Mamma Mia, for en øy!

Glem masete strender og pulserende uteliv i syden. På den lille øya Kea utenfor Athen har grekerne funnet sitt eget lille paradis: Dette er Mamma Mia-land så det holder....
PITTORESK: Keas "hovedstad" Ioulida ligger utrolig vakkert til, strødd som melis nedover fjellsiden.

Konstantinos og jeg har tatt fergen fra Lavrio rett utenfor Athen til den lille øya Kea. Vi befinner oss ved inngangen til Kykladene, langt unna strømmen av øyhoppere og charterturisme. Her bor det rundt 2.400 sjeler, utenom høysesongen. Fem av dem er prester, og alle fem har møtt opp på kaia i den lille havnelandsbyen Korissia: I morgen feires øyas skytshelgen, og fergen bringer høygeistelig besøk i anledning dagen. Det kysses med lange grå skjegg og høye hatter, før den gresk-ortodokse geisteligheten fyker av gårde i en firehjulstrekker. Det er bratt på Kea, og ikke alle veier holder europaveistandard…

Konstantinos og jeg følger så smått etter prestene oppover i fjellene fra Korissia. Vårt mål ligger et flere hundre meter nærmere vårherre, et par tre kilometer inn i landet. Veien svinger seg oppover i fjellsidene, og snart kommer landsbyen Ioulida til syne. Den ligger som et lag melis strødd nedover fjellsiden – hvit, vakker og tilsynelatende urørt av tidens tann. Og mamma mia, så vakker!

 

Ioulida

Ioulida er ”hovedstaden” på Kea, men har ikke stort mer enn tusen innbyggere. Her parkerer du bilen din i utkanten av byen, for all ferdsel skjer til fots. Ikke så rart da kanskje, at Kea er kjent som et paradis for fotturister.

– Ioulida er et fint utgangspunkt for en rekke flotte turopplevelser, sier Konstantinos og peker på flere skilt ut fra torget ved det hvitkalkede rådhuset.

Og ganske riktig: På annethvert gatehjørne står det retningsskilt med avstand godt ut over bygrensen. Greit å vite også for deg som bare skal gå på tur i selve byen – her skal du sannelig være lokalkjent for å finne frem i de mange smugene og trange brosteinsgatene. Men, som Konstantinos ganske riktig påpeker: Alle veier heller bratt nedover, og ender opp på torget foran rådhuset.

Vi har vært lure, og startet vår byvandring aller øverst i Ioulida – og ekstra lure fordi vi har avtalt transport fra parkeringsplassen på nedsiden. La det være sagt med en gang: Ioulida er intet drømmested for deg som er dårlig til bens. Men er du frisk og rask, er dette selve inkarnasjonen av det urørte, greske landsbylivet. ”Mamma Mia” kunne godt ha vært spilt inn her, hvis du ser bort fra avstanden til havet. Men det var nettopp slik lokalbefolkningen i øygruppen Kykladene valgte å legge sine boliger i gamle dager: Godt opp fra havet, for å beskytte seg mot vær og vind vinterstid. Det er forresten et artig poeng at det gjerne var mennene som arvet familiens ”verdifulle” eiendommer godt opp fra havet, mens kvinnene måtte ta til takke med de nesten verdiløse sjøbodene og tomtene i strandkanten. Det førte til en brå og overraskende finansiell likestilling mellom menn og kvinner rundt om på Kykladene da turismen virkelig begynte å skyte fart.

Og sannelig føles det som å ferdes gjennom et urørt samfunn. Her finner du ingen souvenirbutikker med juggel laget i Taiwan, eller trendy cafeer og nattklubber. Landsbyens to kolonialbutikker fører det meste innen livsnesesser, fra blikkbokser via olivenolje til skolisser. Bakeren holder til i lokaler som trolig ikke har forandret seg mye siden middelalderen, og baker for hånd før han legger de deilige brødene rett inn i steinovnen med åpen flamme.

Kea_03 web

HAVNEOMRÅDET: Ved fergeanløpet i havnen er det tidvis antydning til liv og røre. Men bare tidvis.

 

En gresk hemmelighet

Kea er en liten gresk hemmelighet. Selv om den representerer begynnelsen på Kykladene, ble den aldri inntatt av de millioner av øyhoppere og pakketurister som rykket inn på de mer kjente øyene lenger ut i Egeerhavet. Faktisk var det ikke noen form for turisme her over hodet før godt ut på 1980-tallet. Da begynte velstående familier fra Athen å ta øya i bruk som weekend-sted.

– Det begynte med en smart entreprenør som bygget om de gamle vindmøllene på øya på slutten av 80-tallet, forteller Konstantinos. Han er oppvokst i Athen, men familien har tilbragt alle somrene her ute siden han var liten.

Kea etablerte seg raskt som et lett tilgjengelig alternativ for athenere som ville slippe ut av den kvelende sommervarmen i helgene: 20 minutter med bil fra sentrum, deretter en snau times fergetur fra Lavrio til Kea. De som har råd til det har gjerne et sted på Kreta, Rhodos eller Mykonos i tillegg, hvor de tilbringer sommerferiene. Dermed forblir Kea i hovedsak et sted for lokal athensk helgeturisme, med islett av en gryende sommerturisme fra andre europeere.

Det finnes et lite knippe hoteller på Kea. Ikke noe fancy, og kun åpent om sommeren. I tillegg er det vanlig for turister å leie rom privat. Dermed er det et yrende badeliv på de vakre strendene rundt Lavrio om sommeren, men aldri tettere enn at du fint får plass til strandmatten din selv på de mest populære strendene rundt havnelandsbyen.

LUKSUSLIV: Weekend-stedene til velstående athenere ligger i hovedsak samlet rundt en bukt på østsiden av Kea – ganske isolert fra landsbyene.

LUKSUSLIV: Weekend-stedene til velstående athenere ligger i hovedsak samlet rundt en bukt på østsiden av Kea – ganske isolert fra landsbyene.

Har du bil, og helst firehjulstrekker, har du straks en rekke nærmest urørte strender å velge mellom på øya. En rundtur tar i overkant av to timer, men er egentlig bare tilrådelig om sommeren. Vinterstid er veiene ofte ufremkommelige for deg som ikke har traktor. På turen rundt om på øya vil du bli slått av hvor grønn den er – langt grønnere enn de andre øyene i Kykladene. Det er godt med grunnvann, og befolkningen på Kea lever da også først og fremst av jordbruk og vinproduksjon.

For meg som nordboer virker det nærmest utrolig at Kea har fått være tilnærmet i fred for masseturisme. Mye av forklaringen ligger nok i at naboøya gjennom hele den greske perioden med politisk diktatur ble brukt som fangeøy for opposisjonelle og alle som ikke ble akseptert av militærjuntaen. Her er det fremdeles ikke lov å bygge noe som helst, og de færreste athenere har noensinne vært i land her.

Men Kea kan prise seg lykkelig over sin tilstand av tidløs ro. Det kan også vi som kommer på besøk. Det er rett og slett en gave at slike steder fremdeles finnes.

Kea_08 web

SØNDAG: Etter kirketid i Ioulida – lyden av kirkeklokker er intens!

RELATERTE ARTIKLER

Estepona – pris redusert fra € 2.050.000!

Til salgs: Nydelig penthouse med panoramautsikt i Esteponas mest eksklusive beachfront-bebyggelse!

Geilos best bevarte hemmelighet

I skyggen av gigantene Bardøla, Vestlia og Dr Holms Hotell ligger Geilo Mountain Lodge som en av Geilos...

Hellas: Naturlig skjønnhet og uvanlig dyreliv

Fra det pittoreske og vakre landskapet i Thrace til de dramatiske kløftene i Zakynthos – Hellas byr på...

REIS utgave 4/2020 gratis tilgjengelig nå!

Tips for fantastiske steder i Norge du kan besøke i høstferien – og inspirasjon for reiser ut av...

Pikk & pakk i Pompeii

Jeg har gledet meg til dette i en mannsalder, men må innrømme at opplevelsen tar en uventet retning:...

HELSE & VELVÆRE – SPA – THERMISKE KILDER

Velvære gjelder ikke bare psykisk helse. Det er en generell følelse, en indre glød av helse, kraft og...

Kategori
AnnonsørinnholdHellas