Jordan DET VÅRES I ØRKENEN

Den jordanske rødehavskysten, midt i hjertet av Midtøsten, er en fredelig oase med krystallklare korallrev, sommer året rundt og en rent bibelsk vakker ørken. Møt byen som bare er...
Bildet til venstre: Kamaler ved Wadi Rum-ørkenen

Aqaba er en svært tosidig opplevelse. Det handler om hvordan den fortids fiskebyen Aqaba, som raskt har forvandlet seg til et blomstrende turistparadis, ikke skal miste sin sjel. Sin arabiske sjel. Om hvordan byen – og hele den jordanske rødehavskysten – ikke skal ende som en eneste stor resort full av luftavkjølte Starbucks, shoppingsentre bak glassvegger og raske sporstbiler.

På den ene siden preges byen av en hypermoderne vestlig verden, på den andre siden av det stolte og

En vakt på slottet Qasr-al Harana peker med vandrer-staven sin mot horisonten, der stedet som en gang visstnok fungerte som møteplass for Ommayyadfolket og beduinstammer lå.

tradisjonsrike østerlandske. Her finnes de mest grandiose luksushotellene, men også Aqabas enkle og primitive bykjerne. Det er en bykjerne som, med hånden på hjertet, ser ut som om den er tegnet av en sovjetisk arkitekt med verdens aller våteste betongdrømmer.

En bykjerne som ennå ikke har vennet seg til den nye turiststrømmen og som fremdeles fremstår like sjarmerende som om den skulle ha et ”Hei, jeg er ny på jobben”-skilt på brystet. Det er selvsagt veldig fascinerende å slentre omkring i Aqabas bykjerne og studere kulturkollisjonene som dessverre også har ført med seg en del mindre sjarmerende sider. Som at det kan være vanskelig å få tak i den enkleste informasjon. Selv på turistkontoret. Og som at det, nesten hvor som helst inne i Aqaba, står en hvit hest og eter søppel i veikanten. Eller at den offentlige citystranden er så forsøplet at den på travle helger – som når barnefamilier kommer hit fra hovedstaden Amman – minner en smule om Ganges.

Den aller fineste tiden på døgnet i Aqaba er derfor kveldene – for ikke å si nettene – når hele byen våkner opp, når de mindre smigrende sidene ikke synes og når man kan gå seg vill i de smale nabolagene rundt de kveldsåpne frukt- og grønnsaksmarkedene.

Da strømmer det arabisk popmusikk ut av hvert eneste hus, det lukter godt fra nesten hvert eneste vindu og det kan plutselig inntreffe at en eldre, tannløs fyr smattende på en vannpipe ber en slå seg ned, for så etter hvert å fortelle på sin aller mest flytende engelsk om sitt liv på de syv hav. Det må være dette, inbiller jeg meg, som menes med sjelen. Den som for enhver pris ikke må gå tapt. Den jordanske rødehavskysten har så godt som alltid – eller siden for seks tusen år siden, for å være eksakt – vært synonymt med Aqaba. Men nå, en ti minutters drosjetur sør for byen, dukker en helt ny liten kystidyll fram i det dramatiske ørkenlandskapet. Den heter Tala Bay, og her bygges det i disse dager fem nye resorter, et hundretalls ferieleiligheter, en fritidsbåthavn og et par designerbutikker og restauranter.

Wadi Rum-ørkenen sett fra Aqaba. Bortenfor de kakaodyppede toppene brer buduinenes elskede sanddyner seg utover så langt som til landets hovedstad Amman, hele tjue mil borte.

Og dette er bare starten på det som skal komme. Jeg møter den unge havnesjefen Khalil som etter å ha invitert meg på en kopp deilig, sterk, tyrkisk kaffe viser meg rundt i det ennå ubebodde området og forteller om de høytflyvende planene.

– Der oppe i ørkenen, sier han og peker innover i landet. – Der skal vi snart anlegge Jordans første 18-hullsbane med golfhotell. Det eneste jeg er litt urolig for er vannet. Jeg har jo hørt at en golfbane trenger utrolige mengder vann. Og å ha den her i ørkenen … men om de har lyktes med det i Dubai så burde vel vi kunne klare det her også, ikke sant?

Det er heller ikke hvem som helst som skal designe den første jordanske 18-hullsbanen, men en av golfhistoriens største legender – sørafrikanen Gary Player.

– Det kostet flere millioner bare å knytte ham til prosjektet, røper Khalil stolt, liksom for å understreke at alt og alle her i Tala Bay kan kjøpes for penger.

Da jeg litt senere spør ham om stedets restauranter og om de kommer til å ha som mål å få en eller kanskje til og med et par stjerner i Guide Michelin, spør han med et barns nysgjerrighet hva Guide Michelin er.

Og da jeg forteller at det er en snobbete guide til verdens beste restauranter, skriver han raskt ned ”Guide Michelin” på en lapp, sier han skal google dette senere og spør meg interessert om jeg tror at det går an å kjøpe inn en eller et par stjernekokker fra Europa.

Tala Bay er litt som et bortskjemt barn som har fått låne sin styrtrike pappas kredittkort. Men det er kanskje

En eldre mann i Badi Rum-ørkenens mange beduintelt

ikke først og fremst for dette kreditkortets skyld, men mer for miljøets og den uberørte naturens skyld at jeg tror verdens blikk snart kommer til å bli dratt mot denne lille bukten. Det er nemlig her man finner den jordanske kyststripens aller fineste sandstrender og de mest krystallklare og artsrike korallrevene.

– Hvert skritt, hvert spadetak har sitt utspring i miljøet, sier Khalil. Jeg ber ham gi meg et eksempel på miljøhensyn, og han forteller at fritidsbåtene for eksempel alltid må bruke GPS for å finne en plass å kaste anker som ikke skader korallrevene. Det er lett å forstå denne varsomheten mot miljøet. Khalil, som alle andre fra denne delen av Jordan, har med bekymring sett hvordan ødeleggelsene i Aqaba har ført til at korallrevene langs midtbyens strender har dødd ut.

– Det er kanskje vanskelig å tro, men folk her er blitt mer og mer miljøbevisste, sier Khalil med håp i stemmen. Og det er først og fremst takket være turismen. Det er først nå, når lokalbefolkningen ser hvordan turistene ser på miljøet at de har fått opp øynene og for eksempel tar med seg sitt søppel fra strendene. Jeg er fullstendig overbevist om at Aqaba og hele denne kyststripen kommer til å forandres til det bedre jo flere turister som kommer hit. Jeg mener, jo mer turisme og jo mer penger som investeres her, desto mer penger kommer selvsagt til å gå til å pynte opp i Aqaba.

Jeg spør Kalil om han ikke er redd for at den arabiske sjelen skal gå tapt om hele den jordanske rødehavskysten forvandles til Midtøstens svar på Mallorca.

– Den arabiske sjelen er forankret her, mener Khalil, og peker med sin høyre hand mot hjertet. Så hvordan skal den kunne gå tapt? Og så forteller han i neste åndedrag, samtidig som vi spaserer langs den koselige, snart ferdigbygde fritidsbåthavnen, at selve kjernen i Tala Bay er drømmen om at den arabiske og den vestlige kulturen skal møtes her. Ikke bare i arkitekturen, sier han, hvor en arabisk Tusen og en natt-kultur møter den spanske solkysten. Men kanskje heller på Tala Bays framtidige nattklubber, hvor håpet er at fremmede mennesker – fra øst og vest – bokstavelig talt skal kunne møtes og bli hverandres habibis, darlings, elskede.

Slottet Qasr-al Harana, som ble bygget på 700-tallet, i sterk kontrast til det moderne Jordans kraftledninger.

Hvor du enn står ved den jordanske rødehavskystens strender kan du skimte et landskap i innlandet som ser ut som om Gud har sølt kakao over Andalusias dramatiske topper og daler. Det er Wadi Rum-ørkenen.

Den er rent bibelsk vakker, og det er lett å forstå at den britiske løytnanten Thomas Edward Lawrence, mere kjent som Lawrence av Arabia, ble dypt forelsket i den under sine strabaser i området på begynnelsen av 19-hundretallet.

Lawrence, som ble født og vokste opp i Wales, var først og fremst her for å tjenestegjøre i det britiske imperiet. Men etter en tid som ”britisk agent i islams hellige land” fantaserte han stadig mer storslagne drømmer om en dag å forene det arabiske folket, som han elsket, til et stort og mektig Arabia. Det ble, som dere vet, aldri mer enn en storslagen drøm.

Men Lawrence greide likevel å få til en hel del i løpet av sine år sammen med de arabiske geriljakrigerne. Han var med da araberne i 1916, midt i første verdenskrig, drev tyrkerne ut av Aqaba. Han var senere også med på å planlegge sprengninger mot tyrkiske tog som under de påfølgende årene tøffet fram gjennom den jordanske ørkenen. Men fremfor alt var det her, blant beduinene og i det rene og enkle livet i Wadi Rum-ørkenen, at han fant seg selv, sitt innerste jeg. I dag – rundt 90 år etter Lawrences legendariske opphold og 45 år etter David Leans like episke film om den britiske løytnanten – en film som for øvrig fikk syv Oscars – er Wadi Rum et selvsagt utfluktsmål.

Når man skal inn i ørkenen må man velge enten å kjøre en Isuzu med firehjulstrekk, ri på en kamel eller gå til fots. Man har også valget mellom å overnatte i en beduinleir eller å telte under den åpne, stjerneklare, arabiske himmelen. Selv velger jeg å ta en dag med sjåfør og ørkenguiden Abdulkareem i hans bil, en dag å oppleve ørkenen til fots samt å overnatte to netter i en beduinleir. Det viser seg å være et aldeles strålende valg.

Den forføreriske Wadi Rum-ørkenen er mest kjent fra David Leans filmklassiker Lawrence av Arabia. Intet annet sted skal løytnaten ha kjent seg hjemme som her.

Mest fordi ørkenguiden Abdulkareem, til forskjell fra den menneskehatende og ubekvemme kamelen, viser seg å være en fantastisk, beduinsk historieforteller. Så snart vi er ute på de uendelige sanddynene begynner Abdulkareem – som vil at jeg skal kalle ham for ”Schumacher – etter den tyske Formel 1-føreren” – å fortelle om hvordan det var å vokse opp her i ørkenen, om beduinernes lange historie, samt om kamelen og at det beste med den er dens melk som visstnok skal være ørkenens svar på Viagra.

– Min farfar, som snart fyller 100 år, ligger fremdeles med damer godt oppi årene takket være denne melken. Og min kone, hun tar fram geværet og sikter på meg om jeg ikke drikker kamelmelk før vi går til sengs med hverandre. Hun vet at om jeg drikker kamelmelk så kan jeg ha sex med henne fem–seks ganger på en og samme natt. Den er helt utrolig og derfor vanskelig å få tak i for vanlige mennesker. Så populær er den. Du må rett og slett kjenne en beduin.

Når solen så til slutt, etter en hel dag i den forføreriske ørkenens dramatiske klippelandskap, sakte senker seg bortenfor det som kalles Lawrences dal, er det like blendende vakkert som om tusen fioler spiller din favoritlåt.

Det er som om Gud når som helst kan strekke ned sin hånd. Og så kommer den, hånden. Men den viser seg å tilhøre Abdulkareem – unnskyld, ”Schumacher” – som sier at det er på høy tid å kjøre til en beduinleir hvor det vil bli servert tradisjonell beduinmat.

Vel fremme ved de spartanske beduinteltene viser den ”tradisjonelle” beduinmaten seg å være akkurat så tradisjonell som den jordanske rødehavskysten kan være, når den viser seg fra sin aller mest turistvennlige side.

I 393 etter Kristus ble det bygget en kirke på Mount Nebo, som ansees å være det stedet Moses ble begravet etter førti års vandring i ørkenen.

Hva som serveres?

Beduinris, beduinkylling og beduincoca-cola.

TIPS

JORDAN

REISEN DIT

Apollo flyr til Aqaba en gang i uken fra Oslo, Stockholm og København. Den lille kystbyen, som har sommer året rundt, er en aldeles utmerket høst-, vinter- og vårdestinasjon. Somrene er derimot ikke like behagelige med temperaturer på rundt 40 grader i skyggen.

TURISTINFORMASJON

ASEZA (Aqaba Special Economic Zone Authority) Tourism Division Adresse: Al-Hammamat al-Tunisieh Street

Nettside: www.aqaba.jo

OVERNATTING

Den splitter nye kystidyllen Tala Bay, med sine fem hoteller og til sammen over 1 500 rom, hadde under mitt besøk ennå ikke åpnet sine dører. Men når dette står på trykk skal Marina Plaza, Radisson SAS og Jaz Tala Bay være klare til å ta imot sine første gjester.

For mer informasjon: www.talabay.jo Mövenpick Resort Hotel Med en frodig hage, tre restauranter, tre pooler og noe så uvanlig som en fin strand midt i city.

Eldre mann i beduinkledning.

Adresse: King Hussein Street

Tlf: +962-3-203 40 20

Nettside: www.moevenpick-aqaba.com

Pris: dobbeltrom fra drøyt 1 000 kroner

Aqaba Gulf Hotel

I samme sekund som man sjekker inn på Aqaba Gulf Hotel skrus klokken tilbake. Til 1985. Fra de åttitallistiske rommene via den åttitallistiske tennisbanen til det åttitallistiske palmeinnkledde poolområdet er det som å bo midt i Chevy Chases første Fletchkomedie.

Adresse: King Hussein Street

Tlf: +962-3-201 66 36

Pris: dobbeltrom fra cirka 700 kroner

Golden Tulip

Den gyldne tulipanen – som må ha vært enda mer gylden da den inntil for bare kort tid siden hadde et basseng på taket – er et enkelt og trivelig budsjettalternativ.

Adresse: Al Sahadeh Street

Tlf: +962-3-203 19 01

Nettside: www.goldentulipaqaba.com

Pris: dobbeltrom fra cirka 600 kroner

 

RESTAURANTER

Romero at Royal Yacht Club Serverer alt fra arabiske spesialiteter til pizza, pasta, muslinger – og sushi! Dette er stedet hvor de nyrike og ikke strikt islamtro jordanerne kommer om kveldene for å mingle, velge fra den lange vinlisten samt lene seg tilbake og bare nyte den mesterlig tilberedte maten og den vidunderlige utsikten over den opplyste yachthavnen.

Adresse: Royal Yacht Club, King Hussein Street

Tlf: +962-3-202 24 04

Nettside: www.romero-jordan.com

Floka

Har to menyer å velge mellom. Dels den vanlige som du får ved bordet. Og dels den litt uvanligere hvor du selv får gå bort til en disk full av havets lekkkerbiskener og peke ut hvilken fisk, krabbe eller hummer du ønsker å få tilberedt av restaurantens kokk.

Adresse: An-Nahda Street

Tlf: +962-3-203 08 60

Red Sea Grill

Aldri ler Aqaba så vakkert mot deg som fra det femstjerners hotellet Mövenpicks romantiske balkongrestaurant. Havsutsikten og fisken, som er så nyfanget og fersk at den fremdeles er bløt når den serveres, er intet annet enn en søt arabisk drøm. Adresse: King Hussein Street

Al-Mohandes

Denne lille, beskjedne restauranten ser kanskje ikke så kul ut fra utsiden. Men skinnet bedrar og stedet viser seg å v

ære et aldeles utmerket alternativ for den som vil prøvesmake seg gjennom det arabiske kjøkken. Adresse: Al-Hammamat al-Tunisieh Street

5 TIPS

TING Å GJØRE I OMRÅDET

Ta en ørkentur La Wadi Rum Desert Services skreddersy din ørkentur – de tar hånd om deg og dine ønsker som om du skulle være i slekt med Jordans kong Abdullah II.

Snorkling Gå ikke glipp av å snorkle langs strendene sør for Aqaba som bare er en ti minutters drosjetur fra sentrum strekker seg helt ned til den saudiarabiske grensen.

Reis til Pharaoh’s Island En bitte liten, stille og romantisk øy midt i Rødehavet. Det går an å leie øyas 1100-tallsfort for cirka 7 000 kroner per natt. Alle finere hotell inne i Aqaba arrangerer dagsturer til Pharaoh’s Island. Spør i resepsjonen.

Gå deg vill Det høres kanskje litt toskete ut, men det er først når man går seg vill blant kveldsåpne fruktmarkeder under den stjerneklare nattehimmelen at Aqabas arabiske sjel åpenbarer seg for deg.

Reis rundt Jordan er et forholdsvis lite land. På en uke rekker du å flyte i Dødehavet, se det spektakulære naturreservatet Dana og vandre omkring i ett av verdens syv underverk, den majestetiske klippebyen Petra.

RELATERTE ARTIKLER

Estepona – pris redusert fra € 2.050.000!

Til salgs: Nydelig penthouse med panoramautsikt i Esteponas mest eksklusive beachfront-bebyggelse!

Geilos best bevarte hemmelighet

I skyggen av gigantene Bardøla, Vestlia og Dr Holms Hotell ligger Geilo Mountain Lodge som en av Geilos...

Hellas: Naturlig skjønnhet og uvanlig dyreliv

Fra det pittoreske og vakre landskapet i Thrace til de dramatiske kløftene i Zakynthos – Hellas byr på...

REIS utgave 4/2020 gratis tilgjengelig nå!

Tips for fantastiske steder i Norge du kan besøke i høstferien – og inspirasjon for reiser ut av...

Pikk & pakk i Pompeii

Jeg har gledet meg til dette i en mannsalder, men må innrømme at opplevelsen tar en uventet retning:...

HELSE & VELVÆRE – SPA – THERMISKE KILDER

Velvære gjelder ikke bare psykisk helse. Det er en generell følelse, en indre glød av helse, kraft og...

Kategori
AnnonsørinnholdHellas