Frankrike er for mange synonymt med mat. Det er i alle fall det første jeg tenker på, sammen med Eiffeltårnet. Så hva er vel mer naturlig da enn å oppleve denne matkulturen på en mattur med en lokal som kjenner den som sin egen bukselomme?
Nettsiden WithLocals har samlet lokale i flere byer over hele verden, som tilbyr ulike utflukter, måltider i private hjem, og som jeg nå skulle prøve; matturer. Jeg hadde tidligere god erfaring fra denne tjenesten, så jeg var svært positiv til å gjenta suksessen. For å være helt ærlig var dette det første jeg sjekket etter flybillettene var bestilt.
Jeg falt umiddelbart for turen «Paris Favourite Food tour: the 10 Tastings» og tenkte at det måtte være den perfekte måten å bli kjent med den parisiske matkulturen.
Noen uker senere var tidspunktet plutselig der. En av mine svakheter er å undervurdere hvor lang tid det tar å transportere seg i storbyer, men Maria ventet tålmodig utenfor et bakeri rett ved Marche D’Aligre. Dette var også der hun kjøpte den klassiske lange franske baguetten som skulle følge oss gjennom gatene. Første gang var i symfoni med nydelig tapenade fra en av bodene på Marche D’Aligre. Variasjonene var mange, så vi led valgets kvaler før vi bestemte oss for å stole på Marias smaksløker og gikk for hennes favoritt; tapenade med basilikum. Vi angret ikke, og gomlet i oss stykker av baguetten dyppet i tapenaden, mens Maria kunnskapsrikt fortalte om det historiske stedet vi befant oss. Marche D’Aligre dateres tilbake til 1700-tallet, men siden det er et trebygg, har deler av det brent mange ganger. Markedshallen er en historisk bygning, og må derfor gjenoppføres på samme måte som opprinnelig.
Marche D’Aligre er det lokale markedet i distrikt 12. Alle distriktene har hvert sitt marked, men dette er det eneste i Paris som er åpent hele uken. Her finner du alt mulig av ferske produkter fra landsbyen, avhengig av sesong.
Vi gikk en liten runde og så på alle herlighetene, så det var flaks vi hadde stilt den verste sulten med den magiske tapenaden, men tennene mine løp fortsatt i vann. Heldigvis var det ikke langt til neste stopp.
Rett over gaten fra markedet ligger Charolais, en bar som brukes mye av de som jobber på markedet. Det er det eneste stedet i Paris som er åpent for frokost fra kl. 6. Nå var vi her mange timer etter åpningstid, og det var østers som stod på menyen. I følge Maria, er disse de beste østersene i Paris, og blir levert fra markedet. Jeg må innrømme at østers ikke er dagligkost for meg, og Maria lærte oss ferskhetstrikset å skvise sitronsaft langs randen; trakk den seg tilbake, er den veldig fersk. Våre gjorde definitivt det, og vi slurper i oss et par stykker hver.
Fra syrlig skulle vi over på søtt. Mens vi trasket gjennom gatene fortalte Maria om området. Vi gikk blant annet forbi en lekepark, som tidligere hadde vært barnehjem for foreldreløse barn. Det lille samfunnet er opptatt av å bevare tilbudet i området, så dersom et bakeri måtte legge ned, blir andre som ønsker å starte opp bakeri prioritert. Takket være den ordningen hadde det vært bakeri på vårt neste stopp i 150 år.
Paris-Brest er en kake som er inspirert av sykkelløpet som går mellom de to byene. Opprinnelig var den formet rund som et sykkelhjul med hull i midten, men finnes nå i ulike varianter. Med kremer av hasselnøtt og kastanje, og deig med mandler er dette ikke noe for nøtteallergikere… For oss derimot, var det nydelig.
Fransk vin var neste stopp på programmet, paret med planke med oster og spekemat. Lokasjonen var en kombinert vinbutikk, -bar og galleri, et rolig og behagelig sted. Vinbutikken selger kun organisk vin, så Maria kunne forsikre om fortsatt hvite tenner og ingen hodepine. Hvis konsumet var i moderate mengder, vel å merke…
Vinen var så god at vi ble sittende litt ekstra lenge mens vi pratet. Turen gikk videre gjennom trange passasjer og rundt historiske områder, og det trendy design- og party-området i 11. distrikt, før vi kom frem til en delikat ostebutikk der vi selv fikk velge hvilken ost vi ønsket. Det var altfor mye å velge mellom, så igjen stolte vi på Maria’s anbefaling; en skarp blåmuggost. Baguetten som hadde fulgt oss hele kvelden kom igjen til nytte.
Fra smaksrik ost var det tid for søt dessert igjen. Valgmulighetene blant makronene hos Georges Larnicol var mange, og vi klarte å koordinere ved å ta to ulike hver og smake av hverandre. Himmelsk! Georges Larnicol er opprinnelig fra regionen Brittany, og fulgte i sin fars fotspor og ble konditor og åpnet sitt første konditori på 80-tallet. Han fikk rask suksess og åpnet flere butikker i regionen. I 2010 startet han sin første butikk i Paris, men til tross for sin suksess er han en av få konditorer og sjokolademakere som holder prisene på et rimelig nivå. Han mener at kvalitet skal være tilgjengelig for alle. En fin filosofi.
Den originale turen ville gått videre for å smake Galette (salt crepe med gryn) men vi falt fullstendig for sjarmen på restaurantene i buegangene rundt Place des Vosges, så vi bestemte oss for å gå tilbake dit isteden. Plassen ble bygget mellom 1605 og 1612, og er den eldste i Paris. Opprinnelig het den Place Royale, og var et viktig møtested for adelen. Etter revolusjonen fikk plassen nytt navn, og ble oppkalt etter den første regionen i Frankrike som ikke betalte skatt til kongen.
Vi satt oss ned under varmelampene utenfor Ma Bourgogne. Den varme belysningen under buegangene skapte en særegen stemning der vi satt og nøt enda flere franske spesialiteter; snegler og biff tartar. Og litt mer fransk vin, så klart.
Ble du fristet til en fantastisk matopplevelse i Paris? Turen Paris Favourite Food tour: the 10 Tastings kan også tilpasses, slik vi endte opp med å gjøre. Siden vi valgte et dyrere alternativ, betalte vi selv på den siste restauranten. Planlegg gjerne dette med guiden på forhånd.
