Jeg har tatt av fra motorveien M7 sørvestover fra Dublin, med kurs for Kilkenny. Irene har, som engelskmennene, plassert rattet på feil side av bilen, og kjører i tillegg på feil side av veien. Slikt krever sin (nord)mann – her er det bare å holde konsentrasjonen på topp, spesielt i kryss der du skal svinge til høyre og over i den ytterste møtende veibanen. Det hjelper heller ikke at fartsgrensen er ubegripelige 80 på trange krungleveier med fartsdumper; selv ikke Petter Solberg ville klart å utfordre fartsgrensen her. Ikke irene selv heller, forresten, så fartsgrensene er ikke lette å forstå.
Det som derimot hjelper, er det fantastiske scenariet jeg passerer. Det er grønne enger i desember, med beitende sauer som hvite utropstegn i landskapet. Her og der passerer jeg små perler av noen landsbyer, med puber i bindingsverk og eldre herrer i tweed, Wellingtons og sixpence på vei mot dagens første pint med Guinness. “Welcome to Hollywood” annonserer et mosegrodd steinskilt på vei mot Wicklow-fjellene, som et diametralt motstykke til det mer prangende og velkjente skiltet til navnesøsteren i Los Angeles. Jeg velger meg Hollywood, Irland, når som helst.
Ikke bare fordi landskapet er så betagende, men også fordi menneskene som bor her også er det. Den syngende irske dialekten er ikke alltid like lett å forstå, men smilene jeg møter er så ekte at det varmer langt inn i hjerteroten.
“The ancient east”
Jeg har vært i Irland et par ganger før, men da med fokus på Dublin. Denne gang vil jeg se mer av den irske landsbygda, og velger meg østkysten sørvest fra hovedstaden – “The ancient east”, som irene selv kaller denne delen av landet. (Vel, de kaller den noe uforståelig på irsk, men heldigvis skiltes alt her også på engelsk.)
Mitt første mål er den lille middelalderbyen Kilkenny, med sitt kjente slott, trange brosteinsgater og – skal det vise seg – koselige førjulsstemning. Men først skal jeg passere The Wicklow Gap, et velkjent landemerke og stoppested for enhver turist med sans for det vakre.
Det blåser i Irland på en normal dag, når som helst på året. I dag befinner vi oss i tillegg i etterdønningene av en storm som har herjet over hele Storbritannia noen dager, hvilket ikke gjør det noe lettere å holde seg oppreist på toppen av det berømte juvet som deler Wicklow-fjellene i to. En håndfull franske turister trosser likevel vindkastene, og sikrer seg Instagram-motivet de har kjørt langt for å nå frem til. Jeg fyller min egen Instagram-konto med franske turister som fyller sine i det vakre landskapet, og hutrer meg tilbake til bilen: Jeg har en slottsavtale i Kilkenny, og den akter jeg ikke å komme for sent til.
Kilkenny
Middelalderbyen Kilkenny er i hovedsak kjent for tre ting: Sitt slott, sitt øl og sin pittoreske skjønnhet. Mitt mål er påfyll av alt dette, og kanskje oppdage flere sider ved byen som har fått sitt navn etter en av Irlands tolv apostler, den katolske helgenen Sankt Canice – Cill Chainnigh, som oversatt fra irsk betyr Canice’s kirke.
For han har selvsagt fått sin egen katedral i Kilkenny, den godeste Canice. Med tilhørende rundetårn, til og med. Og med det sørget for nok en attraksjon for alle turistene som søker seg hit, året rundt. Men jeg lar det klerikale ligge denne gang, og konsenstrerer meg om noe langt viktigere og mer presserende: Øl.
Min irske venn Des har tipset meg om puben The Left Bank (navngitt etter beliggenheten: Kilkenny deles i to av elven Nore, og puben ligger følgelig på den venstre siden av denne). Og jeg er ikke vanskelig å be, tørr i halsen som jeg er etter kjøreturen 117 kilometer sørvestover fra Dublin. I Kilkenny drikker du selvsagt det lokale røde Smithwicks-ølet… om du ikke er en øl-pingle som meg, og feiger ut med en lys lager.
En annen fordel med The Left Bank er at den ligger vegg-i-vegg med Kilkenny Castle. Og fordi temperaturen ligger farlig nær frysepunktet med en vind som trenger gjennom marg og bein, takker jeg i mitt stille sinn Des for tipset. I ly for kulde og blæst er det tid for et kortreist slottbesøk.
Kilkenny Castle ble bygget av normannerne i 1195, som et forsvarsverk ved elven Nore i krysningspunktet mellom flere handelsveier. Fra 1391 og helt frem til 1967 var slottet eiet av den adelige Butler-familien, før det til slutt ble solgt til “det irske folk” (som det står i salgskontrakten) for den symbolske sum av 50 pund. Alt dette reflekterer jeg over mens jeg vandrer rundt i det praktfulle slottet, som er fullt møblert med anegallerier og kunstverk på alle vegger: Kilkenny Castle er virkelig verd turen ned fra Dublin alene!
Mørket faller på, og Kilkenny forvandles til en førjuls pepperkakeby. Her er lyssatte butikkfasader, som hentet ut fra gamle billedbøker. Her er forsamlinger av gamle og unge på torget, godt innpakket i vinterklær, som koser seg med tegnefilm på utendørs lerret, små kor på gatehjørnene – og selvsagt en pint med Smithwicks på en av de mange gamle, pittoreske pubene.
Selv velger jeg meg Kytelers Inn, som har ligget her siden 1324 og er en av Irlands eldste inns. Her blir jeg ønsket velkommen av en ferm og smilende mor go’hjerta som på klingende irsk sier… et eller annet komplett uforståelig. Men det spiller ingen rolle. Jeg skjønner så likevel at jeg er blant venner. Og ølet er godt, her også. – Sláinte!
Powerscourt
Jeg har vært hjemme hos Prince Charles. Nåja, i alle fall har jeg besøkt hagen hans, på Highgrove i Gloucestershire – så fantastisk vakker at du nesten mister pusten av synet. Likevel, Prince Charles blir bare smågutten i forhold til Slazenger-familiens (jepp, det kjente sports-brandet) Powerscourt Gardens, som er kåret av National Geographic til verdens tredje vakreste hage. Med tilhørende slott, selvsagt – bygget i 1731 på tuftene av et slott fra 1300-tallet.
Hagen er åpen for publikum (mot betaling) året rundt, og er mildt sagt godt besøkt. Er du lur, forhåndsbestiller du derfor billetter her: www.powerscourt.com
Er du ekstra lur, legger du turen videre fra hagen til naboeiendommen Powerscourt Destillery. Du er jo tross alt i Irland, og et besøk på et destilleri som produserer irish whisky bør være obligatorisk. I Powerscourt produseres det mange anser for å være blant de aller beste av sorten, og etter en rundtur i destilleriet avsluttet med en pairing av lokalt produsert ost, honning, ørret, pølse og whisky må jeg bare kapitulere og si meg enig. Visst er det moro å besøke en stor og kjent produsent som Jameson i Dublin, men det er noe eget med de små og lokale produsentene. Og Powerscourt har lykkes med å trekke til seg Irlands aller beste master destiller, Noel Sweeney. Ikke rart det blir gylne dråper i særklasse av sånt.
Legger du turen til Irland, bør du absolutt sette av tid til en rundtur på den irske landsbygda. Og fremdeles er det jo fullt mulig å avslutte turen med et par dager i Dublin også, ikke sant?
Dublin
Mange har forlatt Irland på jakt etter bedre tider andre steder i verden. Andre har fulgt eventyrlysten, eller også blitt deportert til fjerne himmelstrøk som dømte kriminelle eller politiske fanger. Uansett årsak – sikkert er det i alle fall at den vakre øya vest for England har avgitt flere innbyggere i eksil enn nesten alle andre land i verden.
Like sikkert er det at de utvandrede irene har tatt hjemlandet sitt med seg ut i verden. For hvor på kloden finner du vel ikke en Irish Pub? Og hvor feirer man vel ikke Halloween, opprinnelig en skikk irene tok med seg til USA allerede på 1600-tallet? Det sies at det i dag finnes 70 millioner mennesker verden over som anser seg som irske, mens det i Irland bor i underkant av fem millioner. Det sier mye mer enn noe annet om kraften i den irske arven.
Og skulle du ha behov for å vite mer om denne, kan du ta turen innom EPIC – museet som viser den irske utvandringens historie. Men som også viser hvordan de utvandrede irene har videreført kulturen fra hjemlandet i form av musikk, litteratur, politikk, folklore og mye annet.
Med fortiden i fokus etter besøket i EPIC fristes man gjerne til å oppsøke det opprinnelige. Sporene fra tidligere tider, og fotsporene fra fordums storheter. Og disse finner du i overflod i Dublin. For eksempel fra vikingenes tidlige herjinger, og senere bosetninger her. Fremdeles er sporene tydelige – ikke bare i Dublin Castle, som er bygger på vikingruiner fra 1200-tallet, men også i byens vikingmuseum Dublinia.
En annen pillar i den irske kulturen er The Book of Kells, som sauser de kristne evangeliene sammen med irsk overtro og folklore. Den antas å være fra ca år 800, og finnes utstilt i Trinity College i hjertet av Dublin.
I hjertet av Dublin finner du også kulturen – musikken, litteraturen, poesien og dansen. Og skal du virkelig krype inn mot den irske folkesjelen, tar du med deg en kopi av den vakre diktsamlingen “The Second Coming” av William Butler Yeats, og setter deg med en Guinness på Irlands eldste pub – The Brazen Head. Stedet hevdes å ha fuktet tørre struper i 1 115 år, altså fra 150 år før slaget på Stiklestad og frem til i dag. Ølet smaker liksom ekstra godt da.
Som det selvsagt også gjør på James Joyces gamle hangout, The Temple Bar Pub i byens livligste bargate. Hvor jeg avslutter min rundtur i Irland for denne gang, akkompagnert av tradisjonell irsk musikk fra den lille scenen i det proppfulle lokalet. Før jeg forlater Erins Grønne Øy, som så mange andre har gjort før meg. Men som dem har jeg en drøm om en gang å komme tilbake.
Irland Fakta
Komme seg dit
Jeg fløy direkte fra Oslo til Dublin med SAS – to timer forsinket ut, og kansellert flight hjem uten videre forklaring. Ny booking via København, og ni timer forsinket hjemkomst. Ikke veldig imponert…
Bo bra
I Kilkenny bodde jeg sentralt ved elvebredden p River Court Hotel, The Bridge, John Street, Kilkenny.
Tel: 00353 56 772 33 88.
www.rivercourthotel.com
Ved Powerscourt bodde jeg mindre sentralt (men her p landsbygda er ingenting sentralt) p vakre Summerhill House Hotel, Enniskerry, County Wicklow.
Tel: 00353 1 286 7928
www.summerhillhousehotel.com
I Dublin bodde jeg sentralt ved elvebredden p The Clarence Hotel (eiet av medlemmene i U2), Wellington Quay Dublin 2. Anbefales!
Tel: 00353 1 407 0800.
www.theclarence.ie
Se og gjøre
Kilkenny:
Kilkenny Castle er et must!
www.kilkennycastle.ie
Kytelers Inn, en av Irlands eldste inns, etablert i 1324.
www.kytelersinn.com
Powerscourt
Powerscourt House and Estate – verdens tredje vakreste hage må krysses av på bucket-listen. Husk å forhåndsbestille billetter!
www.powerscourt.com
Powerscourt Destillery produserer irsk whisky på sitt beste. Unn deg en food-pairing i de vakre lokalene!
www.powerscourtdestillery.com/whisky-food-pairing
Dublin
EPIC – The Irish Emigration Museum gir et levende bilde av irsk utvandringshistorie og irsk påvirkning ute i verden.
www.epicchq.com
The Brazen Head – Irlands eldste pub, som skal ha oppstått allerede rundt år 900. Legg gjerne lunsjen hit!
www.brazenhead.com
The Little Dublin Museum – en perle av et museum som forteller historien om Irland i det 20. århundre.
www.littlemuseum.ie
Dublinia and Christchurch Cathedral – om vikingenes påvirkning på Irland og Dublin, og tiden som fulgte.
www.dublinia.ie
The Temple Bar Pub – du kan jo ikke besøke Dublin uten å legge turen innom den berømte puben. Turistifisert, javel, men uansett en skikkelig injeksjon av irsk folklore og musikk.
www.templebar.ie
