Cartagenas klebrige netter

Cartagena er som et Havanna fra før revolusjonen. I Colombias karibiske stolthet finnes glitrende, salsadunkende barer, pirathistorie fra 1600-tallet og sigarrøykende forfattere - samtidig som rusen fra søte mojitodrinker...
Getsemaní byr på varm dekadense i Cartagena

Når klokken slår syv varsler kveldsmørket at tiden nå er kommet for nok en natt i en varm blanding av eleganse og dekadens. Palmeblad kiler i nakken, hvitkledde bartendere står klare blant lime og mynte og overalt høres rytmer og stemmer mellom gamlebyens fasader.

– Mojito, si, si, si! Un, dos, tres?

Utenfor hotell Santa Teresa trekker en servitør fram en flaske Havana Club og gjør sitt for å holde liv i det imaget som i dag, på godt og vondt, gjør Colombias renoverte stolthet Cartagena til Karibias mest selvfølgelige reisemål for alle som vil se en ekte blanding av synd, romantikk, historie og skjønnhet – slik det var i Cuba før revolusjonen. Det er litt vanskelig å vite om innbyggerne i Cartagena med vitende og vilje har valgt å skape det slik, eller om resultatet bare har oppstått. Men likhetene med det som en gang var Cuba finnes overalt. Her er den riktige dopen, halliken med gulltennene, en undertrykt bybefolkning, glitrende barer på hvert hjørnet og ikke minst en sirkulerende strøm av celebre sigarrøykende forfattere som har tatt ferie fra angsten.

Og her finnes, framfor alt, noe mye mer attraktivt: Den type estetikk som bare skapes når en historisk by full av 1600 og 1700-tallsarkitektur blandes med Karibias unike tilbud av sol, rom, rytme, fisk, hud, svette og klebrige netter.

Det er nyttår, og Plaza Santa Teresas murbygg i kolonistil er, som tradisjonen tilsier i hele Colombia, blitt pyntet med kilometerlange lysdekorasjoner til høytidens ære. Nabolagene fylles nå av nydusjete kropper med høye forventninger og eldre menn i guayaberas – broderte skjorter, den varme verdens svar på bunad – som spaserer fornøyde omkring og etterlater duften av etterbarberingsvann i rekken av aromaer som ristede nøtter, mango og god tobakk.

Er du heldig med timingen kan Cartagena være som en drøm, og med den farten Colombias karibiske kyst klatrer på listene over populære reisemål, først og fremst i USA, er det vanskelig å vite hvordan det skal ende.

Carlos Fuentes, Shakira, Mario Vargas Llosa, Isabel Allende og andre latinamerikanske ikoner kaster ofte glans over byen med kulturell atmosfære, men den som mest av alle har preget alle mytene som nå vokser f

Mynte, lime knust is og cubansk rom er den dominerende karibiske drinken, også i Cartagena.

ram om Cartagenas fortid er selvsagt landets egen intellektuelle helgen,

Gabriel García Márquez. Han har ikke bare sitt hjem og en forfatterskole her, midt blant alle byens klostre, palasser, katedraler, havnelager og lekre rosebalkonger, men dette var også byen de bærende scenene i filmatiseringen av hans bok «Kjærlighet i koleraens tid» ble filmet, med den 400 år gamle bymuren som ramme.

Fram mot midnatt drar et mer avansert natteliv seg til utenfor gamlebyen. Quebracanto, en konstant rytmedunkende bar et steinkast fra muren, ligger ved inngangen til den bydelen som har mer å fortelle om Cartagenas utvikling og sjel enn noen annen: Getsemaní. For bare 15 år siden samlet turistene seg – den gangen nesten utelukkende colombianere – i Boca Grande, en Miami Beach-lignende bydel med moderne hoteller og ustelte strender, og det var først på 1990-tallet, med global oppvarming og en rekke omfattende renoveringer og fremvekst av luksushoteller og stjernerestauranter, at det ble kamp om tomtene i gamlebyen. Men som alltid når store penger kommer inn i bildet går ting altfor fort. Og i dag – om man reiser dit i høysesongen og ikke vet hvilke bydeler man skal unngå – finnes det en risiko for at opplevelsen devalueres i mengden av hestedrosjer, smaragdbutikker og innkaster

Plaza de Santa Teresa er Cartagenas fineste torg.

e som jobber på provisjon.

I Cartagenas antikke bydel ligger nå et boutiquehotell på hvert gatehjørne og små bevertningssteder i historiske, karibiske miljøer med en romantisk atmosfære, men den som vil fordype seg i hva byen egentlig handler om må begi seg av gårde til den mer usminkete bydelen Getsemaní.

Fra Quebracanto strekker La Media Luna seg, en gate med skitne hus og sporadiske neonlys, som en tunnel inn mot bydelens mørke kriker, kroker og vannhull. I enden ligger en bygning som ser ut som en gigantisk, glinsende gullblokk på et sort fjell. Det er 1600-tallsfortet San Filipe, den største og mest uinntagbare bastionen spanjolene noen gang bygde i koloniene. Og byens fortid er i stor grad en historie om forsvar: mot hav, mot branner, mot indianere, men først og fremst mot pirater.

San Filipes første versjon av fortet sto ferdig i 1657 som en av mange tiltak for å redde dyre skatter fra stadige angrep fra sjørøvere, det mest kjente besøket var Sir Francis Drakes brutale visitt på slutten av 1500-tallet.

Cartagena ble grunnlagt i 1533, bare 40 år etter at Columbus ankom Hispaniola, og vokste raskt til å bli regionens viktigste havn for handel med de uendelige skattene som systematisk ble stjålet fra indianerne.

Her lå gullet lenge – ofte i flere år – og ventet på at gallionene skulle komme og ta skattene hjem til Spania. Selvsagt ble Cartagena raskt en uimotståelig fristelse for alle pirater i Karibia. Den godt bevarte muren som også i dag omslutter gamlebyen er et direkte resultat av Sir Francis Drake legendariske raid i 1586.

Bare noen hundre meter inn i det svakt opplyste mørke ligger Café Havana med et helt register av kubanske temaer. Celia Cruz og andre kubanske salsagiganter får det til å svinge fra høyttalerne og kroppen til å svaie med musikken. Det obligatoriske Hemingwayportrettet er godt forvart bak gulnende kubanske vimpler, og i et hjørne står en kartong cohibasigarer og venter på kjøpere.

Dette området er Cartagenas håp. Getsemanís vakre fasader henstiller enhver betrakter tilbake til samme tid og stemning som de fasadene som finnes innenfor murene, men inntil nylig fant få besøkere veien hit. Gatene bar fremdeles preg av enkle hoteller for sesongarbeidende prostituerte, og fra husveggenes små sprekker ramler ofte murpuss ned på gaten.

Men med en ny og strategisk plassert politistasjon står til og med Getsemaní foran en ny tid. I tur og orden kjøpes de nedslitte husene opp av spekulanter med god teft og en stor konto, og eiendomsverdien vil høyst sannsynlig – det har alle skjønt – fordobles mange ganger bare det neste tiåret.

Café Havana er et skritt mot revolusjonen. Men ikke Fidels og Ches, men den kapitalistiske. Da stedet slo opp portene for noen år siden var det vanskelig å lokke investorer med velfylte lommebøker til å sette pengene sine i Media Lunas mørkere bydeler. Men siden stat og kapital har slått seg sammen har forandringen fått vind i seilene.

De vakre kveldstimene når solen går ned – fra fire til syv – byr Getsemanís hovedgater fremdeles på et funky byliv: barbererne barberer mens småjentene trikser på sine montainbikes, her dras ambulerende fruktvogner fram, duftende av frukt og nøtter – alt innthyllet i en svak eim av søppel. I mylderet finnes også treskur og billige manikyrsalonger med pølseselgere og enøyde avisselgere, og her henger avgasser tykke i luften etter aggressive busser med Jesus klistremerker på støtfangeren.

Om dette fremdeles er her om 10 år vet ingen, men med mer politi i gatene har eiendomsprisene skutt i været, og lommetyvene er blitt skremt vekk. Samtidig har en ekkel sosioøkonomisk prosess lik den i gamlebyen begynt: Ut med de sorte, inn med de hvite.

Til Café Havana er imidlertid alle typer mennesker fremdeles velkomne, og når natten blir sen høynes volumet så dansetrinnene kan koordineres. Nakne armer fulle av smykker svinger som elegante slanger i natten, og overalt sirkulerer midjer i takt. Og det hender, når kvelden til slutt tar helt av, at du tydelig og klart ser hva som mer enn noe annet forener Colombia med Cuba: kjærligheten til salsa.

Når Cartagena omsider går til sengs, gjør byen seg klar til et roligere fenomen: katolsk søndag. Som et billigere, men saftigere alternativ for folk som trives i New Orléans, Havanna eller Trinidad har Cartagena ikke bare plassert seg på det globale reisemarkedet, men er nå også blitt et attraktivt sted for filmfestivaler, kunstfestivaler, bokmesser, toppmøter og andre arrangementer som ønsker en flott ramme.

Men ingen hadde forutsett at byen skulle få sitt årlige, elektroniske dansekalas à la Ibiza. Hvert år vender tusenvis av blankøyde ungdommer tilbake til et enormt raveparty på stranden med innflydde dj’er fra hele verden.

Men for de fastboende betyr søndagene tre ting: kirke, mat og hvile. Bare det. Til tross for at Cartagena har gjort seg kjent som en vill by er dens største fortrinn fremdeles roen og stillheten. Matmessig er byen vanskeligere, men tilbyr glimrende sjømat. Det er alltid lurt å gå etter den restauranten som for dagen har best fisk, og da er svaret som regel La Casa de Socorro, en upretensiøs lunsjrestaurant som selvsikkert forvalter gastronomiske tradisjoner i det sørlige Karibia: pescado blanco, arroz con coco, patacon. Pluss lime. Mye lime.

Hotel Santa Clara var en gang et kloster. Nå huser det toppmoderne hotellet til og med byens beste cocktailbar.

Retten – grillet fisk, kokosris, friterte bananer – er den mest tradisjonelle på stedets omfattende meny. Men restauranten tilbyr også, fra midt på dagen av, østers, hai, hummer, hav-aborr, blekksprut og skilpadder. Alt tilberedt på utekjøkkenet, bestilt av colombianske storfamilier som har inntatt restaurantbordene på balkongen, etter morgenens kirkebesøk.

Stedet Socorro ligger i Getsemaní, og til tross for at restauranten verken tilbyr sigarer, Hemingway eller personale kledd i kolonistil, føles den mer autentisk. For her finnes den flotte enkelheten som mye mer enn hvite strender og cubanske reproduksjoner utgjør Karibia: Flotte taksteiner, mønstrede flisgolv, bråkete familier – og palmer i hagen.

Overnatting

Casa de Lucy

Halve opplevelsen med Cartagena er å bo stilrent, og dette koloniale familiehotellet er jackpot for moderate økonomier.

Adresse: Calle Sargento Mayor 6-74

Tlf: +57-95-664 25 17

Pris: dobbeltrom koster rundt 400 kroner Hotel Alfiz Syv rom ambisiøst i 1600-tallsbygning i byens eldste gate. Bare den flotteste suiten har balkong, men alle har fine, åpne bad. Adresse: Cochere del Gorbernador 33-28 Pris: dobbeltrom rundt 1000-lappen Nettside: www.alfizhotel.com

Casa Pestagua

Intet sted for den som blir nervøs av å møte verdenskjendiser til frokost. I en klasse for seg. Hvert rom er en sal, hvert møbel et klenodium.

Adresse: Calle de Santo Domingo 33-63

Pris: dobbeltrom fra 2000 kroner

Nettside: www.casapestagua.net

Restauranter

Club de Pesca

Byens beste fisk- og skalldyrskro i et 1700-tallsfort 10 minutters drosjetur fra muren. Under åpen himmel, som det meste i Cartagena. Sørg for å få et bord nede ved vannet.

Adresse: Fuerte de San Sebastián del Pastelillo, Manga

Tlf: +57-5-660-58-63

Plaza de Santa Teresa Mer for miljøet enn maten, selv om den også er utmerket. Hvite bordduker blant palmer, romflasker og bossa nova. Colombias beste mojitos, på byens flotteste torg.

Adresse: Plaza de Santa Teresa

Tlf: +57-5-664-94-94

La Casa de Socorro

Legendarisk lunsjrestaurant med skalldyrskiver levert fra et rotet utekjøkken. Må ikke forveksles med bydelens ”Donde Socorro»-kopier. Beste bordet er utendørs, en trapp opp.

Adresse: Calle Larga 88-112

«Besmykkede armer slynger seg som elegante ormer over våte nakker og overalt sirkulerer midjer i takt når kvelden blomstrer ut i det som mer enn noe annet forener landet med Cuba: Salsa.»

Beste badesteder

Lykkelige dager i Cartagena tilbringer man ved poolen, ikke ved strendene (som suger). For den som bor bassengløst gjelder det derfor å velge riktige utfluktsmål. Hotell Santa Teresa har en elegant pool med bra service og fin utsikt, hvor gjester som bor andre steder får bade mot kjøp av mat og drikke for minst 20 dollar per dag (et tilbud som innskrenkes under høysesongen som varer 24/12–15/1). Santa Clara – byens andre store kjedehotell, også et renovert kloster – har et lignende tilbud når det ikke er fullbooket.

Las Islas del Rosario er Cartagenas andre stolthet ved siden av gamlebyen. Det er en samling paradisøyer en times båtreise fra sentrum og en glimrende plass å tilbringe en eller flere dager – hvis du velger rett. Noen av øyene ble imidlertid kjøpt opp av narkotikamiljøer på 80-tallet og er i dag ødelagt av kokainmafiaens fremste kjennetegn: For mye penger i kombinasjon med dårlig smak. Det er med andre ord lett å havne på feil øy. Sikre kort er Isla Pirata (book cabaña 1, 2 eller 6 om du skal overnatte) eller Isla Grande (til tross for at visse strender kan gi inntrykk av å være inngjerdete, er det lett å vandre mellom forskjellige hoteller fordi alle har tilgang til alle strendene).

 

RELATERTE ARTIKLER

Estepona – pris redusert fra € 2.050.000!

Til salgs: Nydelig penthouse med panoramautsikt i Esteponas mest eksklusive beachfront-bebyggelse!

Geilos best bevarte hemmelighet

I skyggen av gigantene Bardøla, Vestlia og Dr Holms Hotell ligger Geilo Mountain Lodge som en av Geilos...

Hellas: Naturlig skjønnhet og uvanlig dyreliv

Fra det pittoreske og vakre landskapet i Thrace til de dramatiske kløftene i Zakynthos – Hellas byr på...

REIS utgave 4/2020 gratis tilgjengelig nå!

Tips for fantastiske steder i Norge du kan besøke i høstferien – og inspirasjon for reiser ut av...

Pikk & pakk i Pompeii

Jeg har gledet meg til dette i en mannsalder, men må innrømme at opplevelsen tar en uventet retning:...

HELSE & VELVÆRE – SPA – THERMISKE KILDER

Velvære gjelder ikke bare psykisk helse. Det er en generell følelse, en indre glød av helse, kraft og...

Kategori
AnnonsørinnholdHellas