Australias Great Barrier Reef PÅ VEI MOT UNDERGANGEN

Et lite nesledyr har skapt en surrealistisk, overjordisk metropolis under overflaten. Australias Store Barriererev – best kjent som The Great Barrier Reef – består av 3000 rev og et...

Cape York ligger så langt nord man kan komme i Australia og gir meg en følelse av å være langt fra alt. Solen står nesten i senit over Torressundet. Skilter advarer mot saltvannskrokodiller på de øde strendene. Beistene kan komme opp i 50 kilometer i timen og biter med et trykk på to tonn per kvadratcentimeter. Det kan være greit å vite at de er dårlige til å svinge om du skulle bli forfulgt.

Noosa i nærheten av bribane er vel vært en stopp på ferden mot revet.

At det ikke finnes noen japanere blant oss forklarer piloten med at man ikke kan shoppe her. Ingen butikker, bare en stor, het tomhet rundt noen aboriginerbosteder og enkle hoteller.

Rett øst for bostedene går grensen for Great Barrier Reef Marine Park, stedet som er på verdensarvlisten og som strekker seg 230 mil sørøstover langs Queenslands tropiske kyst. Det omfatter et område på størrelse med hele Italia. At det Store Barriererevet ikke er et sammenhengende rev kommer tydelig fram fra luften. Det er skapt som en forvirrende labyrint av nesten 3000 rev og et hundretalls øyer, flyets skygge flyter over vann som skifter i blått og turkis mellom tomrom, klumper og platåer av korall under overflaten.

Det Store Barriererevet er større og mer variert i form og farge enn noe annet jorden har skapt. Det er som en surrealistisk metropolis under overflaten med et myldrende liv. Men revet hører til det som kan gå tapt på grunn av klimaforandringene. Og nå søker millioner av turister fra hele verden seg hit mens det ennå finnes. Turismen sysselsetter rundt 50 000 mennesker i Queensland, og Cairns er blitt en slags Reeftown, en gjennomkommersiell, livlig by med aktiviteter til sjøs, til lands og i luften.

Mange blir overrasket over at revet ligger så langt fra kysten. Til Knuckle Reef, for eksempel, er det 95 kilometer fra land. Der hviler den store pontonen som en enslig øy, en base for turister som vil dykke, snorkle eller kjøre båt med glassbunn. Fra kjelleretasjen under overflaten kan man se sine medpassasjerer sveve forbi pinsettfisk, leppefisk, keiserfisk og andre arter som ser ut som om de er skapt for moro skyld.

Alle gjestene på revet blir anbefalt å bruke våtdrakt. Noen kler våtdrakt, andre ikke. Den kan gjøre et menneske plagsomt oppmerksom på tidens tann og kroppens forfall. Man innser at man aldri kommer til å få rollen som Batman. Man ser mer ut som en dårlig stappet potetsekk. Men våtdrakten beskytter både mot den brennende solen og mot de fryktede manetene som man helst ikke snakker om.

Manetene er ikke så vanlige her langt fra kysten, men giften deres er av et slikt kaliber at risikoen tas på blodig alvor. Manetsesongen varer rundt regnet fra oktober til mai, og blant de mer velkjente og mest fryktede hører de store kubbemanetene som kalles portugisiske orlogsmenn. De har tråder som gjør forferdelig vondt og i verste fall lammer pustemuskelen eller gir hjertestans.

Den lille gjennomsiktige maneten med navnet irukandji er nesten usynlig i vannet og glir lett gjennom maskene på beskyttelsesnettene langs badestrendene. Etter kontakt med denne lille skapningen er den første svien ganske mild, men senere blir det snakk om store muskelsmerter, brekninger og eventuelt et dødelig høyt blodtrykk. Mens man venter på at legen skal komme skal man helle mye eddik på de stedene hvor man er blitt brent, men absolutt ikke ferskvann.

Manetene er bare noen av mange farlige vesener i havet utenfor Queenslands. Haier, giftige slanger, brennende koraller, krokodiller og steinfisk er andre. Regelen om aldri å ta på noe på revet er ikke funnet på for moro skyld. Det var en piggrokke som gjorde slutt på Steve Irwins eventyrlige liv under innspillingen av en episode for Animal Planet i 2006. ”The Crocodile Hunter” fikk rokken til å føle seg trengt opp i et hjørne. Resultatet ble at den stakk ham rett i hjertet.

Nå skyter sollyset ned i vannet som spyd, der det blir dypt går lyset over i mørkeblått, indigo og til slutt bare i så svart at man blir svimmel ved tanken på dypet og størrelsen på havet her ute. Her er et sant mylder av liv. Papegøyefisker og sommerfuglfisker kjenner jeg igjen, og sjøstjerner, havaborrer og sjøagurker, men alle de andre?

Mordermuslingenes lepper blinker i blågrønt, de største eksemplarene kan veie to hundre kilo og det blir sagt at den kan slå igjen kjeften som en bjørnesaks om en hand eller fot kommer i veien og at den ikke slipper taket før man er blitt et num

Langs autralias østkyst finnes det et tusentalls strender og et kroallrev som kan symbolisere planetens gårefulle mangfold, skjønnhet og ømtålighet. Bildet lengst til venstre: Heritage Hotel er en av mange koloniale bygninger i Rockhampton.

mer i ulykkesstatistikken. Like ved napper papegøyefisker i koraller og svømmer vekk i en sky av stoffer som kommer ut i den andre enden. En hel del av paradisstrendenes sand er koraller som har vært gjennom fiskenes fordøyelseskanaler. Stimen med lysende, blå småfisker oppfører seg som om den styres av en felles hjerne. Lynraskt og samordnet forsvinner stimen i en bue bak en stor korallformasjon.

Hvordan skjer det? Hvem gir ordren?

De som har forsket på dette mener at ingen gir ordre. De snakker om ”stimens intelligens”, at enkle prinsipper kan lede til avansert atferd. For eksempel har ikke nervecellene i vår hjerne mye å bidra med hver for seg, men klumper man sammen noen milliarder av dem begynner det å skje ting. På godt og vondt, skal man kanskje legge til.

I fiskestimen finnes det alltid noen som oppdager en fare, de flykter og drar med seg dem som er nærmest i det som blir en lynrask kjedereaksjon. Ingen har overblikk, men reaksjonen blir kollektiv. Jo flere fisker i stimen, desto sterkere er driften mot å svømme i samme retning. Effekten blir at det blir vanskelig for en rovfisk å skille ut et enkelt bytte.

Denne typen flokkatferd kan man også observere hos

for eksempel fugler og gresshoppessvermer, og til en viss grad i nyhetsmedier og i den politiske debatten.

I henhold til den gamle klisjeen heter det at alt kler den smukke, men under overflaten råder et slags likhetsprinsipp hvor alle ser like groteske ut med dykkermaske, munnstykke og snorkel. Båtens medbrakte fotograf glir rundt som en sel og tar bilder av alle, bilder vi kan kjøpe på tilbaketuren – om man nå lykkes med å kjenne seg selv igjen. Man kunne like godt latt seg portrettere iført gassmaske.

I en liten hule i korallveggen skimter vi Nemo, lysende oransje med hvite striper. Disneyfilmen ”Finn Nemo” – om den lille klovnefisken som hadde rotet seg bort – ¬var en hyllest til korallverdenens skjønnhet, men den ble en bjørnetjeneste til revene fordi akvarieindustrien fikk et skikkelig oppsving.

De som fanger klovnefisker og andre dekorative arter bruker ofte cyanid, en gift som bedøver fiskene og dreper korallpolyppene. Årlig selges tropiske fisker for milliardbeløp, men svinnet er stort, over halvparten av fiskene som blir fanget dør innen de når akvariebutikkene. Prisen for et flott saltvannsakvarium kan altså være høyere enn man aner, man bidrar også til at det naturlige korallmiljøet ødelegges.

Det er trist, men det er med blandede følelser man som europeer svømmer rundt her i Great Barrier Reefs overdådige skapelseskarneval. Det var her på dette revet at James Cook i 1770 grunnstøtte og deretter kastet anker for å reparere skipet ”Endeavour”. “Da vannet fosset inn i skroget sto vi i fare for umiddelbart å gå til bunns”, skrev han senere. Skipet ble reparert på den plassen som i dag heter Cooktown og kunne fortsette seilasen.

Fra Cairns går daglige turer med båter ut til korallrevene der man kan dykke og snorkle og nyte synet av alle de forskjellige fiskeartene og et rikt plantaliv.

Etter blant annet å ha gjort astronomiske observasjoner på Tahiti hadde Cook ført ”Endeavour” vestover i jakten på kontinentet i det ukjente “Sørhavet”, Terra Australias Incognita, som man i Europa antok måtte finnes som en motvekt til landmassene på den nordlige halvkloden. Cook nevnes ofte som Australias oppdager, men nederlenderne hadde faktisk vært her allerede i begynnelsen av 1600-tallet. Han var heller ikke engang den første engelskmannen til å gå i land, den oppdagelsesreisende piraten William Dampier var her allerede i 1697.

Men Cook kartla østkysten og tok landet i besittelse for den brittiske kronen. Aboriginerne som først skimtet ”Endeavour” kunne ikke ane at det representerte begynnelsen på slutten for deres kultur. Åtte år senere ankom den første flåten med britiske straffanger for å begynne å bygge den nye kolonien. Nå har aboriginerne levd her i kanskje 20 000 generasjoner, engelskmennene i åtte, likevel er urbefolkningen tredjeklasses borgere i sitt land.

Om man ikke seiler til Australia, men flyr, så bidrar man på en måte til korallenes død. Hvert passasjerfly etterlater nemlig ett par tonn kulldioksid i atmosfæren. For som i Norge brukes flyene hyppig i Australia. Store avstander mellom mange av byene samt at dette kontinentet er en øy, gjør at flyindustrien blir et naturlig valg når australiere skal reise. Dette hjelper til at Australia topper en svært trist liste; i forhold til folketallet slipper nemlig australiere ut mest veksthusgasser i verden samtidig som de er verdens største kulleksportør. Dette gir Great Barrier Reef særdeles slette overlevelsesvilkår, men man ser heldigvis at innbyggerne i det som allerede er jordens tørreste land har begynt å uroe seg for klimaforandringene. ”Dette høres mer som en katastroferoman enn en vitenskapelig rapport”, kommenterte Australias jordbruksminister etter å ha lest en utredning fra ledende klimaforskere.

Så blåses det i fløyter fra båtdekk. Oppholdet er over og alle skal opp av vannet. Besetningen teller oss som kveg, men det har sin grunn. Det forferdelige som hendte paret på ferie i Karibia i filmen ”Open Water” fra 2004 skjedde i virkeligheten her for 10 år siden og rystet hele turistnæringen rundt Great Barrier Reef. Tom og Eileen Lonergan var med en båt ut fra Port Douglas for å dykke, men ble gjenglemt i vannet. De kom opp til overflaten bare for å oppdage at båten var borte. Da arrangøren oppdaget tabben var det aldeles for sent. Ingen har sett paret siden den fatale dagen.

Motvillig svømmer gjestene tilbake til pontonen. En siste panorering over den fortryllende undervannsverdenen, kanskje med en blanding av glede, håp, ærefrykt, takknemlighet, uro, sorg og dårlig samvittighet. Det er en schizofren følelsescocktail, men med en smak som passer for den merkelige tiden vi lever i.

GREAT BARRIER REEF

Reisen dit

Bra utgangspunkt for å se Great Barrier Reef er Agnes Water, Airlie Beach, Gladstone, Townsville, carins og Port Douglas. Reis hit gjerne i tidsrommmet mellom april og november (høysesongen er mellom april og september). Quantas og andre internasjonale selskap flyr direkte til Bribane og Cairns.

Bosted

Fra noen hundrelapper til seks tusen kroner eller (mye) mer per natt på luksusresorter som Bedarra Island. Bra tips i gratiskatalogen Jasnons Queensland, eller på nettadressen www.jasons.com.

Airlie Beach Hotel i utkanten av The esplanade og Coconut Grove, Airlie Beach, tilbyr 80 rene og pene rom og er et godt startsted

for turer til revet og til Whitsundaøyene.

Tlf: +61 749 64

19 99

Pris: Dobbeltrom fra 700 kroner

Nettadresse: www.airliebeachhotel.com.au

Lizard Island Revet de luxe, maks åtti gjester velger mellom øyas 24 strender like nord for Cooktown. Ikke tillatt med barn under tolv år. Minimum to netter inklusive måltider, drikke og noen aktiviteter.

Tlf: +61 2829 680 10

Pris for dobbeltrom: fra kroner 8 000 per person i Anchor Bayrooms, mens du må betale 18 000 per person i The Pavillion. Nettadresse: www.lizardisland.com.au

Lese

Queensland & The Great Barrier Reef (lonely Planet) er en svært fyldig grunnguide. For mer dyptgående lesing om undervannsaktiviteter er Lonely Planet Diving & Snorkling Great barrier Reef absolutt å anbefale.

Great Barrier Reef (National Geographic Society) er skrevet av de legendariske fotografene og dykkerne Jean-Michel Cousteau og David Doubilet.

The Great Barrier Reef: History, Science, Heritage (Cambridge University Press) er også en god gjennomgang av det du måtte lure på om revet.

PÅ INTERNETT

• Australske turistkontoret:

www.australia.com

• Great Barriaer Reef Marine Park Authority

, www.gbrmpa.com

• Tourism Queensland www.gueenslandholidays.com.au

• Queensland Parks & Wildlife service www.epa.qld.gov.au

• FNs miljøprogram www.unep.org

• Om maneter www.marinestingers.com

KORALLER

Great Barrier Reefs undervannsverden er et følsomt økosystem med et fyrverkeri av arter. Svømmende omkring de nærmere 400 forskjellige typer koraller har man hittil identifisert bortimot 2000 fiskearter, i tillegg til knølhvaler, delfiner, tumlere, haier, saltvannslanger og seks av jordens syv arter av havskilpadder. Regner man med mollusker kommer man opp i minst 5000 arter. Bare rundt Heron Island finnes 250 forskjellige sorter reker.

Og forutsetningen for alt dette er korallene, et lite nesledyr som finnes i alle hav, men de revbyggende, såkalte steinkorallene foretrekker tropene. De kan bygge strandrev, eller barriererev som løper parallelt med kysten, eller de kan skape atoller, de ringformete revene som omslutter laguner.

Det store utendørs svømmebassenget midt i sentrum av Cairns er smykket med sølvskulpturer som skal ønske allmuen velkommen til et bad like ved det virkelige havet.

Et rev bygges opp av milliarder av korallpolypper som gjennom å utskille kalk skaper et slags beskyttende rør eller skjelett. I en evig prosess bygger korallene videre mot lyset, og avhengig av hvilken art de tilhører kan koloniene se ut som hjerner, solstråler, kjøkkenbord, svamper eller horn. Revet blir et kaleidoskopisk landskap av terrasser, knauser, platåer, stup og grotter. Blant steinkorallene finner man også fargerike mykkoraller, anemoner og nakensnegler.

Korallpolyppene krever klart vann som er mellom 20 og 28 grader varmt. De livnærer seg på plankton og lever i symbiose med alger som i bytte mot beskyttelse bidrar med næring og syre. Det er algene som gir revet farge, og ettersom de er avhengige av lys finnes det ikke levende koraller på større dyp enn 40 meter.

Det er flest korallarter i vestlige Mikronesia og i Stillehavet. Kanskje var det der et eller annet sted hvor selve livet først startet? Jo lenger derfra man reiser, desto mindre blir mangfoldet. Karibia har bare 67 koraller.

En stor del av jordens tropiske korallrev er allerede døde eller nesten døde, først og fremst i Karibia og i Sørøstasia. Såkalt korallbleking er et tydelig tegn på at noe er galt. Det skjer når symbiosen mellom korallpolyppene og algene kollapser, revet mister sine farger og blir skjeletthvitt. Årsaken kan være høy vanntemperatur, forurensing fra utslipp og jordbruk, eller økt UV-stråling. Mange rev går under på grunn av overfiske eller fiske med dynamitt.

FNs miljøprogram Unep advarer om at 80 prosent av revene kan være ødelagt innen ett halvt århundre. Det er en forferdelig fremtidsutsikt for oss alle, men ennå verre for alle de millioner av mennesker som er avhengige av revene som bølgebrytere og for sin inntekt.

Kategori
Nyheter

RELATED BY

WP Facebook Auto Publish Powered By : XYZScripts.com