Cuba er et land overmodent på reformer. De statlige restaurantene er ett av områdene der misnøyen mot det offentliges overformynderiet ofte kommer til overflaten.
Om dette er den direkte årsaken til at Raúl Castro nå lemper på restriksjonene skal være usagt, men det er liten tvil om at klagene på undermåls mat og dårlig service har kommet han for øret. Allerede har Cuba rundt 1200 private restauranter – såkalte paladres – som gjerne holder høyere service (og pris) enn de statlige stedene.
Det var etter et besøk av paven – som oppmuntret til det – at Fidel Castro på 1990-tallet startet en gradvis oppmykning av næringslivet, noe som ikke minst var viktig for den gryende turistnæringen. Etter Sovjetunionens fall havnet nemlig Cuba i en dyp økonomisk depresjon, som blant annet bidro til Castros satsing på reiseliv.
Den tiltagende liberaliseringen har ført til en viss bedring, men det er fortsatt et stykke igjen før man er i nærheten av å innfri potensialet som ligger i turismen. At Raúl Castro nå legger til rette for å privatisere ytterligere 9000 restauranter kan være et tegn på at flere reformer er på vei.
Millioner av cubanere lever i hvert fall i håpet.