Murphys lov – når alt går galt

Dersom noe kan gå galt - vil det gjøre det.
Dagen før alt gikk galt ble tilbrakt ved et undervannsreservat like utenfor Eilat.

Murphys lov kort beskrevet; Når noe kan gå galt – vil det gå galt – og ofte på verst tenkelige tidspunkt.  Etter min siste reise føler jeg meg berettiget til å påstå at loven er en ektefødt naturlov. Totalt uunngåelig.

 

Tekst og foto: Emil Engø

Mail: [email protected]

Prolog: Under USAs spede start som romfartsstormakt undersøkte John Paul Stapp, George Nichols og Edward A. Murphy Jr. menneskers toleranse for akselerasjon ved Edwards Air Force Base i 1949. Resultatet skulle bli en noe sagnomsust «lov».
Det kjente sitatet fra Murphy Jr. lyder som følgende:  «Om det er to eller flere måter å gjøre en ting på, og en av de to måtene kan føre til en katastrofe, da vil noen gjøre det.»
Med andre ord; noen ganger går ting bare galt. Og ikke bare en gang, men episodene er gjerne flere og inntreffer når aller helst skulle unngått det.

 

Å stå opp tidlig om morgenen, skrekkslagen til min forferdelige alarm som spyr ut den samme, utrolig irriterende, tonen hver dag er noe av det verste jeg vet. Noen ganger må en bare opp. Ingen nåde – i hvert fall ikke fra alarmen som spiller den muntre vekkerklokkealarmen – som bare gjør den enda mer irriterende.

Helst skulle melodien vært av det triste slaget om den skulle stått i stil med mitt humør i de mørke, tidlige, morgentimene. Nok om mitt forhold til vekkerklokkemelodien og de tidligere morgentimer. Vekkerklokken som ringte halv fem om morgenen var bare første slag i fjeset denne dagen.

Fra snorkling på korallrev til Murphys skjebne

Jeg er i Eilat. Israels sydligste by plassert ved Rødehavet. Dagen i forveien vaket jeg uti det azurblå havet, skikket på koraller og hadde det kjekt. En stor kontrast til dagen jeg nå beretter om.

Denne dagen skulle vi hjem til kalde og grå Bergen. Etter å endelig blitt akklimatisert til den behagelige varmen og solen, bærer det hjem. Du kjenner deg kanskje igjen?

Noen dager i forveien hadde vi bestilt transport fra Eilat til Ben Gurion flyplass. Turen skal ta omkring fire timer. Shuttlebusselskapet så med første øyekast profesjonelle ut. En fin hjemmeside, angivelig god kundesupport og kryptert betalingsløsning som støtter alle typer kort – veldig betryggende. Supert, slik liker jeg det! Hva kan gå galt? Veldig mye, når det først skjer, ifølge unge Murphy Jr. i 1949.

Shuttlebussen skal plukke oss opp utenfor et hostel lengre nede mot bysentrum. Etter å ha – absolutt ufrivillig – våknet halv fem ramler vi ut døren. Som alltid – når jeg først er oppe så tidlig – synes jeg det er vakkert. Få ting slår en stille og rolig morgen – selv om sovehjertet sjeldent tillater meg å oppleve dem.

Etter noen minutters gange finner vi omsider en taxi. Etter litt språklige misforståelser og romstering på Google maps staker sjåføren ut ruten. Vi er på plass i god tid før shuttlebussen skal plukke oss opp kvart på seks.

Ingen tegn til buss

Det er nå ting går nedover. Klokken bikker seks, og det er fortsatt ikke noe tegn til transporten. Det er sabbat og Israel står stille hele dagen. Vi har gjort oss avhengig av shuttlebussen, men nå begynner ting å skurre. Tiden går. Etter litt kommer to australske jenter ut fra hostellet vi venter utenfor. «Skal dere også med shuttlebussen spør de?». Vi nikker beskjedent. Undrer oss på hvorfor de først kommer ut nå og venter. De har fått beskjed om at den kommer en time senere enn avtalt tid – uten at vi har blitt informert om dette.

Murphys lov gjelder ved Rødehavet også. Kanskje ikke for de vakre fiskene på korallrevet.

De har visst brukt samme selskap tidligere i uken til å krysse grensen fra Jordan. Da var det bare tull med dem. Klokken tikker. Tidspunktet de ble informert om at vi skulle bli plukket opp passeres. Ingen shuttlebuss i sikte enda.

Utålmodig griper den ene jenta til telefonen og ringer dem. Noe vi har forsøkt ørten ganger tidligere uten å få svar. Til forskjell tar de faktisk telefonen denne gang. Noen australske gloser, som jeg forbinder med Crocodile Dundee-filmene, flyr ut. Nå er det nok.

En hyggelig eldre mann som jobber på hostellet kommer ut og spør om bussen vår kommer. «Nei», svarer vi samstemt. Han får vite hvilket selskap det dreier seg om, og smiler bare lurt. Hele selskapet er en vits, titulerer han. «Idiot one, idiot two and idiot three are the people working there», legger han til når han skal forklare hvem som står bak selskapet. De er kjent for å love å lyge, som det heter i Bergen.  For oss er dette starten på det som skal bli vårt møte med Murphys lov.

Solskinn, men for dårlig vær til å kjøre

Omsider, på åttende eller niende forsøk, kommer jeg gjennom på telefonen til selskapet. Før jeg rekker å fullføre setningen min bryter mannen i telefonen ut at bussen vil være der om fem-ti minutter før han slenger på røret.

Ti minutter senere ringer jeg han opp og får meldingen jeg forventet – i hvert fall nesten. Ingen shuttlebusser går i dag. Ikke så sjokkerende etter hva vi har hørt til nå om selskapet. Det mest utrolige var unnskyldningen. Bussene kunne visst ikke kjøre i dag grunnet dårlig vær. Altså, tjuefem grader og sol, slik det er størsteparten av året her, var dårlig vær. Når du først skal finne en unnskyldning, så vær så snill, kom med noe bedre eller legg deg flat.

Nå var det bare et håp igjen, som var en vanlig rutebuss litt senere på morgenen. Vel nede på busstasjonen må vi vente noen timer til billettkontoret er åpent en halvtime. Det er som nevnt sabbat, og da fungerer ingenting som normalt.

 

Les mer her:

Direkte til Tel Aviv – byen hvor natten lever

 

Vi stiller oss pent i kø, og håper på å endelig få en løsning på en allerede lang og slitsom dag. Men nei, nå slår Murphys lov til igjen. Personen foran oss i køen får den siste bussbilletten til Tel Aviv. Virkelig?

Først svindlet av et useriøst shuttlebusselskap – og nå får personen foran oss i køen siste billetten til Tel Aviv. Som nordmenn flest setter israelere pris på hviledagen sin – men noen dager kan både søndager og sabbater sette tålmodigheten på prøve. Dette var en slik dag. En dag i ånden til Murphys lov.

Det hele endte opp med at vi var tvunget til å velge taxi. Israel er på ingen måte et lavkostland – og fire timer i taxi koster litt. Fra vondt til verre. Denne dagen vant du Murphy.

Kategori
AsiaBloggerEmils reisedagbokIsraelVerden

RELATED BY