vi tar på oss badeskoene og begynner å vandre oppover elven. Vannet er isende kaldt, men om du takler frosne føtter (og etter hvert legger og lår), er turen oppover mot de vakre kulpene og små fossefallene likevel mer enn verdt ubehaget. Noen (blant annet undertegnede) bader til og med i det iskalde vannet i jakten på udødelighet. Acheron er tidvis helt krystallklar, og omsluttes av grønne trær og høye fjellvegger. Ta gjerne med telt og få

Meteoras spektakulære sandsteinformasjoner. Disse fjellene er opptil over 600 meter høye.

en uforglemmelig natt, omgitt av greske myter og til tider nesten tropisk vegetasjon. Heldigvis er ikke veien tilbake til sivilisasjonen eller en liten taverna særlig lang …

Nekromanteion – dødens orakel

Etter en kort kjøretur sørover stopper vi ved Nekromanteion. Ordet nekromanteion betyr død (nekro) tale (tei), og det var hit de troende kom for å snakke med sine avdøde forfedre. Det fantes mange orakler i det gamle Hellas, men Nekromanteion var faktisk det eneste dødsorakelet. Menneskene som reiste hit for å få svar fra de døde ble ofte værende i flere uker, og prosessen med å opprette kontakt innebar både hallusinogene stoffer, rituelle renselser og ofringer av ymse slag. I dag kan man besøke Nekromanteion og se på ruinene hvor oraklene satte de levende i kontakt med de døde, og det hersker fortsatt en mystisk stemning over stedet.

Et historisk seiersmonument

Turen går videre til enda et historisk område.

Nikopolis ble grunnlagt i av Octavian som senere ble kjent som keiser Augustus. Han planla og grunnla byen som et monument til ære for egen seier over Marcus Antonius og egypternes dronning Kleopatra i slaget ved Aktion. Denne kolonien ved det Joniske hav har siden kommet til å symbolisere den avgjørende konfrontasjonen i den romerske republikkens siste krig og dermed den endelige seier over rivalen Antonius og Kleopatra.

Plasseringen av byen ga kontroll over passasjen mellom det Joniske havet og Amvrakikos-gulfen og gjorde byen til et viktig handelssentrum. På et tidspunkt skal det ha bodd 30 000 innbyggere i byen, og de var med dette den største romerske bosetningen i Hellas, selv om det sies at de fleste av residentene kom hit under tvang

Korfu bys brede gater og varme husfasader.

. Ruinene av byen er spredt over et større område, men til gjengjeld er de fleste godt bevarte.

Munkemekka og tilfluktssted

Neste dag setter vi oss på nytt i bilen og stålsetter oss for det vi tror skal bli en strabasiøs kjøretur, denne gang til klosterkomplekset Meteora. Men den gang ei, ryktene om endeløse bilturer med hårnålssvinger i fjellsidene er heldigvis betydelig overdrevne, etter at den splitter nye motorveien nå mer enn halverer strabasene. Den 3 timers lange kjøreturen fra Parga til Meteora er fullt overkommelig for de fleste og anbefales på det varmeste.

Meteora er virkelig fantastisk, dette gudsforlatte stedet som troner over Kalambakaområdet. Her svever klosterbygningene uvirkelig og vaklende på hårreisende høye og spinkle klippeformasjoner, frittstående i det åpne rommet.

Meteora er både en severdighet uten motstykke og meditasjonens og askesens bokstavelige høyborg. De mer enn 1000 klippefjellene, med opp til 900 år gamle klosterbygninger, oser av stillhet og verdensfjern ensomhet. Disse enestående, fryktinngytende og nakne klippene, som oppsto for ca. 60 millioner år siden, fyller den tilreisende med både dyp eksistensiell uro og, ikke minst, ærefrykt for naturkreftene.

Her kan man velge mellom en god del klostre å besøke, for Meteora er et av de absolutt største

Nyfisket sverdfisk til middag. Nam!

og viktigste klosterkompleksene i gresk historie og samtid. I dag er seks klostre aktive, mens det skal ha vært bygget totalt 20 klostre siden munken Varlaam bygde det første i år 1350. Det høyest beliggende og mest imponerende er Metamorfeos-klostret som ligger på en klippe som rager 613 meter over havet. Her finnes et eldgammelt, håndsnekret og forgylt tempel, en igoumenisk trone og enestående veggmalerier med ortodoks ikonografi. Skjelettrester og relikvier etter hellige menn oppbevares også her, samt 600 antikvariske manuskripter, mange skrevet på papyrus.

Flere av klostrene er bebodde også i dag, og det hviler en helt spesiell stemning over det hele. Munker og katter tusler rundt mellom de små bygningene, og kirkeklokkene ringer utover i fjellandskapet. For den som virkelig trenger en stund med åndelig ro og pause fra hverdagen, ryktes det at man er velkommen til å bli værende her i en periode …

Joniske perler

Etter noen dager i Parga og Epirusprovinsen, vender vi blikket ut mot havet og bestemmer oss for å utforske øyriket. De Joniske øyer består av Korfu, Paxos, Lefkas, Ithaka, Kefalonia, Zakynthos og en rekke flere små øyer. Den aller beste måten å utforske disse på er ved seilbåt, men ikke alle har denne muligheten. Vi benytter oss derfor av de mange ferjene som går mellom øyene og starter ferden fra Igoumenitsa til Korfu.

Korfu – urbant og middelhavsk

Korfu er kjent for å være en av Hellas frodigste øyer, men skiller seg også ut på andre måter. Av alle de joniske øyene er Korfu kanskje den mest italienskpregede. I det vi entrer gamlebyen i hovedstaden ser vi at det italienske nærmest trumfer det greske, for de mange fortauskaféene og –restaurantene, med kremhvite duker og høystettede proseccoglass har for oss – i alle fall til nå – vært et heller ukjent syn i Hellas. Men Korfu by er ikke desto mindre forførende! Bygningene, de trange brosteinsgatene, de smale smugene med godt gjemte vinbarer og bistroer, de åpne torgene à la Villa Paradiso, og ikke minst de gode duftene, skaper et usedvanlig godt utgangspunkt for livsnytelse av ypperste klasse. Risotto, paella og moussaka serveres om hverandre, ledsaget av prosecco, ret

Antipaxos’ krystallklare turkise hav og spennende fjellformasjoner.

sina og lett perlende hvitvin. Korfu by er stedet for alle oss med en forkjærlighet for italienske storbyer, men som egentlig ikke liker at de er så store, når det kommer til stykket.

Også britene og franskmennene har satt sitt preg på byen; det arrangeres jevnlig cricketkamper på Esplanadaen i sentrum, og hovedavenyen Listón minner besynderlig om Rue de Rivoli i Paris. Korfu kan tilby en kontinental og tidvis luksuriøs følelse, særlig i hovedstaden. Det finnes også noen svært gode restauranter her, ofte godt gjemt og vanskelig å finne, men dog verdt et besøk. En lunsj eller middag på restauranten Piperitsa inne i byen, en middag på TV-kokken Hector Botrinins Ertrusco utenfor Dassia, og en middag på Kafesas i St. George (sør) bør prioriteres. Et besøk på Asian Spa & Ayurvedic Retreat i Gouvia er også et must for velværefantaster.

Paxi – velsignet natur og tradisjonell

kultur

Fra Korfu er det kort vei over til naboøya Paxi, som henviser til den bittelille øygruppa primært bestående av Paxos og Antipaxos. Her finnes ingen flyplass, så turismen er ikke på langt nær blitt like industriell – øyene bærer stadig preg av det tradisjonelle livet med fiske og landbruk, og det dyrkes oliven og vindruer i fleng. På Antipaxos finner du noen av Middelhavets vakreste strender og laguner, og selv om det er registrert i underkant av 100 innbyggere på denne øya, reiser det en del turister hit i høysesongen. Likevel er det flere «øde» å finne rundt øya hvis man benytter seg av båt..

Paxos er en noe større enn Antipaxos, med sine tre byer Gaios, Lakkas og Logos. I det båten siver inn mot hovedstaden Gaios, kan en lett forveksle utsikten med en nord-italiensk landsby. En gruppe italienere som reiser med samme båt utbryter plutselig ”Tremezzo!” ved synet av havnen og husfasadene langsmed. Jeg har også vært i de små byene ved Comosjøen, og sier meg enig – dette kan til forveksling se ut som både Tremezzo, Belaggio eller Cernobbio. Her finnes en god håndfull hyggelige caféer, tavernaer og småbutikker, og ikke minst en nydelig liten strand med hvite småstein og krystallklart vann.

Alt er så meget roligere her enn på Korfu, og den avslappede stemningen siver inn i porene umiddelbart. Paxos er velsignet med usedvanlig vakker natur – som også kan nytes i perioder om vinteren. Byen Lakka har en fantastisk lagunelignende havn med fullstendig turkis hav, omgitt av olivenlunder og sypresser. Den minste av de tre hovedlandsbyene heter Loggos – en nydelig liten fiskelandsby med vakker havn og en håndfull gode restauranter. Paxos er generelt stedet for god mat og vin, korte avstander, nydelige mennesker og fredfull atmosfære. Perfekt som en pause fra den moderne verden, for å lese bøker, og for å virkelig slappe av. Her vil man bare bli og bli og bli, så pass på å lage rom for nettopp dette! Gi deg selv noen dager til å utforske denne lille øya og området rundt.

Lefkas – regatta og festligheter

Den nordvestlige delen av fastlands-Hellas består i all hovedsak av fjellandskap og landbruksområder spredt mellom de større byene, og det er gode muligheter for storslåtte naturopplevelser. – Det vandres i fjell og raviner, i skog og olivenlunder. Her finnes også verdens dypeste ravine, Vikos-kløften. De største byene i området er provinshovedstaden Ioannina, samt Igoumenitsa, Preveza og Lefkada. Sistnevnte er hovedbyen på den joniske øya Lefkas; vårt utgangspunkt for neste etappe. Turen fra Parga til Lefkas tar ikke mer enn i overkant av en time, da øya ligger så nært fastlandet at den forbindes med en liten bro. Igjen blir vi oppmerksomme på venetianerne, for også her finner vi festninger og arkitektur alla italiano. Lefkada har en innbydende fasade med byfølelse, yrende natteliv, smakfulle barer og restauranter og, ikke minst, en fantastisk marina.

Det er tre byer som i all hovedsak tar seg av turismen: Lefkada, Nidri og Vasiliki. Det er stor gjennomfart på øya i og med at så mange båter legger til her, noe som skaper en internasjonal jetset-atmosfære. Men i og med at øya er såpass liten, så er det aldri langt til nærmeste lille landsby, hvor vi igjen finner den umiskjennelige greske roen. Dette er perfekt å utforske fra sykkel (for de spreke) eller moped. Det arrangeres også hver september en regatta her, som tiltrekker seg horder av tilskuere og deltagere.

Kefalonia – spektakulære fjell og

vakre strender

Hulebading på Antipaxos.

Kefalonia er den største av øyene i det joniske hav og ligger rett sør for Lefkas. Øya har en del turisme, men ikke i samme skala som for eksempel Korfu. På grunn av øyas størrelse er det også fullt mulig å finne seg rolige landsbyer som bærer preg av det lokale, tradisjonelle livet. Vi satte basen vår til den lille byen Karavomylos på østsiden, midt mellom Kefalonias vakreste strender – Myrtos og Antisamos. Kefalonia har fantastisk natur – høye, grønne fjellsider, og dype, skjulte klippestrender med krystallklart vann og finkornet sand. Det høyeste fjellet, Mount Ainos, strekker seg hele 1628 meter over havet og er tilholdssted for flokker med villhester. Her finnes også en nasjonalpark, og utsikten er spektakulær!

Helt på nordspissen av Kefalonia finner vi Fiskardo, den lille kardemommeaktige byen som blant annet er kjent for sine yatchter, rikfolk og kjendiser, men som likevel er usedvanlig pittoresk og koselig. Dette er faktisk den eneste av Kefalonias byer som ble stående uberørt etter det kraftige jordskjelvet i 1953 og har derfor beholdt den gamle arkitekturen. En dagstur hit med lunsj, båtkikking, byvandring, en tur i åsene rundt, eller kanskje en overnatting med vin og middag i Fiskardos forførende sommerkvelder, bør man oppleve på Kefaloniaturen. På bilturen til Fiskardo passer det fint å gjøre et par stopp underveis – først på den fantastiske stranden Myrtos, deretter i den lille landsbyen Assos. Har du i tillegg et par dager ekstra, kan du ta turen til Paliki-halvøya, med sine rosa-oransje strender.

Vakre småøyer og kuriositeter

Fra havnen i Nidri på Lefkas går det daglige båtturer rundt om i den joniske skjærgården. Dette er en fin mulighet til å se de mindre tilgjengelige øyene, som blant annet Meganissi, Ithaka, og den tidligere jet-set-øya Scorpius. Denne eies fremdeles av Onassis-fondet,til tross for at familien ikke har besøkt den på mange år. Likevel blir det, etter sigende, brukt 150 000 euro månedlig på vedlikehold. Øya er godt bevoktet, og man kan kun oppleve den fra båt, men det er unektelig spennende å se familiens boliger og ikke minst kirken hvor Jackie K. ble til Jackie O.

Meganissi ligger utenfor Lefkas, og byr på grønne åser, krystallklart vann, spennende huler, bortgjemte strender, og avslappet gresk atmosfære fri for sjenerende turisme. Ferjen fra Lefkas tar i underkant av 30 minutter. Meganissi har flere gode stier for turgåere og syklister, et fint utsiktspunkt (Spartohori) og noen svært sjarmerende landsbyer. Her kan du slappe av i ro og mak uten å føle behov for de helt store aktivitetene.

Ithaka var i sin tid (i følge Homer) Odyssevs øy og har i dag en av verdens største naturlige havner. Øya består av fjell, barskog, olivenlunder, vingårder, fiskelandsbyer og noen fortryllende små bukter langs kysten. Avslapping og ro står sentralt også her. Ithaka ligger ikke mer enn 3 km unna Kefalonias østkyst og det går ofte ferjer mellom øyene. En ferietur som beskrevet her kan kanskje fremstå litt strabasiøs for noen, men byene og øyene i det Joniske hav ligger nær hverandre og er såpass tilgjengelige med bil og båt at det ikke krever mye reisetid. Alle vil finne sitt favorittsted som kan dveles ved litt lenger, og kanskje ønsker man å bli værende der resten av ferien. Ingenting trenger å planlegges, og det er nettopp dette som er deilig med å reise i dette området. Det går alltid en båt! Variasjonen og mangfoldet er uansett tilstede, og det er ikke langt mellom yrende storbyfølelse og avslappende strandhugg, mellom gresk landsbyidyll og italiensk eleganse.

For tips om restauranter, barer, spa og andre berikende opplevelser på reisen, se Ylvas Hellastips på www.reis.no. n

RELATERTE ARTIKLER

Ny digital utgave av REIS ute nå!

Under pandemien utgis den digitale utgaven av REIS helt gratis! Drøm deg bort, og få med deg inspirasjon...

Top Mobile Casino Games

De beste casinospill på mobil

Hvorfor Ungarn?

I løpet av de siste årene har antall turister til Ungarn vokst fra hele verden, med Budapest som...

Avslappet og legendarisk-The Florida Keys & Key West

Florida Keys, USAs sørligste øyrekke, kjennetegnes ved et mildt, subtropisk klima, spektakulær naturlig skjønnhet og en unik, avslappet...

Nye råd om innenlandsreiser – dette dekker reiseforsikringen

Myndighetene råder nå folk til å unngå unødvendige reiser innenlands. Reiseforsikringen til Fremtind dekker avbestillinger av innenlandsreiser, foreløpig...

Endeløs gresk sommer

Athens og de Argosaroniske øyers skjulte skatter

Kategori
AnnonsørinnholdHellas