Sjokolade. Bare ordet fremkaller betinget refleks hos meg, som Pavlos’ siklende bikkje i det berømte eksperimentet: Hva skjer med oss om vi utsettes for noe uimotståelig? Selv trenger jeg ikke å bli forsket på for å bli klar over min hang til sjokolade – det er jeg så inderlig klar over fra før.
Oscar Wilde skal engang ha sagt at han kunne motstå alt – unntatt fristelser. Det er lett å kjenne seg igjen i det. Og hva gjør man når man ankommer verdens sjokoladehovedstad og er en (siklende) hund etter sjokolade? Oppsøker Paganel Chocolatier, selvfølgelig. Hvor du ikke bare får verdens beste sjokolade, men også muligheten til å lære av mesteren selv – David Paganel.
– Du er kommet for lære sjokolade versksted, oui? smiler den strålende opplagte sjokolademakeren på stotrende fransk-engelsk bak en snurrebart som selv Salvador Dali ville vært misunnelig på.
Og joda, det kan jeg bekrefte. For det går gjetord om konditoren og sjokolademesteren fra Montauban i Syd-Frankrike, som har jobbet i anerkjente etablissementer i London, Paris og Zürich før han slo seg ned i Genève. Én ettermiddag hver uke holder han workshops i sitt Chocolatier Paganel, og jeg er kommer for å lage sjokolade med mesteren sjøl.
Når sant skal sies, har mesteren allerede laget klar sjokoladen på forhånd. Min jobb blir å skape et lite kunstverk ut av den flytende, fløyelsmyke sjokolademassen – selvsagt av den mørke typen, alt annet skulle tatt seg ut. Og under Monsieur Paganels kyndige veiledning får jeg tryllet frem en slags krukke på tre ben, med lokk og siseleringer, pyntet med bladgull og rød sløyfe. I krukken fylles det på med små marsipanbiter, alle fremstilt som ulike eksotiske frukter med tilhørende vidunderlig smak.
– Det er en gammel sveitsisk tradisjon å fremstille disse, forklarer David Paganel, og henviser til en historisk merkedag som forsvinner i det utydelige grenselandet mellom fransk og engelsk under barten.
– Den eldste og yngste tilstede skal knuse krukken, og så deler man på sjokoladen og innholdet.
Nå har man jo ikke umiddelbart lyst til å knuse sitt eget møysommelig fremstilte lille kunstverk, men heldigvis henter sjokolademakeren frem et forhåndslaget eksemplar. Den eldste og yngste av oss i workshopen får det ærefulle oppdraget å knuse mesterverket, før vi gafler i oss herligheten: For et strålende punktum på et møte med en av verdens ledende sjokolademakere!
Skjønt, et endelig punktum er det ikke. På veien ut er det selvsagt tid for ublu shopping ute i butikken. For i likhet med Oscar Wilde kan jeg motstå alt.
Unntatt fristelser.
Klokkemaker Pipelort
Som de fleste vet, er Sveits kjent for sine klokker. Luksusmerker som Rolex, Petek Philippe, Breitling, Cartier og en lang rekke andre svimlende dyre ur har blitt produsert her i århundrer. Men med introduksjonen av Swatch tok sveitserne også grep om den rimeligere delen av markedet. Det skapte uro hos de etablerte tungvekterne, som fryktet at bunnen for deres luksusklokker ville gå ut av markedet. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Resultatet var at klokkemarkedet ikke bare ble mer differensiert – det er i dag også betydelig utvidet. Og nå er etterspørselen etter de dyreste klokkene større enn noensinne. Faktisk så stor at en fabrikant som Rolex har flere års ventelister på sine nye toppmodeller, samtidig som bruktprisen på flere av de dyreste klokkemerkene har skutt i været – også her hjemme.
En av flere sveitsiske produsenter som har utnyttet den forholdsvis nye trenden med billigere klokker, er Initium – et selskap opprinnelig startet av nyutdannede elever ved klokkemakerskolen i Sveits. Men de har tatt den ett steg lengre: Da lar deg lage klokken selv…
“Watchmaker for a day” er selskapets punchline. I praksis går det ut på at du betaler for et én til tre dagers kurs, der du lærer deg å sette sammen komponentene i selve urverket, samt velge kasse, urskive, visere, rem og annet du vil ha i din helt unike og egenproduserte klokke. Etter endt kurs får du med deg klokken hjem, mot en ikke altfor ublu penge.
Piece of cake? Å, langt ifra! Er du egentlig klar over hvor mange ørsmå komponenter et armbåndsur består av? Det var nemlig ikke jeg. Før nå, her jeg sitter med lupe på øyet og prøver å dytte mikroskopiske dingler og dangler inn i enda mindre mellomrom mellom skjelvende tannhjul som kunne vært rekvisitter i et loppesirkus.
Jeg hadde gledet meg til dette. Tenk, så tilfredsstillende å kunne bære (med velfortjent stolthet) et egenprodusert armbåndsur. Vite at det faktisk er jeg som har satt sammen urverket!
Om jeg fikk det til? Svaret er et rungende nei. Jeg måtte ha hjelp fra en profesjonell klokkemaker til slutt: Mine fingre er ikke laget for finmotorikk, det har de til felles med min tålmodighet. Men la ikke mine erfaringer som Klokkemaker Pipelort avskrekke deg fra å ta kurset – og skaffe deg din egenproduserte klokke. For blandet med frustrasjonen var det faktisk en morsom utfordring, og hadde jeg bare hatt bedre tid… (nåja.)
Om jeg kjøpte klokken da den var sånn nogenlunde skramlet sammen? Er du gal! Er det én klokkemaker i hele verden jeg ikke ville stolt på, er det han fyren i speilet: Klokkemaker Pipelort.
Patek Philippe
Etter amatørens (meg) ynkelige forsøk på klokkemakeri, er det tid for å se hvordan det kan gjøres om du befinner deg i den andre enden av skalaen. Og helt der oppe finner vi en polakk og en franskmann i et klokkeproduserende kompaniskap så vellykket at få andre når dem til knehasene. Jeg snakker selvsagt om den polske forretningsmannen Antoine Norbert de Patek og den franske urmakeren Adrien Philippe. De to møttes i Paris i 1844, og resten er – som man sier – historie.
Den historien finner du bedre fortalt enn noen lærebok kan fremstille den i Patek Philippe Museum i Genève. Museet ble innviet i november 2001, og huser en av verdens viktigste og mest prestisjefylte ursamlinger. Rundt 2 500 klokker, uvurderlige samlerobjekter og portrettminiatyrer på emalje byr på en fabelaktig reise gjennom fem århundrer med sveitsisk og europeisk urkunst, i tillegg til å gi en panoramautsikt over Patek Philippes produksjon siden 1839. Museet har også et bibliotek med over 8 000 publikasjoner om urverk og tidsmåling.
Alt dette blir meg fortalt før jeg engang er sluppet inn gjennom kontrollslusen fra vestibylen til selve museet. Vår guide er en hvithåret eldre herre, korrekt antrukket og med en språk og manerer som ville glidd rett inn i en hvilken som helst kongelig setting. Og det er da også en tilnærmet rojal setting som møter oss inne i museet. Det umiddelbare inntrykket er rett og slett overveldende. Den unike samlingen rommer ikke bare urverk fra Patek Philippe, men fem århundrer med urarv, samt visualisering av all dekorativ kunst som tradisjonelt er forbundet med urmakeri.
Her er ur besatt av diamanter og edelstener, laget på oppdrag fra konger og dronninger fra hele Europa. Her er spesialur laget for historiske berømtheter – her er en overflod av skjønnhet og klokkekunst så formidabel at du kunne brukt en time på hvert enkelt utstilte objekt. Alle selvsagt i opplyste montre, sikret mot ethvert forsøk på tyveri.
Vår gruppe geleides rundt i de staselige lokalene, hele tiden diskret fulgt av en livvakt. For verdien av samlingen er rett og slett svimlende. Så svimlende at museet ikke tar noen sjanser, om hvert enkelt objekt er aldri så godt sikret mot langfingrede besøkende.
– Det er umulig å anslå den samlede verdien av samlingen, svarer guiden litt motvillig på mitt spørsmål.
– Men jeg vil vel anslå at et par av de mest verdifulle objektene her vil kunne gå for rundt 70 millioner euro på en auksjon med de rette kjøperne tilstede.
Opp mot 700 millioner, altså. For én av gjenstandene, om enn blant de mest verdifulle. Det er én gjenstand av 2 500 i museet, som inneholder det ypperste av urverk som er produsert på kloden gjennom de siste 500 år.
Mange ville gitt en arm for et hvilket som helst objekt i samlingen: Dette er selve Paradiset for klokkesamlere. Som i likhet med meg må nøye seg med å se, og ikke kjøpe. For her er selvsagt ingenting til salgs.
– Ikke engang for 70 millioner euro? vil jeg vite.
– Neppe, svarer den hvithårede, før han gir seg i kast med historien om uret som engang tilhørte Dronning Victoria – og som selvsagt befinner seg i Patek Philippe Museum i Genève.
Det også.
Nyttige adresser i Genève
Chocolatier Paganel
Sjokolademaker av rang. Butikk med herligheter, workshop en gang i uken hvor du lÊrer  lage sjokolade av selveste David Paganel.
Rue de Carouge 71, 1205 GenËve, Sveits.
www.paganel.ch
Initium
Lag din egen klokke på et kurs over én til tre dager.
www.initium.swiss/en
Patek Philippe Museum
Selve Himmelriket for klokkeelskere, og ellers alle som har sans for det vakre.
Rue des Vieux-Grenadiers 7, 1205 Genève, Sveits.
Åpningstider:
Tirsdag-fredag: 14.00-18.00.
Lørdag-søndag: 10.00-18.00.
www.patek.com/en/company/patek-philippe-museum/the-museum
