Selvsagt har jeg hørt om Loire-dalen, det skulle bare mangle for en garvet vindranker som undertegnede. Men jeg må innrømme at jeg overraskes en smule over omgivelsene på vei mot reisemålet denne gang: Fra flyplassen i Nantes går veien nemlig rakt mot Biscayabukta og Atlanterhavet, og slett ikke inn i noe dalføre. Så skal det da også vise seg at jeg har mye å lære om Vandée, som er navnet på denne regionen i Frankrike.
Noirmoutier-en-l’Ile
Det første jeg må lære, er navnet på mitt bestemmelsessted: Den lille byen Noirmoutier-en-l’Ile – en tungeøvelse som jeg etter å ha konferert med Google formoder betyr noe sånt som Noirmoutier-på-Øya. Og det viser seg å være presist nok, når vi krysser broen ut fra fastlandet og over til øya Noirmoutier.
Etter en halvtimes kjøretur over øya med Biscayabukta på begge sider, når vi vårt pittoreske bestemmelsessted i en smal vik på nordsiden av øya. De forventede vinmarkene er rett og slett fraværende, erstattet med omgivelser som åpenbart er formet av fisket i det omkringliggende Atlanterhavet.
Kanskje kunne jeg vært skuffet. Når følelsen tvert imot er ren begeistring, forteller det mye om alt det vakre jeg har rundt meg. Som også gjenspeiles i det koselige lille hotellet ved bryggekanten. Hvor jeg finner min himmelseng, slukker lyset og undres på hva morgendagen vil bringe.
Sykkeltur i paradiset
Med slark i knærne og litt vondt i viljen er jeg ingen ivrig syklist. Men en el-sykkel og løfter om konstant flatmark letter på såvel humøret som slarket i knærne, og det går raskt opp for meg at dette er den klart beste måten å oppleve Noirmoutier på.
Øya er kjent for sine fantastiske strender, sjarmerende landsbyer og deilige sjømat. Og det tar ikke lang tid før vi når den første stranden – Plage de Luzéronde. Som en perfekt halvmånesirkel strekker den seg kritthvit ut så langt øyet rekker, og formelig roper etter å bli tatt i bruk – selv tidlig på forsommeren, i et Atlanterhav som ikke akkurat er kjent for sine karibiske grader i vannet.
Turen går videre langt nordkysten av Noirmoutier – gjennom små landsbyer og enda mindre husklynger, forbi strender med merkelige treskulpturer og frem til Port de l’Herbaudière. Her finner du en stor og livlig småbåthavn, en klynge med butikker og restauranter, og fremst blant disse er La Marine med ikke mindre enn tre Michelinstjerner å skilte til. Bokstavelig talt, for halve fasaden på den berømte restauranten er dekket med diverse utmerkelser presentert i plakett-form. Åpen kun om kvelden, dessverre, så vi legger kursen videre langs nordkysten.
Høydepunkter på vei tilbake til hotellet er den idylliske stranda Plage de l’Ance Rouge, godt kamuflert under en bergvegg og tilgjengelig gjennom bratte trapper fra toppen og ned. Og endelig er det tid for lunsj, også den inntatt ved en paradisstrand – Plage des Dames. Som betyr Damestranden, men som heldigvis er tilgjengelig også for herrer.
Flo og fjære
Tilbake ved utgangspunktet blir vi møtt av båter på tørt land – forkjellen på flo og fjære er på flere meter her. Hvilket også forklarer hvorfor man benytter flatbunnede båter, eller også båter med opptrekkbar kjøl.
Før vi reiser videre til neste mål i Vendée, legger vi turen om et av Noirmoutier-en-l’Iles mest ikoniske landemerker: Château de Noirmoutier, et historisk slott som dateres tilbake til det 11. århundre. Slottet er et vitnesbyrd om øyas rike historie, og tilbyr besøkende et glimt inn i fortiden med sin godt bevarte arkitektur og vakre hager. Guidede turer er tilgjengelige for deg som er interessert i å lære mer om slottets historie og betydning – som gjerne skulle vært oss, men tiden tillater ikke mer denne gang. Vi får ha det til gode – som så mye annet på denne vakre lille øya i Biscayabukta.
Og ja, bare så det er sagt: De har god vin her også…
Slott og sumper
Rett skal være rett: Slottet er ikke egentlig et slott, men et kloster. Uansett, Abbaye de Maillezais, også kjent som Maillezais-klosteret, er en imponerende ruin i regionen Pays de la Loire i Frankrike. Klosteret ble grunnlagt på 900-tallet av munker fra benediktinerordenen og spilte en viktig rolle i tiden etter middelalderen. I dag er det en populær turistattraksjon som tiltrekker seg besøkende fra hele verden – deriblant oss.
Vi befinner oss i et av Frankrikes største våtmarksområder, og det merkes på den klamme fuktigheten og varmen. En tur med kano gjennom sumpene gir litt lufting, og vår padlende guide gir en spennende innføring i områdets flora og fauna.
Likevel, det er de imponerende klosterruinene som trekker folk hit. Abbaye de Maillezais ble grunnlagt av greven av Poitou i det 10. århundre som en del av reformen av de kirkelige institusjonene på den tiden. Klosteret ble bygget på en liten øy omgitt av sumpene i Marais Poitevin, noe som gjorde det til et isolert og trygt sted for munkene å leve og be. Klosteret ble bygget i romansk stil, med store buer og hvelv som var typiske for den tiden.
I løpet av middelalderen blomstret klosteret under ledelse av abbeden Aimeric, som ble kjent for å være en stor forsvarer av de geistlige og politiske rettighetene til klosteret. Klosteret ble et viktig religiøst, kulturelt og økonomisk senter i regionen, og det ble en viktig destinasjon for pilegrimer som kom for å be og få helbredelse.
På 1300-tallet ble klosteret delvis ødelagt av en brann, men det ble raskt gjenoppbygd med de samme arkitektoniske elementene som før. Imidlertid ble klosteret langsomt forlatt på 1600-tallet på grunn av økende problemer med sumpene og miljøet rundt klosteret. Klosteret ble forlatt av munkene, og i årene som fulgte ble det gradvis forlatt og overgitt til forfall.
I dag står kun ruiner igjen av det som en gang var en storslått bygning. Men fremdeles er det lett å la seg imponere over det som står igjen – og ikke minst over det som for tusen år siden må ha vært et av Europas mest imponerende byggverk.
Fontenay-le-Comte
Ikke langt fra Maillezais-klosteret ligger byen Fontenay-le-Comte. Med en befolkning på omtrent 15 000 innbyggere er den kjent for sin pittoreske gamleby, historiske arkitektur og rike kulturarv.
Byen ble grunnlagt på 1000-tallet og har en lang og fascinerende historie. Fontenay-le-Comte var en gang en viktig regional hovedstad og spilte en betydelig rolle i Vendée-regionens historie. I dag kan du fortsatt se mange spor fra byens fortid, fra dens godt bevarte middelalderbygninger til dens historiske kirker og monumenter.
Kunstelskere vil sette pris på byens mange gallerier og studioer, hvor du kan beundre verk av lokale kunstnere og kunsthåndverkere.
I tillegg til sine historiske og kulturelle attraksjoner, er Fontenay-le-Comte også kjent for sine livlige markeder og travle shoppinggater. Byens ukentlige marked, som holdes på torget, er en livlig affære der du kan lete etter ferske råvarer, lokalt håndverk og regionale spesialiteter. Byens gågater er også fulle av sjarmerende butikker, kafeer og restauranter, noe som gjør det til et perfekt sted å tilbringe en rolig ettermiddag. Som vi gjør. Før vi haster videre mot… ja, nettopp, og omsider: En vingård! Det skulle jo ellers bare mangle, ikke sant?
Den som venter på noe godt…
…venter sjelden forgjeves. Og selvsagt avslutter vi vår reise i Loire med besøk på en vingård.
Vignobles Mercier ligger faktisk i det aller sydligst beliggende av terroirene i Loire, og er en uavhengig vingård som har vært drevet av samme familie siden 1890. Slikt blir det vinkunnskap av, og etter en tur rundt i vinmarkene og produksjonshallene er det endelig tid for vinsmaking av ekte Loire-vin – i Loire.
Vi guides av eieren selv, som prater minst like mye om sitt “nursery” som av selve vinen han produserer. Her er nemlig dyrking av nye vinstokker en viktig bigeskjeftigelse, og fra deres “nursery” selges det i dag vinstokker til vingårder over hele Frankrike, såvel som til utenlandske vingårder.
Alt dette blander seg med detaljerte beskrivelser av jordsmonnet – sandstein og leire, som skal være spesielt gunstig i samspill med den varme vestavinden fra Atlanterhavet. Vi nikker og prøver å late som vi følger med, men klarer ikke å bekjempe trangen til endelig å nyte de gylne dråpene som skjenkes i glassene foran oss.
Og til slutt… Endelig kan vi løfte våre glass og skåle for Loire. Som har gitt oss så mye mer enn bare god vin.
www.mevignoblesmercier-vins.com
Fakta
Komme seg dit
Vi fløy med KLM via Amsterdam til Nantes, med leiebil videre rundt om i Vandé.
Bo bra
I Noirmoutier-en-l’Ile bodde vi på Hôtel Le Général d’Elbée, et fantastisk lite hotell i rustikk stil som anbefales på det aller varmeste.
www.generaldelbee.fr
I Velluire-sur-Vandée bodde vi på L’Auberge de la Rivière – som tilbyr en forholdsvis beskjeden trestjerners standard, men som virkelig tar det igjen på kjøkkenet!
www.logishotels.com/fr/hotel/logis-auberge-de-la-riviere
Spis godt
I Noirmoutier-en-l’Ile: Le P’tit Noirmout – koselig, ærlig, rustikt og nydelig sjømat!
www.le-ptit-noirmout.com
I Velluire-sur-Vandée: L’Auberge de la Rivière (se over). Rett og slett enestående god mat, ledsaget av perfekte viner. Et absolutt must!
Mer info her
Vendée Expansion: www.en-vendee.com
Office de Tourisme de Noirmoutier: www.ile-noirmoutier.com
Office de Tourisme Vendée Grand Sud: www.fontenay-vendee-tourisme.com
