Tid for te

<p>Der det nordøstre India møter det sørvestre Kina, Tibet og nordre Burma, der oppsto en gang i uminnelige tider den planten som i dag er opphavet til verdens mest...

Østens tusenårige tradisjoner er blitt det urbane Vestens siste mote. Egne barer i New York, salonger i Paris, og nå dyrker de til og med te i Toscana. I Norge følger kaffebarene opp med egne temenyer, og er du helt i forkant drikker du urtete fra Sør-Afrika.

Vi drikker ikke så veldig mye mer te enn tidligere. Importen de siste årene har ligget stabilt på rundt tusen tonn, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Men vi er mer kvalitetsbevisste, og kjøper heller fersk te enn poser.

To lett kjennelige grupper tedrikkere har manifisert seg. Én gruppe består av de som er opptatt av sunnhet og helse. Det er de som har forsøkt seg på grønn te, urte- og fruktvarianter, og nå oppdager den røde busken, rooibos, fra Sør-Afrika. Siden den er uten koffein og inneholder både antioksidanter, jern, magnesium og kalsium, er den blitt en naturlig favoritt.

Den andre gruppen tedrikkere er unge, nysgjerrige og gjerne urbane. De har drukket seg mette på cappuccino, latte macchiato og cortado, og er lystne på noe nytt og annerledes: Ren te. Etter å ha lært om brenning og maling av kaffebønner fra hele verden, er te en naturlig ny utfordring.

Hvis du ikke føler deg helt hjemme i noen av disse gruppene, men tror du befinner deg et sted midt i mellom, så tar du neppe feil. Stadig flere av oss har nemlig oppdaget teens vidunderlige verden, og det uten å være hverken helsefanatikere eller trendsettere.

Enkelt og komplisert

Og det er mye å lære. Selv om utgangspunktet – noen teblader og kokt vann – virker såre enkelt, er variasjonene nesten uendelige. Men bli ikke skremt av hundrevis av sorter og fremmede navn. Lærer du deg de fire hovedtypene, er du langt på vei

1) Svart te.

2) Grønn te.

3) Aromatisert te.

4) Oolong-te.

Alle disse stammer opprinnelig fra Kina og den eviggrønne planten camellia sinensis, men te produseres nå også fra beslektede planter. For eksempel har ikke roiboos noe å gjøre med camellia sinensis. Kvalitet og smak påvirkes av plantens jordsmonn og klima, og akkurat som med vin er foredlingen viktig for resultatet.

Tørking, gjæring og lagring, og ikke minst blanding og smakssetting, avgjør hvilken type te man får. English Breakfast er for eksempel en egen blanding av Assam, Ceylon og afrikansk te, mens Afternoon inneholder blader fra Darjeeling, Ceylon og kinesiske Keemun.

Mange teblandinger smaksettes også av av blomster, krydder eller fruker. Earl Grey – mange nordmenns favoritt – inneholder olje fra bergamotfrukten, mens i Lady Grey-blandingen kan man tydelig både se og smake små biter av  appelsinskall.

Blader fra teens historie

Te drikkes over hele verden, om enn på svært forskjellig manér. I Japan er teserveringen et rituale som kan vare i fire timer og omfatte bruk av opptil 24 ulike redskaper. I Tibet er også tedrikking en omstendelig prosess hvor den salte grønne teen blandes med melk eller smør fra yakdyret. I India er det også vanlig å bruke melk, men her blandes den med svart te som krydres med nellik, kanel og kardemomme. Nettopp denne har inspirert den populære drikken chai latte som har slått veldig an i USA.

Det første vi kan lese om te i Vesten, stammer fra en arabisk reisende som i 879 skrev at skatter på «salt og te» var den viktigste inntektskilden til Canton. Senere skrev Marco Polo om te i sin reiseskildring fra Kina i 1285.

I Nord-Afrika varierer tetradisjonene. Marokkanerene foretrekker myntete trukket i sølvkanner, mens i Egypt og Eritrea serveres teen i små glass eller kopper; svart og sterk og veldig søt. Russerne har i århundrer tappet sin te fra samovarer – store, vakre tekjeler – og bruker gjerne litt syltetøy for å bryte teens bitterhet.

I Europa er det først og fremst Storbritannia vi forbinder med tedrikking, men det var portugisiske og nederlandske handelsmenn som først bragte varen hjem fra Østen. Det britiske aristokratiet ble introdusert til luksusen da den portugisiske prinsesse Cathrine i 1662 giftet seg med kong Charles II, og hadde med seg noen teblader i  brudebagasjen. Det skulle gå noen tid før teen virkelig ble folkeeie, men da teplantasjer vokste frem i de britiske koloniene på 1800-tallet ble teen både billigere og lettere tilgjengelig.

I dag drikkes 40 prosent av all væske i England i form av te, noe som utgjør omkring 165 millioner kopper per år. På verdensbasis er anslaget på nærmere 700 milliarder kopper per år.

Tilfeldighetens tepose

USA er på langt nær en tenasjon, men amerikanerne har likefullt bidratt med to viktige tehistoriske oppfinnelser. Den ene er teposen, som opprinnelig bare var emballasje for vareprøver som tehandler Thomas Sullivan sendte til sine potensielle kunder. Når bestillinger kom inn, ikke bare på teen, men også posene, var forløperen til dagens teposer en realitet.

Den andre oppfinnelsen ble også skapt ved en slags tilfeldighet. I den ekstreme heten på  verdensutstillingen i St Louis i 1904 fant en kreativ tehandler ut at han måtte gjøre noe drastisk for å friste kundene. Og han lyktes; ved å helle store mengder is i den sterke, svarte teen gjorde han stor suksess. Isteen ble utstillingens klare vinner, og i dag drikker amerikanerene mer iste enn varm te. Det er de forløpig alene om, selv om andre raskt kommer etter. Fjoråret viste nemlig at nordmenn også har sansen for te som tørstedrikk. Da drakk vi dobbelt så mye som året før, og produsentene håper naturlig nok at også denne trenden vil fortsette.

Færre poser i fremtiden?

Varm eller kald. Vårt inntak av te er uansett forsvinnende lite i forhold til kaffe. Mens vi drikker kun 200 gram te, det vil si hundre kopper i året, heller vi i oss hele ti kilo kaffe.

– Overalt hvor man kommer, blir man jo bare tilbudt kaffe, sier Sverre Røss hos te- og kaffeforhandleren Black Cat i Oslo. Han mener noe av forklaringen ligger i at te oppfattes som mer styr å lage.

– Servitører har jo aldri likt å servere te, traktekaffen som står klar på kannen er liksom så mye greiere. Men jeg tror den nye kaffekulturen er med på å endre dette. Når man nå tar seg tid til å lage espresso til hver enkelt kunde, er det også håp for tedrikkere. Kanskje slipper vi i hvert fall unna posen på restaurant?

Kategori
FOR SANSENE

RELATED BY