Como – fra forloren futurisme til jetset-renessanse

Igjen har kjendisene inntatt bybildet i en av Italias glemte byer. Men til forskjell fra tidligere tider er det nå, i disse finanskrisetidene, ikke kun adel, rike designere og...
Stille sjø i morgendis.

Når du ankommer byen ved Lago di Como, eller Comosjøen, er det første du legger merke til de snødekte sveitseralpene i det fjerne. Fortsetter du å stirre mot det høye, oppdager du stadig flere fjell, helt til blikket igjen vender seg mot den blikkstille, blå vannoverflaten og alle de mektige, neoklassisistiske, men også merkelig moderne bygningene rundt sjøen og i bybildet for øvrig.
For i kjendis-gjenoppdagede Como by, med sin uhyre varierte arkitektur, er det ikke så mye som ser virkelig gammelt ut, selv om byen kan by på både gotiske middelalderkatedraler, og en variert og pittoresk ”gamleby”.

Feriested for fiffen
En rolig rundtur med en av de mange ferjene eller sightseeing-båtene på Lago gir deg en god, og ikke minst vakker oversikt og fornemmelse over Comos tilliggende herligheter. Her har jetset-adelen fått utfolde seg fritt, fra filmregissøren Visconti, hvis familie har dype røtter her, til Milanos egen motedesigner, Versace og hans tidligere samarbeidspartner, popstjernen Madonna, for å nevne noen høyt profilerte kjendisbeboere og huseiere. En lang stund var det litt stille rundt Como, helt inn til en annen, yngre og hottere stjerne meldte sin ankomst. Han overtok huset til avdøde Versace, og ble hurtig en av byens største mesener og ambassadører. Mannen het, som alle vet, George Clooney.

Brunate ligger 700 meter over sjøen og kan av og til være fullstendig tåkelagt.

Overalt stikker den smilende og hyperaktive Clooney sitt glamorøse åsyn fram, for å skåle og feire byen under et av de mange veldedighets- eller sosietetsballene som stadig avholdes her. Dette har, naturlig nok, ført til økt interesse for området, og Comos befolkning takker og bukker. Byens stolte kunstnersønn, Fabrizio Musa, skal til og med portrettere Clooney, på oppdrag fra borgermesteren som stadig sanker publisitet og kulturell kapital der han lar seg avfotografere, flankert av den sjarmerende og populære Hollywoodstjernen.
Como har lenge vært feriestedet for de rike og berømte, men delvis fordi dagens økonomiske situasjon også påvirker turismen blir provinsen nå tvunget til å satse på de mer ”vanlige” reisende. Da er det slettes ikke dumt å ha gromgutten Clooney som venn og alliert, med glamorøse gjester som Brad Pitt og Angelina Jolie blant trekkplastrene, selv om også døgnfluene trekkes mot rampelyset når tvilsomme bryllupsrykter verserer som verst.

Overalt stikker den smilende og hyperaktive Clooney sitt glamorøse åsyn fram, for å skåle og feire byen under et av de mange veldedighets- eller sosietetsballene som stadig avholdes her. Dette har, naturlig nok, ført til økt interesse for området, og Comos befolkning takker og bukker. Byens stolte kunstnersønn, Fabrizio Musa, skal til og med portrettere Clooney, på oppdrag fra borgermesteren som stadig sanker publisitet og kulturell kapital der han lar seg avfotografere, flankert av den sjarmerende og populære Hollywoodstjernen.
Como har lenge vært feriestedet for de rike og berømte, men delvis fordi dagens økonomiske situasjon også påvirker turismen blir provinsen nå tvunget til å satse på de mer ”vanlige” reisende. Da er det slettes ikke dumt å ha gromgutten Clooney som venn og alliert, med glamorøse gjester som Brad Pitt og Angelina Jolie blant trekkplastrene, selv om også døgnfluene trekkes mot rampelyset når tvilsomme bryllupsrykter verserer som verst.

Utstudert hverdagslig
Byen er heller ikke noen typisk idyll av den etter hvert så tilvante, hjemmekoselige typen. I et nøtteskall er samtidens Como, med sine travle handlegater og ærverdige hoteller, snarere en variert kombinasjon av stilfull neoklassisisme og strengt modernistisk arkitektur. Denne vitale, lett alpine byen ved innsjøen åpner for den aktive tilreisende en innbydende innfallsport til eksklusiv design, innrammet av hyppige innslag av futuristisk og rasjonalistisk byggeskikk. Stemningen er utstudert hverdagslig, på en kjølig og svært behagelig måte: Dette er en by som eksisterer like mye for sine lokale, gjerne urbane innbyggere, som for turistene, og en av de få stedene rundt Comosjøen hvor bylivet faktisk framstår som relativt uavhengig av turismen.
Byen, som fikk et av sine mange oppsving i tiden før den enorme finanskrisen i 1929, preges av sine mange monumenter, og blant minnene fra denne perioden finnes blant annet et betydelig innslag av futuristisk og en høyst original, kvasi-fascistisk arkitektur. For i Como er det nemlig lite som minner om den tunge, autoritære arkitekturen vi ofte forbinder med Hitlers og 30-tallets tyske byer, det måtte i så fall være vei-viadukten oppe i fjellsiden. Kanskje er både fjellnaturen, sjøen og alpekulturen medansvarlig for at byggeskikkene i denne delen av aksemaktenes rike aldri ble underlagt de samme stilidealer som vi for eksempel forbinder med mellomkrigstidens Berlin.
I Como har arkitektene tross alt maktet å bevare mye av sitt gode navn og rykte, helt fram til i dag. Den berømte arkitekten Giuseppe Terragni bygde en av sine mest kjente bygninger, Casa del Fascio, nettopp i Como. Comos nålevende store kunstner, Fabrizio Musa, har i senere tid basert flere av sine ”arkitektoniske malerier” på en tolkning av Terragnis arkitektur, og flere av disse kan beskues som dekorasjoner på bygninger rundt i Como by.

Forlokkende hager

Øver til venstre: En av de mange trappene som klatrer oppover fjellsiden i Brunate.

Solen skinner inn i rommet vårt, og vi ser ut på en lett dampende bris. Fra sjøen lyser strålene av en gryende, morgenfrisk sol, og hvite seil- og

Til venstre: En av de vakre landsbyene med sine herskapelige hus langs Comosjøen.

 

passasjerbåter siver ut og inn av den vide bukta. Dette er den store båtdagen, og ganske snart har vi funnet oss en plass på en av de kommunale, men likevel hurtiggående sightseeing-båtene. Under båtturen på Lago di Como kan det gjøres korte eller lengre stopp ved de pittoreske småbyene. Disse stedene er mer tradisjonelt idylliske enn selve Como by, men bærer også preg av å være yndede vrimlemål for turister i høysesongen. Nettopp derfor kan man med god samvittighet ha base i byen Como, og heller ta en eller flere overnattinger i disse sjølandsbyene.
Den største forskjellen mellom de mange konkurrerende offentlige og private transporttilbudene er nok først og fremst farten, plassen og prisen. Vi har vært heldige og funnet oss en båt midt på alle tre ”trærne” og cruiser forventingsfulle utover på vei mot steder som Cernobbio, Tremezzo, Menaggio, Varenna og Bellagio, for ikke å nevne alle de andre magiske navnene og sitene denne sjøen har gitt næring til opp i gjennom årene, og som stadig lever i beste velgående.
Vår Lago-tur, som tydeligvis er designet for interesserte turister, går i hovedsak ganske nær de bebygde delene av bredden, og dette gjelder faktisk begge veier. Dermed er det fullt mulig å få med seg de overveldende fargene og det visuelle mangfoldet underveis, samt ta noen raske prospektkortbilder. De mange og fasjonable herskapshusene, for ikke å glemme deres overveldende, omkransende hager lokker mang en fotograf ut på bakdekket.

Pittoresk, fortryllende og spektakulær
På vei ut bukta legger vi fort merke til de overdådige husfasadene, med Villa D’Este som en av de mest prangende. Dette 5-stjerners luksushotellet er kjent som områdets aller beste, med sine smakfullt innredede rom, zen-inspirerte spa og en fantastisk beliggenhet helt nede ved vannkanten i den lille og svært sjarmerende byen Cernobbio. Hovedbygningen daterer seg helt tilbake til 1568 og huset opprinnelig kardinaler, dronninger og prinser. Den imponerende hagen henter sitt design fra renessansetiden og smykkes blant annet av et 500 år gammelt platantre, asalea, rododendron, oleander, sypresser, roser og jasminbusker.
For den hageinteresserte er nemlig Comosjøen et must. Rundt de mange herskapshusene langsmed bredden finnes overdådige hager med særdeles velfriserte sypresser, blomstrende magnolia, tulipantrær, kirsebærtrær, duetrær og et vell av vakre planter og blomster helt ned til vannlinjen. Det sies at de engelske koloniherrene har mye av æren for denne allestedsnærværende oppvisningen av farger, da de på slutten av 1800-tallet begynte å legge sine returreiser fra koloniene om Como for å akklimatisere seg før gjensynet med hjemlandet. Mange av disse hagene og enkelte av praktvillaene de omkranser kan besøkes til fastsatte tider, ofte med guidet omvisning.
Stemningen rundt sjøen er både pittoresk, fortryllende, og ikke minst spektakulær. De himmelstrebende, ofte snøkledde alpetoppene i det fjerne, skaper en sublim, høystemt atmosfære rundt den blanke sjøen og de selvforsynte og hjemmekoselige husklyngene langs bredden. Landsbyarkitekturen brytes stadig opp av bartregrønne skogbryn, grønne gressglenner og herskapelige villaer med hagekledde skråninger ned mot sjøen. Delikate kirkespir forsterker den søndagssakrale stemningen, omgitt av de avdempet fargerike landsbyhusene, som, sett fra båtdekkets luftige distanse, bades i formiddagsdisens mytiske slør.

Brunate – perlen i fjellsiden

Over: Brunates ordfører Danko Pandakovics sammen med Kjell Terje Ringdal.

Ønskes en kort eller litt lengre avkobling fra hektiske Como og ditt fasjonable hotell Albergo Terminus eller Metropole Suisse ved havnen, er det bare

Øverst forrige side: På vei fra Como til de tilliggende sjølandsbyene.

å vandre ti minutter østover langsmed sjøen til du kommer til en liten ærverdig trebygning i alpestil. Her finnes den berømte Funicularbanen som stiger opp til over 700 meters høyde og til den fornemme fjellandsbyen Brunate, med sine praktfulle sommerhus og enestående, offentlige bygninger. Taubanen, som ble bygget på slutten av 1800-tallet, og dermed er et klenodium i seg selv, er fremdeles hovedforbindelsen mellom fjellverdenen og byen der nede for mengder av turister og fastboende hver dag. Luften er klar og ren her oppe, og på en skyfri himmel er utsikten både ned mot havnen i Como og inn i den sveitsiske fjellheimen besnærende. Skogen er heller ikke langt unna og sørger for ytterligere tilførsler av frisk oksygen. For den fjellvante er det bare å spenne på seg trekking-utstyr og vandre i vei, selv om den mer beskjedne landsbygjest og skogvandrer klarer seg lenge med solide joggesko.

Både fjerne og nærere vandringsmål byr seg villig frem, og vil en i tillegg få med seg litt lokal historie, er det nærliggende å foreslå en tur til Tempio Voltiano. Dette tårnet ble bygget i 1927 til minne om landsbyens maskot og fysiker, Alessandro Volta, som tilbrakte sine sykelige barndomsår her oppe i fjelluften. Landemerket er 29 meter høyt og lyser hele 50 kilometer av gårde. Tårnet, og ikke minst den magiske utsikten fra denne alpine

attraksjonen, minner alle om at Como fostret kjendiser allerede på slutten av 1700-tallet. Byens briljante hjerne og strenge skolerektor, Volta, oppfant blant annet det elektriske batteriet og besatt en, etter datidens målestokk, eksepsjonell teknisk og vitenskapelig kunnskap, og ikke minst et glødende engasjement for vitenskapen og fremskrittet.

 

Øverst forrige side: På vei fra Como til de tilliggende sjølandsbyene.

 

Nederst forrige side: Brunate med utsikt innover i fjellheimen og mot Sveits.

 

Fallerte monumenter, lunsj og Sforzatovin
I Locanda Milanos hyggelige restaurant nyter vi den nydelige maten, akkompagnert av en av verdens mest særpregede vindruer, Nebbiolo. Kronen på verket er en vellagret Sforzato, den lokale ”Amarone”, som løfter dessertostene vi avrunder middagen med opp til de høyere smaks-stratosfærer. Og gir lunsjen mersmak, er det om mulig enda større grunn til å prøve middagen på dette hjemmehyggelige stedet, der verten Federico aldri slipper deg med øynene og stadig kommer trippende med nye, pikante smaksopplevelser på fat eller flaske.

Nattlige gleder
For den som vil prioritere nattlige, visuelle opplevelser går kveldsturen ned til byen ved innsjøen igjen, nå skyggefylt og skumrende, med enkelte av sine sakrale signalbygg strålende opplyst. På vei med banen ned fra fjellet, kan man i fugleperspektiv tydelig skue katedralen i Como, Duomo, som ble påbegynt i 1396 og endelig fullført i 1740. Denne vakre, gotiskinspirerte renessansekirken er

Stille sjø i morgendis.

utelukkende bygget i marmor og står som et lysende tempel i halvmørket. I den dype bakgrunnen skimtes en svartnende og mer mytisk sjø, mens den

Duomo, renessansekatedralen i Como by.

øvre horisonten stadig opplyses av solbeskinte fjellkjeder. Med de blånende alpene som ramme lokker byen der nede med sitt til tider aktive natteliv, eller for andre kanskje aller helst med en god natts søvn i hotellets brede seng, med påfølgende båttur og kulturell sightseeing dagen derpå.
Tross det noe hektiske hverdagslivet i byen Como har samtlige byer langs Comosjøen en bedagelig og uttalt ro over seg. Her kan man virkelig få slappet godt av, samtidig som man ser og opplever den spennende kulturen, den vakre naturen, og ikke minst den særpregede arkitekturen. Muligheten til å få litt av alt er hele tiden til stede, men trenger ikke nødvendigvis å benyttes, da det av og til kan være like tilfredsstillende å sitte ved et lite bord nede ved vannkanten i en av de små landsbyene, med et glass prosecco i hånden, sikader i bakgrunnen, og bare stirre utover den fredelige sjøen. n
Etter en kjernesunn fottur og den nyervervete gode samvittighet den gir, er det på høy tid å sette komforten, vinen og maten i sentrum. Et godt valg er en tre retters lunsj i gjestfrie Locanda Milano 1873, det lune hotellet ved foten av det gamle casinoet, som en gang var en del av Grand Hotel Milano. Restene av kjempehotellet, i form av dette fallerte monumentet over spillets gleder og galskap, ruver over landsbyen med sine nesten anakronistiske dimensjoner. Her hvor Comos og landets eliter i storhetstiden gamblet og slo seg løs, står bare tomme rom og forvitrede fasader tilbake, selv om mange nok dagdrømmer om ny renessanse oppe i fjellsiden, i videreføringen av hva som skjer nede i Como by. Men ærverdige Grand Hotel Milano ble flyttet av den nasjonale regjering allerede på 1930-tallet, da den nasjonalsosialistiske regjeringen ”tok det med seg” til Campione d`Ìtalia, en italiensk eksklave ved Luganosjøen i tilgrensende Sveits. Dette er stadig på italienske hender. Koblingen til Mussolini, som for øvrig døde i Mezzegra i Comoprovinsen i 1945, var ikke tilfeldig: I sine ville og opprørske ungdomsår søkte Mussolini tilflukt nettopp i den sveitsiske italienskspråklige kantonen Ticino, der casinoet og hotellet nå ble behørig plassert.
Men fjerne og lett nostalgiske fantasidrømmer om storhetstidens glamorøse gjenfødelse er i dag det eneste som står tilbake fra denne tidens overdrevne utsvevelser. Trolig vil landsbyens gryende revitalisering snarere fremmes av en eller annen form for museal gjenbruk, snarere enn restaurering av hotell- og casinobygningen.

En av kunstneren Fabrizio Musas bygningsdekorasjoner i Como by.

TIPS

Como
Hoteller
Ved overnatting i Como by anbefales hotellet Albergo Terminus (www.albergoterminus.com) med sine romslige, lyse rom og behagelige atmosfære. Beliggenheten er midt i smørøyet langs havnen, med utsikt utover Lago. Noe rimeligere er Hotel Metropole Suisse (www.hotelmetropolesuisse.com), som ligger på andre siden av torget, med deilig frokost og nydelige middager. I fjellandsbyen Brunate er det absolutt beste valget det sjarmerende, familiedrevne hotellet Locanda Milano (www.locandamilano.it). Her får du i tillegg muligheten til å spise fantastiske lunsjer og middager tilberedt av husmor. I småbyene langs sjøen finnes mange både enkle og luksuriøse tilbud. De med romslig lommebok burde ta et par netter på det fredelige og eksklusive hotellet Villa D’Este i Cernobbio. Om man ønsker et rimeligere alternativ, er Hotel Bellavista et godt valg, med sin fantastiske beliggenhet nede ved vannkanten i Cernobbio.

Restauranter og uteliv
I Como er det best uteliv fra torsdag til søndag, men om sommeren er det mye som skjer hele tiden. Når du er i Italia, er aperitivo tingen. Aperitivo innebærer at man blir tilbudt gratis småmat om man kjøper egen drikke baren/caféen. De beste stedene for aperitivo og annen kveldshygge er:
Bar touring cafè
(Piazza Cavour 29, 22100 Como, tlf: +39 031 4490587).
Q Bar (Via Indipendenza, 22100 Como, tlf: +39 347 2235324).
Bar Il Sipario (Via Indipendenza 56, 22100 Como, tlf: +39 031 261768).
Bar Mariett (Via Vittorio Emanuele 86, 22100 Como, tlf: +39 031 267106).
Bar Mesa Redonda (Via Diaz 28, 22100 Como, tlf: +39 031 260664).

Av restauranter
anbefales særlig:
Gatto nero – elegant og eksklusiv restaurant i Cernobbio med nydelig mat og utsikt mot sjøen (Via Monte Santo 69, 22012 Cernobbio, tlf: +39 031 512042).
Sociale – tradisjonell comotisk mat
(Via Rodari 6, 22100 Como, tlf: +39 031 264042).
Pinzimonio – milanesisk cotoletteria, som også serverer god pizza (Via Bonanomi 24, 22100 Como, tlf: +39 031 268667).

Klubber:
Lido di Lenno – om sommeren (Via Comoedia 1, 22016 Lenno, tlf: +39 0344 57093).
2Bed – om vinteren (Via Piadeni 22/24, 22100 Como, tlf: +39 0344 55721).

 

RELATERTE ARTIKLER

Estepona – pris redusert fra € 2.050.000!

Til salgs: Nydelig penthouse med panoramautsikt i Esteponas mest eksklusive beachfront-bebyggelse!

Geilos best bevarte hemmelighet

I skyggen av gigantene Bardøla, Vestlia og Dr Holms Hotell ligger Geilo Mountain Lodge som en av Geilos...

Hellas: Naturlig skjønnhet og uvanlig dyreliv

Fra det pittoreske og vakre landskapet i Thrace til de dramatiske kløftene i Zakynthos – Hellas byr på...

REIS utgave 4/2020 gratis tilgjengelig nå!

Tips for fantastiske steder i Norge du kan besøke i høstferien – og inspirasjon for reiser ut av...

Pikk & pakk i Pompeii

Jeg har gledet meg til dette i en mannsalder, men må innrømme at opplevelsen tar en uventet retning:...

HELSE & VELVÆRE – SPA – THERMISKE KILDER

Velvære gjelder ikke bare psykisk helse. Det er en generell følelse, en indre glød av helse, kraft og...

Kategori
AnnonsørinnholdHellas