Jeg tror ikke på mirakler, men dette er helt sant: Min guide på Aruba bærer det utrolige navnet Archangel Gabriel. Med alle journalistiske antenner ute ber jeg selvsagt om å få dette verifisert, hvilket erkeengelen eksekverer ved å fremvise gyldig førerkort. Selv i det katolske Aruba er dette så outrert at mannen har fått navnet tatovert langs hele høyre underarm. Jeg føler meg i trygge hender.
Sammen med sin langt mer sekulariserte kollega Joni (i alle fall hva navnet angår) og en råtass av en jeep-sjåfør i knekort khaki kjører vi berg-og-dalbane gjennom Arubas nasjonalpark, Arikok. Veiene hadde blitt underkjent som kameltråkk, hvilket bare synes å spore vår macho-sjåfør til å trykke gassen helt inn. Trøsten er at dette da vel må være strålende trim for core-muskulaturen, og belønningen er en forreven kyststrekning langs øyas nordside, hvor et naturlig basseng er en av Arubas attraksjoner for alle som har fått nok av slaraffenlivet langs en bassengkant eller sandstrand for en stakket stund.
Gull
På 1500-tallet seilte eventyrere gjennom Karibia på jakt etter rikdommer. Legenden forteller at en av øyene de besøkte fikk navnet Ora Ruba, som betyr rødt gull. Slik skal Aruba ha fått sitt navn, selv om dokumenterte forekomster av gull først kan dateres til 1824. Da startet til gjengjeld et veritabelt gullrush, og totalt er 1,4 millioner kilo gull hentet ut av grunnen rundt det som i dag er ruinene av Balashi Gold Mill.
Gullet tok slutt, men Balashi-navnet lever videre i et annet gullprodukt: Arubas velsmakende øl. For deg som sverger til den sommerlette pilsner-typen, er en iskald Balashi Chill et hyggelig brygg ved strandkanten i 30 grader pluss. Arubanerne selv tilskriver sitt gode brygg den fantastiske kvaliteten på vannet, som de henter fra havet og avsalter og renser i verdens nest største anlegg for omgjøring av saltvann til ferskvann. Så god er kvaliteten på vannet at du kan drikke det rett fra springen, selv som turist, uten å være redd for påfølgende magetrøbbel. Og smaken er rett og slett fantastisk – også uten å være foredlet videre til øl.
Strandlykke
Men det er selvsagt verken vannet eller ølet som trekker en million turister til Aruba hvert år. Den lille øya rett nord for Venezuela ligger utenfor orkanbeltet, og byr på billedvakre strender langs hele den sørlige kysten. Vannet er blågrønt og krystallklart, og krysset med sommertemperaturer året rundt er dette et eldorado for alle vannsport-dyrkere, inkludert dykkere og havfiskere. Hit kommer du i all hovedsak for å oppholde deg i nærheten av havet, med så lite klær på kroppen som mulig.
Andre kommer hit for å ikle seg brudekjole. Aruba har nemlig gjennom flere år tiltrukket seg et stort antall brudepar, enten de gifter seg på stranden i solnedgangen eller også tilbringer bryllupsreisen her. Rusler du en tur langs en av strendene rundt klokken 18, er sjansen stor for at du støter på opptil flere vielser underveis. De fleste hotellene har også spesialisert seg på dette og tilbyr ulike pakkeløsninger for brylluper.
Charlie’s Bar
En gruppe som definitivt ikke reiste til Aruba for å gifte seg, var norske sjøfolk – i alle fall frem til 1984. Da stengte nemlig det som tidligere hadde vært øyas viktigste næringskilde, det enorme oljeraffineriet utenfor den lille byen San Nicolas i det sørøstlige hjørnet av Aruba. Her raffinerte man olje fra Venezuela, som deretter ble lastet over i tankbåter fra hele verden – deriblant et stort antall norske båter.
Sjømennene fant sitt vannhull i Charlie’s Bar i San Nicolas, i byens ”gledesgate”. Baren ligger her fremdeles (og det gjør gledespikene også), men i dag er det kun et mylder av minner fra Valdres, Svolvær og Fredrikstad klistret opp på veggene som representerer norske sjøfolk. Supertankerne går ikke lenger innom Aruba.
Det gjør derimot de store cruisebåtene, som hvert år bringer rundt 600 000 av den totalt drøye millionen beøkende til øya. Ellers domineres turistbildet av amerikanere, canadiere og selvsagt nederlendere. Aruba var nemlig underlagt Nederland helt frem til 1986, da de ble innvilget status som en autonom stat og fikk sitt eget parlament. Men spørsmålet om full uavhengighet er fremdeles ikke effektuert, og saken er lagt på is på ubestemt tid. Innbyggerne er fremdeles nederlandske statsborgere, og synes faktisk fornøyde med det:
– Slagordet lyver ikke, vi er virkelig ”one happy island”, understreker Archangel Gabriel.
Yoga
Mange kommer også til Aruba for å praktisere yoga, og du finner instruktører og klasser ved de fleste av hotellene langs stranden. Jeg velger imidlertid en frittstående skole, som gir klasser på en øde strand nordvest på øya. Her har nemlig den kjente svenske yogainstruktøren og bloggeren Rachel Bråthén (kjent som yoga_girl på Instagram) etablert seg, og med en følgerskare fra hele verden har hun travle dager på Aruba. Så travle at jeg dessverre ikke treffer henne, men får utmerket hjelp av assistenten Carolien. Som forteller at min yoga-time slett ikke vil finne sted på stranden, men derimot ute til havs.
10 minutter senere står vi der, som en rekke bambier på isen – på hvert vårt surfebrett, mens vi etter varierende evne prøver å følge Caroliens bevegelser.
– Dette er bra for core-muskulaturen! jubler hun, mens hun balanserer på ett ben på brettet og ber oss gjøre det samme.
Og jeg som trodde den tilbakelagte jeep-turen var vinneren der. Men jeg merker at dette er fantastisk trening, og skjønner raskt poenget med yoga på surfebrett: Bare det å holde balansen på brettet er core-trening nok i seg selv. Legg så til selve yoga-øvelsene, og du har et regime som sier saft suse.
Oranjestad
Aruba er sammen med øyene Bonaire, Curacao og St Maarten en del av De nederlandske antiller, og det nederlandske innslaget ser du aller tydeligst i hovedstaden Oranjestad. Alle snaker hollandsk (i tillegg til engelsk og det kreolske språket papiamento), alle gatenavn er hollandske og spesielt her i hovedstaden ser du også tydelige tegn på hollandsk arkitektur.
I Oranjestad finner du alt fra koselige smågater og pittoreske torg til moderne designer-boutiquer, og et havneområde med caféer og restauranter. Her spiser du aller helst snadder fra havet – oftest i form av hummer og reker, men også nydelig og sprellfersk fisk. Skulle du finne på å bestille en duggfrisk Balashi Chill til dine hvitløksmarinerte kjempereker, tør jeg påstå at du ikke kan trå feil.
I Oranjestad bør du også passe på å få med deg en rundtur med byens nye stolthet: Bytrikken. Den er elektrisk, ladet med solenergi og malt i gildt rødt, grønt eller blått, og ser ut som den er designet og produsert i 1880 med sine åpne vegger og trebenker.
– Den har vunnet flere internasjonale priser, forteller min guide Joni stolt.
Vunnet internasjonale priser har nok ikke Suzanna, selv om hun etter min mening hadde fortjent opptil flere. Joni har tatt meg med til Oranjestads eneste trehus, som ligger midt i byens hjerte. Her bor den 87 år gamle Suzanna, som var bestis med Jonis bestemor og feller en tåre ved synet av Joni, og som inviterer oss inn i et hjem som neppe har vært remøblert siden Andre verdenskrig.
Suzanna er et eneste stort smil, gir en klem som varmer langt mer enn de 35 gradene utenfor, og gir mer enn noen andre jeg treffer på øya sjel til et slagord som ellers kunne vært en tom frase: ”One happy island”.
Flamingo i solnedgang
Det er snart på tide å forlate Aruba, men ikke før jeg har tatt turen ut til Renaissance Island. Dette er rett og slett en privat øy eiet av hotellkjeden ved samme navn, og shuttle-båtene ut til det lille, private paradiset går da også ut fra resepsjonen i luksushotellet. Her har man bygget en liten kai, og anlagt en kanal fra denne til havet – en eksotisk start på en eksotisk, liten opplevelse.
Vel ute på øya har du to valg: Stranden til høyre eller venstre. Jeg velger den med det innbydende navnet ”Flamingo beach”. Solen er på vei ned. På stranden pyntes det (selvsagt) til bryllup, og bølgene slår dovent inn mot den hvite sanden. Og der – mens solen langsomt farger horisonten rød – kommer en flokk rosa flamingoer spankulerende ned til vannkanten.
Jeg lener meg tilbake, nipper til en Balashi Chill og takker min skaper. Og Erkeengelen Gabriel.
Fakta
Turistinformasjon
Aruba er en helårsdestinasjon, men er mest trafikkert rundt jul og nyttår. Temperaturene ligger rundt 30 grader, året rundt.
www.aruba.com
Komme seg dit
Post corona: Fly med KLM til Amsterdam, deretter videre direkte til Aruba. Flytid fra Amsterdan ca 9,5 timer.
www.klm.com/no
Bo bra
På Aruba bør du absolutt velge et av de bedre hotellene langs strendene på sørsiden av øya, eller også langs havnen i Oranjestad. Jeg bodde på Rainessance i hovedstaden og deretter på Manchebo Beach Resort & Spa, men kan også anbefale det flotte Bucuti Resort. Prisene er stive, selv etter europeisk hotellprisstandard, men det er her du vil tilbringe tiden på Aruba.
www.renaissancearubaresortandcasino.com
www.manchebo.com
Spise godt
Aruba har få eller ingen typiske nasjonalretter, men det aller beste får du fra havet. Skalldyr, skjell, blekksprut og fisk i alle former, gjerne sammen med det velsmakende lokale ølet Balashi Chill. Hver søndag valfarter de lokale til restauranten Zeerovers utenfor den lille byen San Nicolas sørøst på øya. Her serveres sjømat rett fra restaurantens eget fiskemottak – ferskere får du det ikke. Enkelt, billig og utrolig godt!
www.visitaruba.com/sea-food/zeerovers
Se og gjøre
Aruba er en liten øy – 20 kilometer lang, og 10 kilometer på det bredeste. De fleste kommer hit for sol- og badeliv, og dette opplever du best langs sørkysten av øya. Mine beste opplevelser utenfor strendene hadde jeg på Rachel Bråthéns yogaskole, på den private øya Renaissance Island (du kan også betale en billett for å komme deg hit, om du ikke bor på hotellet) og langs de hyggelige gatene i Oranjestad.
