Kan jeg få Deres mann?

I Himmelens tempelpark er det dans, sang og lek dagen lang. Og en passende dame, om du er på jakt etter en....
Mange pussige opptredener i Himmelens tempel park. (Foto: Bjørn Moholdt)

Kineserne har en hang til store ord og uttrykk. ”Den himmelske freds plass”, og ”Tempelet for guddommelig hellighet” for eksempel. Et tredje er ”Himmelens tempelpark”, som bare ligget et steinkast fra førstnevnte, men som har en langt mer prosaisk funksjon for byens snart 20 millioner mennesker enn det navnet skulle tilsi.

De glade amatører
Her få du ikke trå på gresset, men det legges få begrensninger på andre aktiviteter. Fra tidlig om morgenen kommer pensjonistene hit for å synge karaoke, danse, spille mahjong og trimme. For å nevne noe.

Parken tiltrekker seg minst like mange skuelystne, som får en oppvisning i livsutfoldelse jeg knapt har sett maken til. Bestemødre svinger seg skamløst i dansen med den rytmen de har, og mennene følger opp. De aldrende casanovaene svinger damene rundt som om livet sto på spill. De tar ingen notis av publikummet som strømmer til. Tvert imot. Det virker nesten som om de vokser noen centimeter i rampelyset.

Iveren som legges for dagen er smittsom, i den grad at jeg kaster meg uti, til stor forlystelse for de andre deltakerne, som et øyeblikk kommer ut av rytmen fordi denne klossete nordmannen plutselig gjør seg til latter. Som en tonedøv elefant på ball med dansenymfer.

Men det er helt greit, for de færreste her er profesjonelle, snarere glade amatører som mest gleder seg over at kropp og sinn fremdeles fungerer. At andre er med i dansen tar de som et kompliment.

 – Er han opptatt?
Godt inne i parken er det mer stille. Her går menneskene rundt og studerer forsiktig de som passerer med en uutgrunnelig, alvorlig mine. På benkene ligger det hvite ark med kinesiske skrifttegn, som selv ikke guiden min Min helt skjønner betydningen av. Inntil noen forsiktig smyger seg opp til henne.

– Unnskyld meg, men er han opptatt?

Min sperrer opp øynene, inntil hun skjønner hva det dreier seg om og klarer å kvele latteren som bobler opp fra magen.

– En variant av Møteplassen, forklarer hun lattermildt henvendt til meg, og Graham Greenes muntre novelle ”Får vi låne deres mann” renner meg i hu. I denne delen av parken presenterer nemlig foreldre og besteforeldre sine gifteklare barn og barnebarn for andre i samme situasjon, i håp om et passende treff. Det behøver tydeligvis ikke være full klaff.

Det grenser til desperasjon at en utlending som meg får denne henvendelsen, men i en på noen områder rigid kinesisk samfunnsstruktur der alder og utseende er ganske avgjørende for om du blir gift eller ikke skal ingenting være uprøvd.

Min må bare beklage overfor kvinnen, som forsvinner inn i mengden igjen.

– Nå hadde du muligheten, gliser Min, som ikke kan huske å ha sett noe lignende i en by hvor du kan oppleve det meste.

Hangen til orden i et samfunn som består av mer enn 1,3 milliarder mennesker overgås med andre ord av deres velkjente og ofte pussige nysgjerrighet. En tur til Himmelens tempel park er derfor et must for den som vil oppleve en særdeles underholdende side av Kina – som også forundrer.

 

Artikkelen ble publisert første gang i april 2010.

Kategori
Bjørns reisebloggBloggerNyheter

RELATED BY