Hey man, be happy! vil lokalbefolkningen sannsynligvis rope når du først ankommer Caye Caulker, en bitteliten øy i Belize Caribbean. Caye Caulker ligger på en samling av rev, er velsignet med en fascinerende blanding av rastafari, garifuna og kreolsk kultur og tilbyr en karibisk opplevelse på sitt mest avslappede – og rimelige beste)
På tokt med Jimmy
Bare syv kilometer lang og 600 meter på det bredeste punktet kan du spasere gjennom byen på under ti minutter, langs gatene av sand der hibiskus og bougainvillea blomstrer. En gang tilholdsstedet for pirater er Caye Caulkers hovednæringer i dag hummerfiske og sitt egen spesielle form for lokalt drevet turisme.
Det er en typisk mandagsmorgen på Caye Caulker. Fregattfugler svever i late sirkler over en kyst med kokospalmer. Nedover den fargerike hovedgaten med rosa, blå og hvite butikkfronter går den barbrystede Jimmy Brown med dreadlocks som rekker helt ned til hoftene. Bærende på en kasse med grønnsaker på vei til båten sin Faith møter han den ventende gruppen av reisende.
– Det kommer til å bli himmelsk ute på revet i dag, gliser han bredt.
Alle er fulle av forventninger til det som skal skje: Vi skal ut for en dags seiling og snorkling på et rev som bare er en brøkdel av størrelsen på Australias Great Barrier Reef.
Med føttene dinglende i det akvamarin-blå vannet rir vi på le-siden mens Faith flittig skjærer gjennom bølgene. Hvis jeg skulle male det perfekte bildet av en mann i sitt rette element, så ville det vært Jimmy ved roret, med salt i dreadlocksene og et bredt glis om munnen.
– Jeg har seilt nesten hele livet, forteller Jimmy.
De fleste dagene i uken er han ute på vannet med en gruppe turister. Det er ikke nødvendig for ham å annonsere: Det sprer seg raskt mellom e tilreisende at seilturen hans er den ultimate måten å oppleve revet på. Og hvis Jimmy ikke er tilgjengelig, er det mange andre lokale karakterer som tilbyr seil- og snorkleturer.
Rokker og hai
Den første anløpshavnen er kjent under det foruroligende navnet “hai-rokke-dalen”, selv om Jimmy er rask til å forsikre alle at det dreier seg om helt ufarlige haier og rokker. Når ankeret faller, materialiserer det seg et dusin mørke former i det klare vannet. Jimmy hopper ut i vannet med en åpnet konkylie i neven. Konkylien bruker han som agn for å lokke til seg rokkene. Nølende følger vi andre etter, noen hengende i båtripen med føttene godt klare av den grunne sandbunnen. Minst et dusin rokker glir rundt i høyt tempo – noen klemmer seg til og med mellom bena på folk mens de leter etter rester av Jimmys agn.
Plutselig oppdager vi en hai. Alle snorkler rykker til, og hjerter slår raskere når haiene beveger seg inn for å få mat. Så spennende som det er, kan du likevel ikke la være å lure på om praksisen med å lokke store grupper av enhver skapning inn i ett og samme område med mat er en god ting.
På slutten av dagen når Faith seiler mot brygga er alle motvillige til å avslutte dagen. Men med tanke på den obligatoriske solnedgangsdrinken på The Lazy Lizard går vi til slutt av borde – solbrente, fulle av salt og strålende fornøyde med turen.
Hummer-paradiset
Klokken 8.45 neste morgen kommer dagens første vanntaxi med en båtlast med turister. Vanligvis lette å få øye på på grunn av mangel på brunfarge marsjerer de ned til kaien i raskt tempo. Vanntaxi-skipperen Harry betrakter fenomenet:
– Det raskeste på denne øya er vanligvis et barn på sykkel, gliser han og rister på hodet.
Criss-Cross, en lokal rastafari som lever av å frakte turistenes bagasje, manøvrerer sin trehjulede taxisykkel i posisjon. Snart har han jobben med å eskortere to britiske backpackere til et overnattingssted i byen, hvor utvalget går fra enkle gjestehus til større firestjerners etablissementer.
på revet.
I mange år var hummerfiske Caye Caulkers eneste næring, men i dag har turismen tatt over. Ikke slik å forstå at den er dominerende i det lille samfunnet; lokalbefolkningen er opptatt av å holde den lavmælt. Flere matboder og restauranter serverer belizisk mat og et bredt utvalg av sjømat. Hummer er sjarmerende rimelig, og du finner den tilberedt på like mange forskjellige måter som det er dager i uken.
Sjøku-safari
Nede i den sandete hovedgaten slutter jeg meg til en gruppe dagsturister som skal ut på en Manatee Tour, hvor man får observere sjøkuer i sitt naturlige habitat. Manater (også kjent som dugonger eller sjøkuer) er oppført som truet under Belizes Wildlife Protection Act av 1981, og Belize har blitt beskrevet som den siste høyborgen for antilliske sjøkuer i Karibia. Dette gjør at man har sterk fokus på bevaring av disse unike skapningene.
I god tid før vi når sjøkuenes yngleplasser i mangroven og sjøgresset, kutter kapteinen motoren på sin kraftige hurtigbåt og bruker en stang for å manøvrere seg i posisjon. Snart dukker det opp en mor og en kalv ved siden av båten. Det tar bare et sekund eller to mens de trekker pusten, før de forsvinner ned i havet igjen. For oss som er ombord er det korte møtet med de flotte dyrene likevel verd hele turen.
En snorkling- eller dykkertur, en fisketur eller en sjøku-safari er uten tvil de mest aktive handlingene du kan foreta deg på Caye Caulker. Å si at stemningen på øya er avslappet, er på ingen måte noen overdrivelse. Å slappe av fremstår ikke som et valg – det fremstår som obligatorisk. I løpet av de kommende dagene dyrker jeg bevisst slow motion i alle bevegelser, mens de bare føttene mine lunter gjennom den rene sanden: Det er utrolig hvor mange flere flotte opplevelser som oppstår når du ikke har det travelt.
Altun Ha
En av de mange flotte turene fra Caye Caulker er dagsturen med båt opp fastlandets nordlige elv til Maya-ruinene av Altun Ha. Etter en rask overfart fra øya til fastlandet får jeg mitt første glimt av elvens fascinerende verden. Vannet er mørkt og uhyggelig, farget av de omkringliggende mangrovesumpene. Epifytter blomstrer i floken av trerøtter. Orkideer vokser til en utrolig størrelse, og en bisarr form for kaktus lever på lemmene til andre planter. Båten suser rundt svingene i elva i forbløffende hastighet. Plutselig kommer det en enorm sprut og virvel av vann, og kapteinen bråstanser båten. Alt som gjenstår å se er krusningene på vannet som markerer besøket av en krokodille.
Den lille elvebosetningen Bomba er neppe mer enn noen få falleferdige skur i en lysning. Herfra drar gruppen vår videre i en liten buss for turen til Altun Ha, på en vei skåret ut av jungelen. Det virker utrolig at de gamle mayaene en gang blomstret her.
En gang var Altun Ha befolket av 3000 mennesker. I dag er vi de eneste som bryter stillheten ved de fredelige ruinene. Altun Ha oppsto som et samfunn rundt 600 f.Kr., og utviklet seg til en rik og velstående handelsby frem til sammenbruddet av den klassiske Maya-sivilisasjonen rundt 900 e.Kr. De fleste av de restaurerte strukturene du ser i dag er fra rundt 700 e.Kr.
I vaktbua peker guiden vår stolt på et bilde av det berømte jadehodet til Kinisch Ahau, som ble oppdaget her. Med en vekt på nesten fem kilo antas det å være den største maya-jadeskjæringen som finnes.
Når jeg kjemper meg oppover Solens tempel sender jeg en tanke til ofrene som ble sagt å bli kastet ned de bratte trappene. Fra toppen kan alle fem templene på de to plassene sees. Selv om det kan sies at restaureringen av Altun Ha er blitt noe overdrevet, er det lett å forestille seg storheten til det som må ha vært.
Late dager
Fra den dampende heten på fastlandet er det en lettelse å vende tilbake til Caye Caulkers svalhet. Etter den obligatoriske solnedgangsdrinken ved Lazy Lizard, bærer det til Little Kitchen for en av de beste kokos-rekekarriene i byen. Senere, på I and I Reggae Bar, søker jeg meg til favorittstedet mitt på takbaren, der en av Belizes beste garifuna-trommeslagere dunker ut en hypnotisk beat som minner om Afrika under den karibiske stjernehimmelen.
Caye Caulker er et flott sted å hente seg inn etter påkjenningene ved en lengre reise i Mellom-Amerika. Det er et sted å sparke av seg skoene og spasere barbeint i sanden. Er sted der du dovent kan betrakte de sirklende fregattfuglene fra hengekøyen din.
Mer informasjon om Caye Caulker finner du her: www.gocayeca
