«De beveger seg som spøkelser innover i tåkehavet, noen med hodelykter som minner meg om en scene fra en eller annen skummel science fiction-film.»
Klokken er fire om natten når vi blir vekket. Det er stupende mørkt ute, og tåken rundt Rifugio Stoppani mer enn 800 meter over havet ligger bom fast. Det er ikke antydning til bevegelse i luften. Etter noen minutter begynner fjellstuen å våkne til liv. I etasjen under rommet vårt hører vi tiltagende tramping av føtter med sko som tåler en støyt i det til tider vanskelig tilgjengelige fjellandskapet. Omtrent samtidig starter også duren fra skiheisen å vibrere gjennom bygget, og når vi sleper oss ned til frokost har besøkende som ikke har tilbragt natten i herberget begynt å spre seg ut over fjellet. De beveger seg som spøkelser innover i tåkehavet, noen med hodelykter som minner om en scene fra en eller annen skummel science fiction-film. De er borte lenge før vi rekker å følge etter.
I dialog med verden
Hver sommer de siste 23 årene har den verdenskjente cellisten Mario Brunello og et knippe andre entusiaster satt ulike musikere fra hele verden stevne i Trentino-delen av Dolomittene – denne verdensberømte fjellkjeden skapt av havbunnen, som for mange titalls millioner av år siden presset seg opp i høyden. I Suoni delle Dolomiti – Lyden av Dolomittene – handler samtidig ikke bare om musikk innenfor et stort spenn av kategorier. Hit kommer ung og gammel også for å vandre og sykle i et landskap som savner sin make. Musikken som spilles rundt i landsbyene og ute i det fri blir et bindemiddel, og en ekstra unnskyldning for å tilbringe en dag, en uke eller mer ute i naturen. Fjellvandring og musikk går til slutt opp i en høyere enhet når musikerne beveger seg utendørs, som de skal gjøre denne dunkle og tåkefylte sommermorgenen i høyden.
Langt der nede skimter vi landsbyens lys – har det begynt å klarne? Min turkamerat Katia Vinco er ikke i tvil. Hennes blide og opplagte oppsyn er i seg selv nok til å presse tåken ned i dalen under oss. Noe av poenget med I Suoni delle Dolomiti-festivalen er å ta musikken ut av støvete konsertlokaler. Ut i det åpne landskapet, til innsjøer og fjellhyller. Hvert sted har sin spesielle karakter, sin lyd – sin harmoni. Ideen om naturens frigivende innvirkning på musikken er grunnen til at Katia, jeg og etter hvert mer enn tusen besøkende befi nner seg her oppe i høyden. – Den veldige naturen gjør en ydmyk, får en til å prestere annerledes, med større respekt, som Brunello forklarte det etter en konsert dagen før. Da var han solist i samspill med Kremerata Baltica i San Vigilio-kirken, beliggende midt i den yndige lille fjellandsbyen Spiazzo Rendena. Kremerata Baltica er et kammerensemble bestående av musikalske talenter fra de baltiske landene, som ikke bare representerer en ny generasjon utøvere, men som også tolker musikken på en mer uortodoks, ungdommelig måte. Eksperimentelt – og som Brunello sier det – «i dialog med verden slik den er idag». Og naturen. John Taveners atmosfæriske verk for strykere The Protecting Veil var vakkert inntagende, aksentuert av San Vigilios nydelige indre gemakker.
Lyden av fjellet
En halvtime etter frokost vandrer vi innover fjellsadelen der Rifugio Stoppani ligger som en dørstopper. Vi er ikke alene langs stien som fører nedover et bredt dalføre. Flere hundre mennesker i alle valører følger de opptråkkete stiene, skapt av både mennesker og dyr. Sistnevnte ser vi lite til, de holder seg i skjul til dette eiendommelige opptrinnet er over.
Vel en kilometer nedover fjellsiden fra herberget har tidenes gang skapt et naturlig amfi, hvor raden av mennesker i bevegelse etter hvert samler seg. I midten befinner et knippe musikere seg. Det har lysnet nå, og mot øst spjærer en stigende sol himmelhvelvingen og kaster etter noen minutter et gyllent lys på fjelltoppene rundt oss. Det er magisk vakkert.
Tåken fra bare en time tilbake er helt borte, bare noen ulldotter i det fjerne henger igjen. – Hva var det jeg sa? stråler den evig optimistiske Katia når vi til slutt når frem og benker oss til et stykke opp i fjellsiden fra musikerensemblet. De finner frem sine instrumenter, gnikker litt på strengene og varmer opp fingrene som har stivnet litt i den skarpe morgenluften. Rundt oss har tilskuerne slått seg til ro, flere med store ryggsekker, tykke tepper, madrasser og kjølebager. Et par telt bortenfor sirkelen av mennesker vitner om at noen visste hvor de skulle og ankom allerede dagen før. Summingen av stemmer mellom fjellene forstummer når Brunello trer frem foran orkesteret og vifter med dirigentstaven – som en trollmann som stålsetter seg for å omskape dette potpurri av menneskelig aktivitet til noe enestående magisk. Et øyeblikk eller to er det så stille at man kan høre det svake suset fra luften som presser seg mot de solforgylte fjellene over oss. Et lite kor av fuglekvitter kommer og går, inntil Brunello hever armene, for så å svinge dem ut til siden mens overkroppen glir fremover. En svak fiolintone stiger opp over hodene våre, en vibrato som blir gradvis sterkere. Deretter følger en dypere tone som et svar – eller supplement? – inntil hele orkesteret stemmer i og lar Bachs melankoli fylle dalen med en vellyd som får ansiktene rundt meg til å mykne. En tåre finner veien ned kinnet til en ung dame som fester blikket bortenfor sirkelen av mennesker. Mot horisonten. De vakre tonene – som en serenade til soloppgangen og naturkatedralen rundt oss – får hjertet til å svulme og pulsen til å dunke en tanke eller to saktere. Vi har funnet fjellets ro, med et lydspor som på et tidspunkt tar slutt, men som lenge etter at tonene har forstummet følger oss den lange veien ned til dalbunnen igjen.
«Ideen om naturens frigivende innvirkning på musikken er grunnen til at Katia, jeg og etter hvert mer enn tusen besøkende befinner seg her oppe i høyden.»
3 gode sommer-opplevelser i Trentino
1. Fjellvandring
Det finnes et utall stier og vandringsleder i denne delen av Italia.
2. Via ferrata
Vandring langs fjelltoppene koblet til en stålvaier som sikkerhet er veldig populært, og det finnes en rekke leder med ulik vanskelighetsgrad.
3. Sykling
En av undertegnedes store opplevelser i Dolomittene har vært å sykle opp dalene, langs elver og smale veier. Vi syklet blant annet opp Genova-dalen (Val Genova) på el-sykkel – som herved er anbefalt.
NYTTIG INFO
TURISTINFORMASJON
www.visittrentino.it, www.italia.it
TRENTINO OG DOLOMITTENE
Dolomittene er et fjellområde i det nordlige Italia, som i hovedsak består av kalkstein. Mange av Dolomittenes fjellgrupper er forsteinede korallrev, såkalt hard dolomitt (henter navnet sitt fra den franske geologen Deodat de Dolomieu). Et tidligere navn for dolomittene er Monte pallidi – bleke fjell. Høyeste fjell er Marmolada (3343 meter). Trentino i Syd-Tyrol er en av fem autonome provinser i Italia. Hovedsakelig er italiensk hovedspråket, men også det romanske språket ladinsk er utbredt med cirka 30 000 brukere – av vel en halv million innbyggere i regionen. Provinsen har omtrent fem millioner besøkende i året, mye takket være en omfattende satsing på sommerturisme de siste seks-syv årene.
OM LYDEN AV DOLOMITTENE (I SUONI DELLE DOLOMITI)
Musikkfestivalen med et tyvetall konserter har vært arrangert i 23 år. Premisset har vært å utforske hvordan musikk – i ulike varianter – kan lyde utendørs. I fjor sto blant annet 12 cellister fra Berlinerfi lharmonikeren, sangeren Jack Savoretti samt jazzlegenden Chick Corea på menyen. Den norsksamiske artisten Mari Boine deltok forøvrig på festivalen i 2016, med en konsert i soloppgangen på Col Margherita, 2 560 meter over havet. Årets festival arrangeres i perioden 30. juni til 31. august. Sjekk lenken under for løpende informasjon.
www.isuonidelledolomiti.it/EN/Sounds-ofthe- Dolomites/
SLIK REISTE VI
Norwegian og Lufthansa er blant selskapene som flyr til Milano og Venezia. Ryanair har avganger til Bergamo. Det finnes offentlig transport videre, men det mest hensiktsmessige er å leie bil.
www.norwegian.no
www.lufthansa.no
www.ryanair.com
BO GODT
Hotel Majestic Mountain Charme i hjertet av Madonna di Campiglio er flott med fine rom og god mat. Rifugio Stoppani er en fjellstue med enkle rom, og et solid, rustikt kjøkken.
www.majesticmchotel.com
www.rifugiostoppani.it
SPIS GODT
Hotel Majestic Mountain Charme har en utsøkt restaurant. Prøv stedets “apericena” – en blanding mellom aperitivo og middag. Den Michelin-berømte restauranten Gallo Cedrone er for øvrig et must for dem som erlitt mer enn normalt interessert i god cuisine. Stedets vinkjeller er blant de råeste i alpene. For øvrig er det verdt å merke seg at de rustikke spisestedene i fjellheimen ofte er fullt på høyde med det du finner nede i landsbyene, som ikke sier så rent lite. En personlig favoritt i Trentino er Rifugio Stella Alpina i Conca del Gardeccia.
www.majesticmchotel.com
www.ilgallocedrone.it
www.rifugiodelcatinaccio.it
