Vi sitter under en pergola på vingården Ta’ Betta i Girgenti-området på Malta. Kalenderen viser sen november, men middelhavssolen gjør likevel sitt til at vi trives best i skyggen.
– Normalt skulle vi hatt regn nå, men klimaendringene gjør at det er usedvanlig tørt og varmt for årstiden, forteller Marie Choquet.
Marie er fransk, men forelsket seg i Malta for mange år siden og har blitt her siden. I dag er hun administrerende direktør for Ta’ Betta Wine Estates, og det er ikke fritt for at vi misunner henne en smule at hun hver dag får nyte den fantastiske utsikten over vinmarkene og den vakre dalen under oss. Og selvsagt er vi misunnelige på nærheten til produktet hun representerer: I vårt tilfelle en hvitvin så nydelig at selv ikke de medfølgende lokale ostene får den oppmerksomheten de rettelig fortjener.
Mønsterbruket
Ta’ Betta Wine Estates ble lansert i 2002 av Astrid og Juanito Camilleri – han professor ved universitetet på Malta, hun gynekolog. Til å begynne med var tanken at eiendommen skulle være et helgested for familien, der de kunne plante noen oliven- og fikentrær og kanskje noen vinstokker i tillegg. Men ting ballet på seg. 20 år senere fremstår Ta’ Betta som en vingård som hentet ut fra læreboken om moderne drift i imponerende estetisk innpakning.
For det skal sies: Sjelden eller aldri har vi sett et lekrere og mer innovativt anlegg enn dette!Eiendommen består av fire hektar med terrassert land som ligger rundt 200 meter over havet i Girgenti, grensene til Siggiewi. Her finner du rundt 15 000 vinstokker, rundt 200 oliventrær og en rekke fikentrær, johannesbrødtrær og flere genuine arter i maltesisk flora.
Heldigvis for oss tilbyr også den vakre vingården besøk av sånne som oss – en gruppe mennesker hvis eneste formål i øyeblikket er å nyte omgivelsene, de lokale ostene, skinkene og det spesielle maltasiske brødet. Og vinen, selvsagt. Som imponerer så til de grader at vi nærmest bønnfaller Marie Choquet om å introdusere den i vårt hjemlige vinmonopol.
– Det skulle vi nok gjerne gjort, smiler hun.
– Men selv om vi produserer vin av svært høy kvalitet, produserer vi ikke så mye av den. Det meste går til restauranter på Malta og Gozo, i tillegg til det vi selger her på gården. Det blir ikke mye igjen til eksport, er jeg redd.
Så vi får nyte øyeblikket i stedet. Carpe diem. Og det er ikke vanskelig i slike omgivelser: Hipp hipp hurra!
Tradisjon og bærekraft
Siden Gro Harlem Brundtland introduserte begrepet sustainability i 1987, har bærekraft (som i mangel av et bedre ord er den norske oversettelsen) i dag blitt noe vi alle forholder oss til – verden over. Og på Malta møter vi begrepet over alt, fra eksperimentelt, innovativt og utslipsfritt jordbruk i Xana Gardens der organisk avfall gir liv til ny vekst i et sirkulært system. Og hvor resultatet havner på din tallerken i flere topprestauranter på Malta.
Eller det kan være på Tulliera Farm Deli, en gård vakkert beliggende ved klippene mot Middelhavet med fokus på å markedsføre autentisk maltesisk jordbruk etter bærekraftige metoder. Praksis her er dyrking av økologiske produkter og oppdrett av frittgående dyr, hovedsakelig innfødte maltesiske arter. En tur rundt på gården avsluttes gjerne med en smaksmeny av de lokale produktene, hvor stjernen er gårdens nydelige olivenolje. Og er du lur, kjøper du med deg en flaske fra den sjarmerende lille gårdsbutikken på stedet.
På kjøkkenet med George
Malta består av to øyer, storebror Malta og lillebror Gozo. De to forbindes med en 20 minutters fergetur, og vi tar turen over for å treffe George Zammit. Han holder til i Gozos pittoreske hovedstad Victoria, som av mange også kalles Rabat – det opprinnelige navnet før engelskmennene døpte om byen til ære for sin daværende dronning. I dag lyder byen begge navn, og ingen bryr seg om hva som er det korrekte. For hvorfor bruke tid på det, når solen skinner og det er så mye annet å glede seg over?
På Gozo brukes mye av tiden tilsynelatende på å gjøre så lite som mulig. Tiden går sakte her, tempoet er langt roligere enn på Malta. Det betyr imidlertid ikke at alle tilbringer det meste av tiden i skyggen av trærne på en kafé med et glass vin på et av byens vakre torg. George Zammit er et eksempel på det motsatte.
– Velkommen til Gozo! buldrer eieren av Maldonado Bistro.
Vi har tråklet oss frem til stedet gjennom gater så trange at minibussens sidespeil virkelig har fått kjørt seg i husveggene på begge sider, og befinner oss på kjøkkenet øverst i den 400 år gamle bygningen i tradisjonell maltesisk stil.
– Nå skal vi lage mat, truer restauratøren. Og lydig ikler vi oss forklær og stålsetter oss for en leksjon i en prosess som for noen av oss foregår på bortebane.
– Vi tror fullt og fast på vår rolle med å støtte og fremme lokale bønder og produsenter. Derfor er vår prioritet å sette lokal herkomst i sentrum av menyene våre, forteller George.
Og før vi i det hele tatt ha fått komme i gang, beordrer han forkle av og avmarsj: Vi skal ut og handle lokale råvarer.
Ost fra et hull i veggen
Første rett på vår selvproduserte meny er nemlig såkalte pastizzis, en tradisjonsrett som du finner over alt på Malta. Enkelt forklart er det vanligvis ricotta omsluttet av deig, som stekes i ovnen til det fremstår som en slags ostefylt blanding av rundstykke og croissant. Men George har sin lokale vri på sine pastizzis, der ricottaen er byttet ut med lokal ost fremstilt av sauemelk. Og dermed setter vi kursen gjennom de trange gatene mot restauratørens lokale ostesjappe.
Å kalle hullet i veggen der vi ender opp for en ostesjappe, viser seg å være en overdrivelse. Her tilbys alt fra frukt til batterier i en trang og salig blanding, og snart viser det seg også at eieren har noen store dunker stående innerst i lokalet. Disse dunkene inneholder små former av dagsfersk ost – såkalt gbejniet, som eieren produserer selv hver morgen hjemme på gården.
– Det er verdens beste ost for pastizzis, postulerer George, mens han fyller opp en dugelig handlepose med ost fra dunken.
Tilbake på kjøkkenet med ferske råvarer i form av lokal gbejniet former vi deig rundt ostemassen i mer eller mindre vellykkede varianter av pastizzis, før George setter brettet i ovnen.
– Dette er bare en av mange varianter, forklarer han.
– Det er pastizzi slik min mor lager den, og som jeg er oppvokst med. Men det finnes utallige varianter. Noen har kjøtt i, andre løk og ulike former for krydder. Det er smak og behag, og helt opp til deg hva du vil fylle den med.
Visst smaker de fortreffelig, våre hjemmelagde pastizzis. Men det er som med den gamle livsnyterens postulat: “Gåsen er en underlig fugl. Én gås til frokost blir for lite – to blir straks for meget.” Slik er det også med Georges pastizzis: En er for lite, og to… vel, om de er aldri så velsmakende, skal det vise seg at de varer til langt ut i de små timer når vi forlengst er tilbake på Malta.
Georges oppskrift på Pastizzi Tal-Gobon
Ingredienser
For deigen
400 g hvetemel
1 teskje fint salt
200 ml kaldt vann
150 g margarin
For fyllet
6 Gbejniet (fersk saueost) – her bruker du 300 g ricotta
1 egg
4 finhakkede salvieblader
Salt og pepper etter smak
Metode
Mel, salt og vann blandes til en deig. Kna godt, og la deigen hvile i en time.
Flat ut deigen til et tynt rektangel med en kjevle. Rull sammen til et langt tau, rull det sammen og sett deigen i kjøleskapet en time.
Mos osten i en bolle og bland inn egget og salvien.
Skjær deigen i stykker på to fingerbredder, og flat ut deigen med fingrene til den dekker håndflaten din.
Bruk en teskje for å legge i fyllingen i midten av deigen, og fold deigen sammen om fyllet.
Legg pastizziene på et stekebrett, og stek i 25 minutter p 200 grader.
Kjøles ned og spises med fingrene.
King’s Landing
For å gå av oss den siste halve pastizzien, legger vi kveldsturen til Mdina. En gang var dette Maltas hovedstad, før Malteserordenens daværende stormester fant ut at den lå for langt fra sjøen. Mdina ble da på det nærmeste fraflyttet, og fikk tilnavnet “den stille byen” etter fraværet av aktivitet.
I dag fremstår Mdina som en monumental befestning på en høyde midt på øya, med strenge arabisk-bygde murer og et indre beriket av luksuriøse palasser fra maltesiske adelsfamilier. Med sine trange gater og høye murer er den en av de mest intakte middelalderbyer i verden, hvilket gjør dette til en ettertraktet kulisse i filmer. Du som har sett “Game of Thrones” vil kjenne igjen Mdina som “King’s Landing” i serien, og mange ihuga GOT-fans valfarter da også hit nettopp av den grunn.
I dag bor det i overkant av 200 mennesker i Mdina, og bare så du er advart: Søker du etter en bolig her, bør du ha mer enn normalt velfylt lommebok – om du i det hele tatt finner noe til salgs.
Vi andre får nøye oss med synet av de imponerende omgivelsene og – når den siste pastizzien omsider er ute av systemet – nyte et herremåltid på den Michelin-omtalte restaurant Root 81 rett på utsiden av bymuren.
Om det er smuler fra de rikes bord, er det i det minste særdeles velsmakende smuler.
Ridderlig historie
Så er det omsider tid for å besøke Maltas hovedstad Valletta. Og det skal sies med én gang: Her trasker du rundt i fotsporene til den berømte Malteserordenen.
Malteserordenen er navnet som ble brukt om Johanitterordenen (grunnlagt i Jerusalem i 1048) etter at den ble fordrevet fra Rhodos i 1530, og etablerte sitt hovedsete på Malta. Navnet ble også brukt etter at ordenen i 1834 fikk sitt hovedsete i Roma – et hovedsete som fortsatt kalles Palazzo Malta, og ordenen eier også Villa Malta i Roma. Begge eiendommene er underlagt såkalt eksterritorialrett, og ordenen omtales derfor iblant som «verdens minste suverene stat» med har permanent observatørstatus i FNs hovedforsamling.
I dag finner du spor etter Malteserordenen over alt på Malta og Gozo, men ingen steder så tydelig som i Valletta. Episenteret for deg som vil dykke ned i denne historien finner du i St. John’s Co-Cathedral, oppført mellom 1573 og 1577, i hjertet av Valletta. La deg ikke bedra av katedralens noe anonyme ytre, for på innsiden venter det et veritabelt eventyr av opplevelser og inntrykk. Her ligger Malteserordenens stormestre begravet i gulvet under fantastiske utsmykninger i marmor, og ingenting er spart i ornamentering og dekor i det fantastiske kirkerommet.
Likevel er det en ekstra juvél som for mange utgjør prikken over den fantastiske i’en i St. John’s Co-Cathedral, nemlig to verker av Michelangelo Merisi – mer kjent som Caravaggio. Her henger hans “Beheading of St. John the Baptist” og “St. Jerome”, begge malt på bestilling nettopp her på Malta.
Historien er nemlig slik at Caravaggio, som var en skikkelig hisigpropp, var ettersøkt for mord hjemme i Roma – visstnok skulle han ha tatt livet av sin motspiller med en tennisracket etter en tennismatch som ikke gikk hans vei. På Malta ble han tatt under vingene av Johanitterne, og sogar opptatt i Malteserordenen. Det var hans betaling for kunstverkene. Imidlertid skulle det ikke ta mer enn et år før han på ny røk uklar med sine omgivelser, og fikk valget mellom fengsel eller å forlate øye. Rimeligvis valgte han det siste, og døde to år senere – fremdeles på flukt fra lovens lange arm.
Men om Caravaggios ære var tapt for alltid, forblir hans to malerier i St. John’s Co-Cathedral i Valletta stående som to av kunsthistoriens aller største og viktigstemesterverk.
Olivenlunden
Det er tid for å forlate Malta for denne gang, men ikke før vi har besøkt Ta’ Xmun Olive Grove og entusiasten Charles Bugeja i hans fredfulle olivenlund.
Det er ikke store pletten, men på den gamle familiegården har den tidligere oljearbeideren fra Nordsjøen plantet rundt 200 oliventrær. I sin tidlige pensjonstilværelse fremstiller han olivenolje i verdensklasse, som den ekte liebhaberen han er. Ikke fordi han må, men fordi han elsker tilværelsen i sitt lille olivenparadis.
– La deg ikke lure av olivenoljen du får i butikken, fnyser George.
– Visste du at for å kunne kalle en olivenolje extra virgin, holder det at kun 25 prosent faktisk er olivenolje? Resten kan være for eksempel raps- eller solsikkeolje, uten at folk er klar over det. Dette er mulig på grunn av EU-bestemmelser, og det er selvsagt noe tøv!
George selger ikke sin olivenolje i butikker. Han selger den her, i sin lille olivenlund, eller også sender han den til spesielle kunder rundt om i verden som vet hva de er ute etter.
– Og jeg selger den kun i halvflasker. Om oljen blir stående noen dager etter å ha vært åpnet, blir den dårligere. Derfor skal du aldri bruke større flesker, og selvsagt aldri litersflasker, sier han.
George forteller om klimaforandringer og tørke, om insekter som spiser olivenblader og om helt spesielle oliven som Jamie Oliver har lagt sin elsk på. Og ikke minst forteller han om roen han finner her ute mellom oliventrærne sine, og om hvor stolt han er av sin olivenolje.
– Som er verdens beste, det er til og med bevist gjennom målinger i laboratorier. Se her, bare smak selv!
Og George heller opp sin olivenolje i små shotsglass, som vi inntar nærmest som en aperitif før han serverer et herlig fat bugnende av lokale delikatesser – selvsagt ledsaget av en utmerket lokal chardonnay.
Vi nyter de siste dyrebare minuttene på Malta nettopp her, i de fredfulle skyggene av oliventrærne i selskap med George Bugeja. Den siste i rekken av maltesere vi møter, som alle har ett til felles: Kjærligheten til jorden, og det den fremstiller.
Og viktigheten av at den bevares også gjennom morgendagen.
MALTA FAKTA
Komme seg dit
Ingen direktefly i vinterhalvåret, beregn én mellomlanding. Vi fløy med Lufthansa, mellomlanding i Frankfurt. Retur med Brussels Airline, mellomlanding i Brussel.
Bo bra
Vi bodde meget bra på Ax Odycy hotell, 16 kilo-meter fra Valletta.
odycymalta.com
Spis godt
Tulliera Farm Deli – økologisk drevet gård som byr på råvarer fra egen gård.
tulliera.com.mt
Maldonado Bistro ligger i Victoria på “lillebror” Gozo, og her tilbyr chef George Zammit kurs i maltesisk matlaging i tillegg til restaurantdriften i etasjene under.
maldonado.com.mt
Risette – fantastisk smaksmeny som toppet vår matopplevelse p Malta. Anbefales på det varmeste!
risette.com.mt
Root 81 – omtalt i Michelin-guiden, beliggende rett ved Mdina.
root81.mt
Rosami – fine dining av høy kvalitet i Balluta Bay, Saint Julian’s.
rosami-xaracollection.com
Nyttige adresser
Xara Gardens: xaracollection.com/brand/xara-gardens
Ta’ Betta Wine Estates: tabetta.com
Ta’ Xmun Olive Grove: facebook.com/p/Ta-Xmun-Olive-Grove
La Capanna – sjømat i fiskehavnen Marsaxlokk: facebook.com/lacapannarestaurant
Mer info finner du her:
visitmalta.com
