Pepperkakebyen i Atlasfjellene

Aït ben Haddou er kulisse i mange spillefilmer. De filminteresserte vil kanskje kjenne igjen stedet.

Den pittoreske byen Aït ben Haddou liggrr 1300 meter over havet.

En må være tålmodig skal en til pepperkakebyen Aït ben Haddou. Det tar fire til seks timer å kjøre fra Marrakesh. Hvor lenge avgjør ofte antallet ganger en havner bak overlastede slitne lastebiler som snor seg sakte oppover fjellsidene. Men turen er verdt hver eneste time, og hver eneste sving.

 

Tekst Emil Andre R. Engø

Foto Emil Andre R. Rasmussen/Terje Engø

 

Pepperkakebyen Aït ben Haddou ligger høyt oppe i fjellene. Egentlig på baksiden av fjellkjeden, der hvor Høyatlas går over til å bli sletter og ørkenlandskap. Et landskap som strekker seg inn til der hvor det går over til å bli rødoransje sanddyner.

Det enda morgen når vi kommer ut av hotellet. Ett lite hotell til 275 dirham (150 kroner) per natt. Det er langt fra noen luksus. Men det er varmt vann i dusjen og iskaldt på rommet. Heldigvis et teppe av ull som kan legges over lakenet en stort sett bruker som dyne i land kjent for å være varme.

Aït ben Haddou minner om en pepperkakeby, bare i full størrelse.

Iskald klar luft møter oss. Det snø på de høyeste fjelltoppene. Men om et par timer får solen tak. Da stiger temperaturen fra rundt null til kanskje godt over tjue grader. Vi finner en liten cafe. Setter oss i solen og bestiller espresso kaffe og franskinspirerte baguetter med ost. Deretter fylles det på

med godt sukret myntete.

Vi valgte å kjøre hovedveien fra Marrakech, og kjørte forbi Aït ben Haddou på vei til byen Ouarzazate hvor vi visste det var greit å finne hotell. Vi vil gjerne ha noen timer i  Aït ben Haddo. Ingen grunn til å halse rundt når det snart var skumring.

 

Hardt liv i ugjestmildt område

Fra Ouarzazate er den en times kjøring tilbake samme vei som vi kom dagen før. Ett skilt forteller hvor vi skal svinge av inn til høyre på en liten grusvei. I ørkensanden rundt glitrer det i store gipskrystaller. Noen palmer står her og der og håper på regn. Landskapet er goldt, fattig på vann, men sannsynligvis rikt på næring til det som klarer vokse i sand og stein.

Fra hovedveien er det inn ni kilometer til Aït ben Haddou. Byen ser en først når en er nesten helt fremme. Den ligger nede i en dal ved Ounilaelven. I tidligere tider, før det ble bygget vei innover i fjellene og Sahara, kom kamelkaravanene som krysset Sahara på vei til Marrakech forbi her. Kamelene kunne få vann og finne noen busker å spise. Tuaregene som ledet de store kamelkaravanene kunne spise, sove og roe ned før de begynte den tøffe bratte nedstigningen fra Høyatlas.

 

Røvere og banditter

Men med rikdommen som karavanene hadde med seg, fulgte det også røvere og banditter som ville ha en del av verdiene. Klarte de ikke å røve fra en karavane, forsøkte de seg gjerne på en landsby. Derfor er Aït ben Haddou mer bygget som et fort eller en borg, enn en tradisjonell

Ikke ta det for gitt at noe er antikviteter.

Det selges selvsagt suvenirer i Aït ben Haddou sine gater.

by. En ksar kalles det på arabisk. Selv familier som ikke bodde i selve byene, bygde sine bosteder som små fort, – kasbaher. Det var med andre ord en utrygg tilværelse oppe i fjellene. Og som om ikke faren for å bli ranet og det som verre er, så er det et ugjestmildt sted hvor regnet kan utebli i måneder, noen ganger år. Andre ganger kommer sandstormer feiende inn fra Sahara. Himmelen blir mørk som natten og en må søke ly innendørs.

Her fortelles fortsatt historier om karavaner som forsvant i den store ørkenen, på vei til eller fra Timbuktu i Mali. Noen av historiene har nok endret seg, og passer til den dramatikk vi besøkende gjerne vil høre. Men ingen ild uten røyk.

Heldigvis, i dag er det ingen røvere, bare lure selgere om jakter på det du har med deg av dagens rikdom, – penger, – helst kontanter. De færreste steder, utenom finere hoteller, kan du betale med kort.

Vi passerer noen kameler. De står plassert like ved veien. For noen dirham, helst mange, tilbyr eierne deg å sitte på kamelryggen de siste meterne. Jeg skal ta bilder, så da passer det dårlig, og vi velger å parkere i den nye delen av byen, på vestsiden av elva.

På en parkeringsplass står eldre menn med slanger. Helst vil de at du skal ta bilde av deg med slangene mot litt betaling, gjerne klekkelig betaling om du ikke har vett til å avtale pris først.

 

Les også: Åtte varme reisemål i vinter

 

Folk er ute og handler. Det er fortsatt morgen. Det er da det er mest aktivitet. Når varmen for alvor tar tak foretrekker de fleste å holde seg rolige i skyggen.

En lastebil med flere meter gigantisk høyt lass med halm forsøker å snu. Her er det tydeligvis ikke fare for noe biltilsyn kan dukke på kontroll. Halmen blandes med leire og brukes som bygningsmateriale.

 

Elven kan bli stor om det regner

Den eldre mannen våknet til liv når han øynet muligheten for å selge noen suvenirer.

Fra der vi parkerer er det bare noen hundre meter å gå over en ny bro. Elven kan være stor hvis det har regnet, og før måtte en noen ganger vasse til langt opp på lårene.

Nede fra broen ser byen mektig og stor ut. Og veldig spesiell. Det skulle ikke forundre meg om noen har hentet inspirasjon herfra når de har laget sitt bidrag til pepperkakelandsbyen som bygges i Bergen hvert år ved juletider. Siden bygningene er godt bevart, slik de så ut for flere hundre år siden, har Aït ben Haddou vært under beskyttelse av UNESCO som en del av verdensarven siden 1987.

 

Kasbahen til ben Haddou

Elven er nesten tørr, så jeg foretrekker å hoppe fra stein til stein. En gang i tiden tilhørte kasbahen en slekt med navnet Haddou. Nå er det et stort mausoleum like utenfor murene hvor slektens leder ligger begravd. Inne i fortet er det masse liv. Enkelte bor fortsatt inne i små leiligheter, selv om de fleste innbyggerne i dag bor på i den nye byen på den andre siden over elva.

Det er en fantastisk utsikt over de golde landskapet. I Atlasfjellene er det ofte mye snø på vinteren.

I dette mausoleet ligger byen Aït ben Haddou sin grunnlegger Haddou gravlagt.

Aït ben Haddou er en del av verdensarven og under beskyttelse av UNESCO.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter at vi har kommet inn gjennom «porten» i muren som omgir pepperkakebyen, går vi i trange trapper og smau oppover mot det høyeste punktet. Selgere vil gjerne ha deg til å kjøpe smykker, malerier, tepper og, selvfølgelig, fossiler. Smykkene, berberkniver og mye annet ser ”selvsagt” ut som om det er svært gamle gjenstander, og prisene som forlanges gjenspeiler at dette sjeldne antikviteter. En porsjon pruting setter raskt spørsmålstegn ved gjenstandene sin

alder. For prisen er raskt nede i en fjerdedel,

kanskje lavere, av det som først ble forlangt.

For de med kunstneriske evner, både kunstnere og filmskapere er det mye inspirasjon å hente i Aït ben Haddou.

Oppe på det høyeste punktet ser du nedover mot elveleiet. Irrgrønt på begge sider. Utover i ørkenen blir at brunt og oransje, dødt og lite gjestmildt. I nordvest rager fjelltopper dekket med snø. Ser

Filminnspillinger i pepperkakebyen

Mange filmer har blitt spilt inn her i den gamle byen og i Ouarzazate. Ksaren, selve gamlebyen, er stedet turistene besøker. Det er denne delen som ser ut som en pepperkakeby. Sannsynligvis har de fleste nordmenn som liker å se på film, sett deler av Aït ben Haddou og enkelte steder i  Ouarzazate opptil flere ganger. Ett titalls av filmene som er helt eller delvis innspilt her er kjente filmer. I tillegg finnes det mange mindre kjente filmer hvor byen har vært kulisse. Spesielt for filmer fra antikken har Aït ben Haddou vært en populær kulisse. Mange turister kommer hit for å se det spesielle stedet, hvor så mange dramaer har blitt gjenskapt.

 

 

 

Filmer helt eller delvis innspilt i Aït ben Haddou

  • Lawrence of Arabia (1962)
  • Jesus fra Nazareth (1977):Nilsens juvel (1985)
  • Sodoma og Gomorra (1963)
  • Jesus (1979)
  • The Living Daylights (1987)
  • Marco Polo (1982)
  • Jesu siste fristelse (1988)
  • The Sheltering Sky (1990)
  • Kundun (1997)
  • Mumien (1999)
  • Gladiator (2000)
  • Alexander 2004

 

Gode råd

 

Slik kommer du til Marrakesh

Skal du besøke Aït ben Haddou flyr du til Marrakech. Det koster normalt rundt 3000 kroner tur/retur. Sjekk alltid prisene til Norwegian. De flyr direkte fra Oslo. Det tar i overkant under fem timer hver vei. Det finnes mange andre selskaper som med en eller flere mellomlandinger tar det til Marrakech. På våre tre turer dit har alltid Norwegian hatt den beste kombinasjonen av reisetid og pris.

Overnatting

I Marrakech er det mange flotte hoteller i ulike prisklasser. Sjekk også hva hotell og fly koster om begge deler bestilles gjennom Norwegian Holidays. (Se meny øverst på www.norwegian.no.) Vi fant et virkelig røvertilbud der en gang. Vi fant også at hotell og fly ble billigere enn om i kjøpte hotell separat en annen gang. Den tredje gangen var vår egen “pakke” best priset. Kjører du i Atlasfjellene finner du hoteller i de aller fleste små og store byer. Regn med fra 250 til 1000 kroner per natt, avhengig av standard og måltider.

 

Mat

Det selges nydelige taginer langs veien. De står på kull eller gass og godgjør seg. En lammetagine for to personer koster 20 kroner og oppover. I byene er det rikelig med restauranter. Regn med førti – femti kroner og oppover for en hovedrett på en mellomklasse restaurant.

 

Reise til pepperkakebyen Aït Ben Haddou

Halmen brukes som byggemateriale. 

Det er 185 kilometer fra Marrakesh til pepperkakebyen Aït ben Haddou. Veien er svingete og det er mange vakre og dramatiske steder hvor en bare må stoppe for å se og for å fotografere.

Vi leide bil i forbindelse med en lengre tur i Atlasfjellene. Det er greit å kjøre på marokkanske veier. Kjør passivt og parker før det blir mørkt. Det er ikke alle som er like flinke til å bruke lys før det er helt mørkt. Og eselkjerrer er ofte helt uten lys.

Du kan også dra på organiserte bussturer fra Marrakesh og Agadir.

 

Viktig

Husk at dette er høyt oppe, og frost og snø er vanlig på vinteren. Bli ikke overrasket over at solen skinner en dag, en sandstorm feier forbi neste, og så snør det den tredje dagen. Om sommeren er temperaturer på rundt førti grader vanlig. Derfor bør du ha med varme klær, godt skotøy og solkrem.

Les mer om Aït ben Haddou på UNESCO sin nettside

 

Kategori
AfrikaMarokkoNyheterReportasjerVerden

RELATED BY

WP Facebook Auto Publish Powered By : XYZScripts.com