I flere tiår har landet og landskapet tiltrukket seg kunstnere, forfattere og reisende på jakt etter det eksotiske. Bli med oss på en reise fra Marrakesh til kanten av Sahara.
Det er sent på ettermiddagen i sentrum av praktfulle og eksotiske Marrakesh, grunnlagt for mer enn 1000 år siden med sine karakteristiske okervoller, Andalusia-inspirerte buer, souk-markeder og sin karakteristiske skyline av moskeer satt mot de majestetiske snødekte høye Atlasfjellene.
Jeg finner meg selv fullstendig fortapt i soukene i medinaen, der labyrintiske passasjer og gater syder av en uendelig bølge av mennesker. Tildekkede basarer er stappfulle av frukt- og krydderboder og verksteder av alle slag, med håndverkere på jobb med tøfler, veving av tepper, farging av tekstiler og hamring på metaller.
I hjertet av byen ligger det verdensberømte Djemaa El Fna, et bytorg anerkjent av UNESCO som en del av menneskehetens universelle arv. Dette kulturelle og kunstneriske veikrysset brukes ikke bare som et møtested for lokalbefolkningen, men også for historiefortellere, akrobater, musikere, healere, spåkoner, trylledrikkselgere og slangetemmere. Jeg finner meg en et bord og en kald drink på Le Grand Balcon med utsikt over torget, og ser dramaet utspille seg i en hektisk non-stop aktivitet som overbelaster sansene.
Etter hvert som den oransje solen beveger seg over himmelen og minaretene og palmene gradvis faller inn i silhuetter begynner kokkene å rigge opp rundt 100 matboder, og om ikke lenge fylles luften av aromaen fra grillet kjøtt, kebab, kjøttboller og harira (en tykk kjøttsuppe med garbanzos, tomater og linser) fyller luften. Når solen endelig går ned slutter all musikken i medinaen, og gir plass for en av de mest stemningsfulle lydene: Muezzins oppfordring til bønn. Snart starter enda en muezzin i en annen moske, så en til og en til, helt til hele byen er fylt med disse inderlige lydene.
I tillegg til gatemat tilbyr Marrakesh noen fantastiske muligheter til å spise på palass-restauranter, hvorav de fleste er ombygde riader (et tradisjonelt hus eller et palass med en indre hage). En del av sjarmen til disse stedene er at de er vanskelige å finne, og Narwama er intet unntak der det ligger gjemt nede i en smal bakgate dekket av berbertepper en kort spasertur fra medinaen. Narwama ligger i en strålende riad fra 1800-tallet med Zen-innredning fra det 21. århundre, og tilbyr en prisbelønt kombinasjon av marokkansk og thailandsk mat – og byens beste marokkanske mynte-mojito. Etter maten slapper jeg av i den rustikke baren som har vannpiper ved hvert bord.
– Maten vi serverer er Fez-mat, den fineste i Marokko, og en av husets spesialiteter er lammetajine med pærer, sier eieren, Ali Bousfiha.
Tajinen er en av Marokkos mest kjente retter, og navnet refererer til den kjegleformede gryten der den tilberedes, samt den intrikat krydrete gryten av kjøtt og grønnsaker, noen ganger med tørket frukt og nøtter, tilberedt veldig sakte over glødende kull. Restauranten er også vegetarvennlig med veganske alternativer.
Morgenen etter hopper jeg ut av sengen min på Hotel Sherazade, ivrig etter å være på farten. Tre dager virker i knappeste laget for min planlagte «Fra høye Atlasfjell til Sahara-tur», men hotellets turoperatør mente bestemt at det ville være verdt det. Kvelden før hadde han vist meg et fotoalbum fylt med begeistrede reisende på eksotiske steder.
Klokken 07.00 er jeg blitt del av av en liten gruppe bestående av fire briter, et amerikansk par, en spanjol og en australier på utsiden av Hotel Sherazade. «Dette kan være den perfekte oppskriften på en helg i trengsel,» tenker jeg for meg selv mens vi klemmer oss inn i minibussen og svinger inn på P31-veien mot fjellet.
Den 70 kilometer lange klatringen til Tiz n’ Tichka-passet i de høye Atlasfjellene er en clutch-slipende serie med stupbratte veier som får sjåføren vår til å svette av angst, samtidig som den begeistrer oss med utsikten. Første stopp: Et vindblåst pass et sted mellom to verdener – High Atlas-fjellene og Sub-Sahara. Et sted langt der nede klamrer en liten landsby med jordhus seg trassig til de stupbratte bakkene. En ung gutt gjeter en liten saueflokk langs et suicidalt spor med et fall på 400 meter på den ene siden.
Vi går mot Dades, Draa og Ziz-dalene, velsignet i dette harde, tørre landet med livgivende elver. De er ubeskrivelig vakre, omgitt av palmer, gamle kasbaher og byer der livet har forandret seg lite gjennom århundrer. Historisk sett var stammefeider og bandittvirksomhet en livsstil for berberne i regionen. Som et resultat av dette ble hundrevis av fort kjent som kasbahs (konstruert av våt, rød leire bakt i solen) bygget gjennom disse dalene.
38 kilometer fra Ouarzazate ligger den eksotiske kasbahen Ait Benhaddou, et sted som ofte er blitt brukt av filmskapere. Over 20 filmer er blitt produsert her, inkludert Lawrence of Arabia. Vi går inn i kasbahen gjennom en bred buet port som fører til boligkvarteret i landsbyen, anlagt innenfor festningsmurene, og passerer gjennom gårdsrom til hjem utsmykket med fargerike berbertepper. Høyere opp finner vi ruinene av eldre bydeler fra antikken. Den vidtrakte utsikten over de steinete slettene fra toppen demonstrerer kasbahens en gang så strategiske betydning.
I nærliggende Ouarzazate stopper minibussen opp. Sjåføren vår leder gruppen gjennom en labyrint av passasjer, før vi ender opp foran en dunkelt opplyst døråpning. Mohammed slår ut med armene i en velkomsthilsen:
– Hei, hva heter du? Hvor er du fra? Her, ta deg litt myntete og se på disse praktfulle teppene! Ingen forpliktelse forstår du, vi er venner.
Vi oppfordres til å føle oss som hjemme. Hele familien kommer inn, som for å forsikre oss om at vi faktisk har funnet veien til en autentisk Berber-families hjem og ikke bare en teppefabrikk. Søt myntete serveres på et lavt, rundt brett i banket kobber kalt en siniyya. Mens Mohammed skjenker, blir hans bror Ali bedt om å ta inn noen tepper «for å glede øynene våre». Med drevent håndlag rulles disse kunstverkene ut i en jevn strøm.
– Hva tilbyr du meg for dette fine kunststykket?
Hvis jeg bare hadde hatt penger nok og en stor nok ryggsekk, ville jeg sikkert latt meg overtale.
Fra Ouarzazate kjører vi ned fra High Atlas-fjellene til Dades-dalen. Den 25 kilometer lange kjøreturen opp Dades-juvet er spesielt spektakulær med røde kløftvegger, enda flere kasbaher og ruiner av ksour (mindre fort), oppsiktsvekkende fjellformasjoner – og til slutt en seng for natten.
Dagen etter ligger fjellene bak oss, og landskapet flater ut i steinete sletter – og ikke en sanddyne er i sikte. Hvor er Sahara? Men til slutt begynner sanden. Vi kjører gjennom en ettermiddagssandstorm, synet er redusert til noen få meter fremover. Av og til skaper et opphold i vinden et lite vindu på denne verdenen av sand. En enkelt kamel står ved en vannbrønn, snart tildekket av den piskende sanden.
Når vinden endelig dør ut, har verden forandret seg. Foran oss ligger begynnelsen av Great Erg Chebbi, et enormt sanddynesystem som sveiper sørover inn i Sahara. Kameler står og tygger og venter på å bære mitt eventyrlystne jeg og resten av gruppen inn i ørkensolnedgangen.
I en lang rekke rir vi inn i det store havet av sand, der sanddynene stiger og faller som bølger. Den nedgående solen kaster skygger fra kameler og ryttere over den sildrende sanden, et mer romantisk bilde av virkeligheten enn kamelens rykkende bevegelse og stygge pust. Rosa skyer er svelget av nattehimmelen når vi endelig når leiren vår – to telt med kamelskinn slynget over lave stenger i en forsenkning i sanddynene. Vi synker takknemlig ned i tepper lagt ut i sanden. Brahim og Mahjoubi, kameldriverne, serverer søt myntete, etterfulgt av en deilig «tajine»-gryte – Marokkos mest kjente rett.
I løpet av kvelden tar Mahjoubi frem trommen, og han og Brahim begynner å synge en gammel kjærlighetssang. En av de reisende (gjett hvem) spiller på sin didgeridoo, og en annen trekker frem munnspillet. Kamelenes magebrumming legger sitt unike akkompagnement til musikken.
I morgen begynner vi den lange kjøreturen tilbake til Marrakesh. Men i kveld, der jeg ligger i sanden og ser opp mot den stjernespekket Sahara-himmelen, er jeg ubeskrivelig fornøyd.
FAKTA:
Her kan du bo:
Medinaen har hovedkonsentrasjonen av rimelige hoteller, hvorav de fleste er ganske hyggelige. Siden mange er små, fylles de beste opp raskt, så det kan være verdt å bestille på forhånd. Det er også noen rimeligere riader og dyrere boutique-hoteller, som ofte ligger litt utenfor turiststien i flere boligområder i Medina. Et populært valg er Hotel Sherazade.
Hotel Sherazade: Denne ryggsekkturistens institusjon serverer stort sett uavhengige reisende. er sjarmerende og sjarmerende og gir god valuta for pengene. Med rundt 25 rom er dette hotellet travelt og omgjengelig, fordelt på tre etasjer rundt to flislagte gårdsplasser dekorert med trad fontener og tilfeldig arrangerte potteplanter. Hotel Sherazade har et stort utvalg rom som dekker alle budsjetter. Takterrassen er et knutepunkt for aktivitet der en frokostbuffé serveres om morgenen og hvor du alltid vil finne grupper av reisende for reisetips og informasjon. Hotellet kan gi råd og hjelpe deg med å organisere utflukter, aktiviteter og turer i Marrakech og lenger unna til Sahara. www.hotelsherazade.com
Når skal jeg gå:
Marokko er på sitt beste om våren (midten av mars til mai) når landet er frodig og grønt, etterfulgt av høsten (september til november) når sommervarmen har bleknet.
Spise og drikke:
Mat i Marokko/Marrakesh faller inn i to hovedkategorier: Lokale måltider servert på Medina-kafeene (eller kjøpt fra boder) og franskinspirerte turistmenyer på mer eksklusive restauranter og hoteller. Typiske marokkanske måltider inkluderer harira, en bønnefylling og pastasuppe, kebab (små stykker lammekjøtt på spyd) og tajinen, i hovedsak en gryte som tilberedes sakte i en kjegleformet keramikkpanne. Klassiske tajiner inkluderer lam/fårekjøtt med svisker og mandler eller kylling med oliven og sitron. Og selvfølgelig er det couscous, kanskje den mest kjente marokkanske retten, stablet høyt med grønnsaker og fårekjøtt, kylling eller noen ganger fisk. Myntete er nasjonaldrikken, men kaffe er fortsatt tilgjengelig og er best på kafeer i fransk stil. En kebab eller tajine i et av hullene i veggen i Medina vil være en av de billigere måtene å spise på, men forvent å betale litt mer for måltider i mer eksklusive restauranter.
Turer og turer til Atlasfjellene og ørkenen:
Ulike turer (med reiseruter og priser) blir annonsert på hoteller som Hotel Sherazade. Det kan også være lurt å snakke med andre reisende og få anbefalinger om turer de har gjort.
Mer informasjon:
www.visitmorocco.com
6 gode tips for reisen
- Gå på pruting i soukene i Marrakech for tepper, tøfler, metallarbeid, boligdekorasjoner, keramikk, lærvarer og mer.
- Besøk historiske monumenter og steder av interesse som Koutoubia-minareten, Badia-palasset, garveriene ved Bab Debbagh, Jardin Majorelle (Majorelle Gardens) og Menara i Marrakech.
- Spis tradisjonell marokkansk mat med krydder fra en restaurant i medinaen.
- Gå på ski eller fottur i Atlasfjellene.
- Slapp av ved Cascades d’Ouzoud (en av Marokkos beste fossefall ca. 167 km nord-øst for Marrakech) hvor de tre-etasjes fallene faller 110 meter ned i elven nedenfor.
- Gå til et tyrkisk bad for et tradisjonelt marokkansk bad eller massasje.
