Forsommersolen skinner fremdeles i det nordøstlige Tyskland, og etter et par dager i Lübeck begynner strandlivet å friste. Flaks da, at Lübeck har sin egen badeby: Travemünde. Med bil tar det deg en halvtime å forflytte deg fra hektisk byliv til late dager ved noen av Nord-Europas aller vakreste strender.
Etter tips fra lokalkjente tyske venner har jeg booket meg inn på Maritim Strandhotel Travemünde, i en av de øverste etasjene i det høye hotellbygget. Herfra er utsikten over strendene og den lille byen formidabel, og verdt romprisen alene.
Men utsikten gir behov for innsikt, og det er tid for å pakke strandbagen. Som i tillegg til vann, badehåndkle og solkrem også inneholder badebukse, selv om denne langs deler av stranden er et frivillig plagg å ikle seg: Tyskerne er kjent for sin Freie Körper Kultur, forkortet FKK. Eller nudisme, på godt norsk. Men slapp helt av om dette skremmer: De aller fleste velger fremdeles å ha badetøyet på kroppen, og ikke i strandbagen.
Veien til stranden
Rett nedenfor mitt hotell løper stranden nesten så langt øyet kan se mot vest. I snorrette geledd står de karakteristiske overbygde og stripete strandstolene som produseres på øya Sylt, og som er så typiske for nord-tyske strender. Hit kommer du enkelt ved hjelp av apostlenes hester, eller også sykkel.
Velger du derimot de mer vidstrakte strendene møt øst, må du over elven Trav som deler Travemünde i to. Her går det non-stop en ferge som frakter deg over elven til halvøya Priwall for halvannen euro – enkelt, men du må beregne en halvtime i kø på travle dager. Vel over får du belønning i ulike valgmuligheter: Du kan legge turen innom det staselige seilskipet Passat, som i dag er et maritimt museum og ligger fortøyet bare noen meter fra fergekaia. Eller du kan velge å dra rett bort på stranden, som begynner bare noen få meter unna.
Selv velger jeg det tredje alternativet, som er en hyggelig rusletur langs grusveier litt opp fra stranden. Her kan du med jevne mellomrom velge å skjære ned til venstre mot stranden, eller du kan fortsette videre møt øst. Ganske snart når du noen enkle, men trivelige kaféer langs veien – kjekt for deg som ikke har giddet å smøre matpakke, og deretter kommer du inn i et karakteristisk område med tidvis knøttsmå Hans og Grete-hytter. En tur langs grusveiene her egner seg både for deg som sykler og deg som heller vil rusle med hendene på ryggen.
Følger du veien helt til den snur og går tilbake, kommer du til nakenstranden. Både denne og resten av strandlinjen krever en avgift på et par euro av besøkende, hvilket må sies å være en minnelig ordning: Et korps av livreddere og førstehjelpsarbeidere forsvarer bidraget, og vel så det.
Selv foretrekker jeg å bli reddet med badebuksen på, og følger veien et par hundre meter tilbake før jeg finner mitt strandparadis i den kritthvite sanden.
Badebyliv
Travemünde er ingen stor by. Faktisk kan man knapt kalle dette en by, i og med at tettbebyggelsen stort sett tar slutt fire smågater opp fra bryggekanten. Så har også Travemünde tilhørt Lübeck helt siden 1226, og regnes spesielt nok som en bydel til nettopp Lübeck. Bydel eller ikke – i dag er Travemünde i all hovedsak bygget opp med tanke på å ta vare på badegjester.
Det betyr en promenadegate langs elvekanten, hvor restaurantene og barene ligger som perler på en snor – noen til og med på restaurantbåter som ligger fortøyd langs kaia. Her serveres i hovedsak enkle retter som pizza, pasta og kontinentale kjøttretter, men selvsagt finnes det unntak der dukene er hvitere og menyene mer avanserte. Du befinner deg ved sjøen, og sjømat er derfor en spesialitet på flere av disse.
I promenadegaten ligger også de fleste butikkene, og her skal Travemünde ha ros: Riktignok finner du også her de tradisjonelle butikkene fulle av juggel og badeleker i plast, men de fortrenger på ingen måte de mer mondéne butikkene med merkeklær og «ordentlige» produkter. Det er godt gjort av en badeby som så åpenbart lever av turisme.
Lübecks havn
Travemünde er en badeby, men det er i høyeste grad også en havneby. Faktisk er Travemünde å regne som Lübecks havn. Det betyr blant annet at det er flere fergeanløp her, noen av disse også fra Skandinavia: Hit kommer du med ferge fra Trelleborg og Malmø i Sverige, og fra Helsinki i Finland. Følgelig har en del skandinaver funnet veien hit opp gjennom årene. Blant disse finner vi Edvard Munch, som vi vet har funnet enkelte motiver nettopp herfra.
Travemünde er slett ingen ung jypling av en badeby bygget opp fra ingenting. Som havneby har den en lang historie, og enkelte minner fra fortiden finner du fremdeles i gamlebyen og i bygninger som fyrtårnet Leuchtturm fra 1500-tallet. I dag er fyrtårnet et museum, og utsikten fra toppen er flott – om ikke like flott som utsikten min, der jeg sitter på min balkong i Maritim Strandhotel Travemünde og ser ned på folkelivet langs bystranda.
Et band rigger seg til på en scene langs strandpromenaden, og et barn mister grepet om en ballong langt der nede.
Mens solen er på vei ned i horisonten og farger kvelden gyllen, ser jeg ballongen stige opp mot meg som et rødt utropstegn. Jeg hever et glass kald hvitvin mot ballongen, og tenker at forsommerlivet i Travemünde er helt ok.