Chateau Musar

<p>Beirut og Libanon har for lengst børstet av seg støvet etter bomberegnet fra forrigekrig. Nå festes det på ny i "Midtøstens St.Tropez", mens vinglassene fylles med edle dråper fra...

Landet er lite, med færre innbyggere enn Norge og har blitt herjet av motsetninger siden tidenes morgen. Trass i dette fortsetter Libanon å trylle frem vin. Fantastisk god vin, og til en betydelig lavere pris enn mange av de tradisjonelle vinlandene.

 

Eldgammel vinkultur

Sett i et historisk perspektiv er det egentlig ikke så bemerkelsesverdig at Libanon har lykkes som vinland. De første som skal ha laget og drukket vin var fønikerne som for mer enn 6000 år siden brakte med seg vin og vinstokker fra Kaukasus og Anatolia til Libanon og senere sjøveien til Europa på sine ferder ut i Middelhavet. Og det var i Libanon, nærmere bestemt i Balbeek i Bekaa-dalen at romerne bygde sitt gedigne tempel til ære for vinguden Bacchus.

Bekaadalen har i snart en mannsalder fått atskillig mer omtale som krigssone enn som vindistrikt, men det er her, på den 120 kilometer lange høysletten i nesten 1000 meters høyde Libanons unike vinmarker befinner seg. De ble plantet for å unngå den verste varmen, samtidig som problemene med frost er minimale og sykdomsangrep på vinplantene forsvinnende lite. Innhøsting av druer i kuleregn har ikke alltid vært like enkelt, men de har maktet det, menneskene bak det legendariske vinhuset Chateau Musar.

 

Franske aner

Libanon har gjennom mange år vært under sterk fransk innflytelse, senest som fransk protektorat fra 1920 og frem til 1946 da landet fikk sin selvstendighet. Fortsatt snakker store deler av landets kristne befolkning fransk i tillegg til arabisk, og ikke overraskende har landets ledende vinmakere sin utdannelse fra Frankrike. Så også med Serge Hochar, den genierklærte kultpersonligheten som nå har ledet Chateau Musar i over 50 år. Det var i 1959 han overtok etter sin far og sakte, men sikkert omformet et hobbyforetak til et vinhus med stor internasjonal suksess.

Den gang kom den unge Serge Hochar tilbake fra Bordeaux etter et studieopphold og hatt fått så rike impulser at han droppet en karriere som bygningsingeniør til fordel for seriøs vinproduksjon. Grunnlaget var allerede tilstede. Faren Gaston hadde plantet Cabernet Sauvignon, Cinsualt og Syrah allerede i 1930, tre druesorter som alle var importert fra Frankrike. Av disse er Syrah den druen som kan spores lengst tilbake, både historisk og geografisk. Og igjen fører sporene til Midtøsten. Forskning viser at Syrah har sitt utspring i byen Shiraz, beliggende i det som i dag er den sørøstlige delen av Iran.

 

Klimakampen

Serge Hochar har nå passert 70 år, men er fremdeles like entusiastisk når han tar imot gjester på vinhusets eiendom i Ghazir, om lag to mil nord for Beirut.

– Velkommen til Chateau Musar, sier han og håndhilser på alle gjester som har funnet veien denne oktoberdagen hvor temperaturen er tett inn på 30 grader og solen skinner fra skyfri himmel. Og før han begynner å snakke om vin, kommenterer han selvfølgelig været.

– Her i Libanon har vi merket klimaendringene sterkere enn de fleste andre vinproduserende land. Sommeren 2010 har vi hatt lange perioder med temperaturer opp mot 50 grader, og jeg er alvorlig bekymret for fremtiden, sier han. – Bomber og granater vi har klart å overleve, men i kampen mot klimaet er vi sjanseløse, sier den legendariske vinmakeren.

Men aller helst vil han snakke om vin. Chateau Musar og kjelleren som huser alle de berømte årgangene av den sagnomsuste rødvinen er hans livsverk og en attraksjon som tiltrekker seg vinkjennere fra hele verden.

– Egentlig burde jeg takke alle vinelskende mennesker der ute, sier Serge Hochar når han leder oss inn i det aller helligste, vinkjelleren hvor spindelvevet henger tett i tett ned fra taket og støvlaget ligger tungt over rekkene av gamle vinflasker. – Forbrukeren har stor valgfrihet i dag, og når stadig flere blir lei av det forutsigbare og kjedelige, sier det seg selv at mange gjerne vil oppdage nye og annerledes smaker, også når det gjelder vin. Vår fordel er at det fremdeles er mange som ennå ikke har smakt våre viner, og at vi kan produsere fantastiske, moderne viner til høyst overkommelige priser.

Vinmonopolet har ført Chateau Musar i en årrekke, og har en egen dedikert tilhengerskare som gang etter gang kjøper Libanons store stolthet. I entusiastenes rekker finner man blant andre Aftenpostens vinanmelder Geir Salvesen. For noen år siden, fortsatt i lykkerus formodentlig, skrev han om Chateau Musar:

”For en smaksbombe. Fullstappet av sviske, daddel, varmt kjønn og kamelsvette i lukten. Som et dampende harem i heten.»

Om hans opplevelse og beskrivelse av vinen er en allmenn oppfattelse vites ikke, men den hylles av vineksperter og vinelskere verden over.

 

Eksprimenterer fortsatt

Som vinmaker er Serge Hochar i aller høyeste grad annerledes. Han tilhører de som endrer blandingsforholdet mellom de ulike druene fra år til år, hvilket gjør at smaken også varierer.

– Det kan virke risikofylt, men det er spennende, og det er bare ytterst sjelden som jeg mislykkes.

Tradisjonelt har vinene fra Chateau Musar blitt sammenlignet med Bordeaux-viner, men variasjonene i blandingene gjør at mens det ene året kan være Chateauneuf-dupap-aktig med kraft og kompleksitet, kan det neste være mer a la St.Julien, stramt og elegant. Nettopp derfor står Chateau Musar på mange måter i en særstilling blant verdens viner, stilen varierer avhengig av hvilken druesort som modner best hver høst. I hovedregelen består en Chateau Musar av 70% Cabernet Sauvignon og 30% Syrah og Cinsault, og det blir i følge en av verdens ledende vineksperter ”som en krysning mellom en klassisk Medoc og en Hermitage”.

Serge Hochar vil helst ikke snakke om kriger. De har det vært så altfor mange av i hans levetid. Men han kommer ikke bort i fra de faktum at han i vinverdenen stadig omtales som ”mirakelet Hochar”, mannen som har trosset krigene i Libanon og midt i kuleregnet fortsatte å produsere vinen som vant alles respekt.

– Jo, krigsårene har vært veldig vanskelig for oss, bekrefter han. – Under den siste krigen måtte lastebilene med avlingene passere et tosifret antall kontrollposer bemannet med ulike militære grupperinger. Og heller ikke vi slapp uskadd fra krigens herjinger. Det er enkelte årganger fra de verste krigsårene mellom 1975 og 1991 som det ikke fins viner fra, de årene ble vi ganske enkelt nektet å slippe gjennom.

 

I løpet av de nærmeste årene akter Serge å gi stafettpinnen videre til sin egen sønn. Og Gaston Hochar jr. overtar som vertskap når vi inviteres til å besøke selve vinmarkene, beliggende 1000 meter over havet i den frodige Bekaadalen. Fortsatt er det kontrollposter på rad og rekke på den drøye time lange turen fra kysten, over passet og ned i dalen, men soldatene virker lite interessert i oss. Det takker vi for, ettersom besøket ute på markene foranlediges av et klassisk libanesisk måltid med så mange retter at det nesten rekker å bli mørkt før vi omsider kjenner Bekaadalens unike jordsmonn under føttene. Historisk grunn, på godt og vondt.

[contact-form-7 id=»2772″ title=»Untitled»]

 

RELATERTE ARTIKLER

Tsjekkia – øl-elskerens paradis

Tsjekkerne har brygget øl i 2 000 år og verken krig, økonomiske kriser eller trusler om å bli...

Endeløs gresk sommer

Endeløse strekninger med krystallklart vann, evig solskinn, eksplosive lokale farger og vakre solnedganger

Et amerikansk skattkammer

Litt utenfor det livligste turisttråkket i New York ligger The Morgan Library & Museum – et veritabelt skattkammer...

Reiseforsikring: Stor pågang med Spania-spørsmål

De siste dagene har telefonen glødet om Spania hos Europeiske Reiseforsikring.

Den lykkelige øya

Aruba presenterer seg selv som ”One happy island”. For virkelig å banke det inn, blir jeg mottatt på...

Dette har du krav på om reisearrangøren går konkurs

Det anslås at nordmenn har milliarder av kroner i utestående avbestillings-refusjoner hos reisearrangører. Flere av disse vil trolig...

Kategori
ForbrukerstoffNyheter