Islendingene bruker sine naturlig varme bad på samme måte som britene bruker sine puber. Her samles man for å høre siste nytt, ta en kald øl og nyte livet. Her fra Myvatn Nature Baths utenfor Akureyri. (Foto: Inspired by Iceland)

Vintertyven

av , .

Vinterturismen til Island har mer enn doblet seg i løpet av de tre siste årene. Vi dro til sagaøya i vest for finne ut hvorfor. Svaret traff oss i hjerteroten.

Se på Island, sa Bjørn Kjos nylig i en debatt om norsk reiselivs fremtid.

– De gjør alt riktig. Og nå er de sannelig i ferd med å ta fra oss nordlyset også!

Island er ikke store flekken på verdenskartet, og ikke er de mange som bebor det lille øyriket heller. Men drøye 300 000 islendinger og en fantastisk natur er alt som skal til for å tiltrekke seg et mangedobbelt antall turister. Tidligere kom de hovedsakelig om sommeren; vinterturismen hører liksom til i Alpene – og i Norge.

Men Bjørn Kjos har rett: Islendingene gjør alt riktig, og kan vise til en økning på hele 58 prosent i vinterturismen fra sine viktigste markeder i løpet av de siste tre årene. Og det er slett ikke bare nordlyset som trekker; islendingene er rett og slett i ferd med å bli noen skikkelige vintertyver. Så vi forlater et vinterkaldt Norge, og begir oss til et minst like vinterkalt Island – før vi setter kursen mot nord, for å finne ut hva det er som tiltrekker seg et stadig økende antall besøkende.

Vinterstormer

Det er en snau times propellflytur fra lokalflyplassen i Reykjavik til Akureyri, Islands nest største by. Ikke lange reisen, altså – men en reise fra det forholdsvis urbane i hovedstaden til det ville landskapet på nordsiden av Island. At dette er et landskap preget av vær og vind, ser vi med all tydelighet i TV-serien “Innesperret” som i disse dager ruller på NRK. Det er en vinterstorm som sperrer innbyggerne inne – et meget realistisk scenario, om vi skal tro vår lokale guide Halldór Óli Kjartansson.

– Vi opplever noen vinterstormer her oppe i nord, ja. I fjor tror jeg vi registrerte over 20 stykker i løpet av sesongen. Men det er jo en del av landskapet, og opplevelsen. Her oppe lever vi i og for naturen, og jeg tror mange søker nettopp dette som en av mange ingredienser i eventyret, mener Halldór.

Og eventyret treffer deg umiddelbart. Landskapet er så mektig, og samtidig så fascinerende karrig at det griper deg i hjerteroten. Noen vil opplagt la seg skremme av det golde og ugjestmilde, men de søker seg nok heller til en strand i syden enn til Nord-Island midtvinters.

Vi er så definitivt ikke på sydenferie, men gleder oss til en snau uke der vi virkelig skal ta landskapet i bruk. Og vi starter med landskapets virkelige konger: Islandshestene.

Island_04

Fjellene rundt Akureyri byr på flotte skimuligheter. Legger du turen i bakken til etter mørkets frembrudd, hender det også at nordlyset dukker opp på nattehimmelen. (Foto: Inspired by Iceland)

Islandshestenes rike

Halvannen times jeeptur mot vest fra Akureyri ligger den vakre fjorden Skagafjördur. Her er vi i hjertet av islandshestenes rike; ingen steder på øya er oppdretten av de flotte dyrene så omfattende som her. Det er også nettopp her, ved Hólar, at det kjente Landsmót finner sted. Landsmót ble arrangert for første gang for 50 år siden, og er det viktigste årlige stevnet for islandshester – og selvsagt for alle som elsker dem.

– Islandshesten er beskyttet ved lov her på Island, forteller Ingvar Örn Ingvarsson, prosjektleder for Islandsstofa og lommekjent reisefølge på vår tur til nord- og østsiden av sagaøya.

– Det betyr blant annet at det ikke er lov til å importere hester til Island, både for å holde hesterasen ren og for å unngå sykdommer.

Landsmót finner sted i månedsskiftet juni-juli, så vi får nøye oss med en oppvisning i de fem ulike gangartene til islandshesten – hvorav tølt er den mest særegne. For en uerfaren rytter merkes det godt i både rumpe og rygg etter en rideur i tølt-takt, og da er det kjærkomment med et bad i etterkant. Og fordi vi er på Island, skjer badet selvsagt utendørs – årstiden til tross, eller kanskje nettopp defor.

Varme kilder

Island er en vulkansk øy, og ingen steder i verden finner du mer lava enn her. Og den vulkanske aktiviteten er i høy grad levende, noe som blant annet skaper varme kilder som gir energi og varmtvann til hele øya. De varme kildene er også en av de viktigste ingrediensene i den jevne islendings tilværelse – og i landets turistindustri.

Det er tid for turens første bad. Vi kjører ut mot havgapet, og de varme kildene ved Grettis.

– Grettis er oppkalt etter Grettir den sterke, forteller Viggó Jónsson, lokal tusenkunstner og eier av gården i havgapet og grunnen som også omfatter de varme kildene.

– Min bestefar kjøpte stedet i 1934, og med ett avbrekk har det vært i familiens eie siden. Havet slår over berget her, og rett inn i den varme badekulpen. I en periode ble det umulig å bade her, så derfor bygget vi en steinmur mellom kulpen og havet.

Helt tett er steinmuren ikke, og fra tid til annen slår en sprut fra det iskalde havet over muren og inn i kulpen.

– Noen som er tøffe nok til et dypp i havet? egger Viggó.

Kun norske Julie melder seg frivillig, og beviser nok en gang at kvinner tross alt er det sterkeste kjønn. Og kanskje viser hun også at islendingene tross alt stammer fra oss nordmenn.

Aktiviteter på snø

Noe ikke alle er klar over, er at det finnes flere flotte alpinanlegg i fjellene rundt Akureyri. Solen har forlengst gått ned når vi klatrer oppover mot Hlidarfjall, og i flomlyset byr bakken på puddersnø og strålende forhold. Ikke rart islendingene selv legger skiferien hit, og at det er nettopp her det islandske alpinlandslaget ligger i trening. Utsikten over bakken, byen og fjorden er majestetisk, og vi vet at det venter flere eventyrlige opplevelser et sted der nede.

Akureyri er med sine 14 000 innbyggere en stor by på Island, men en liten by etter alle andre målestokker. De koselige gatene skaper vinteridyll, og en hjemlig ramme etter lange dager ute i det ville landskapet i nord. Her henter vi varme og litt hvile foran nattens gjenstående eventyr: Hundespann-kjøring ved midnatt.

Vi hører bikkjene på lang avstand. De seks huskyene har stått i hundegården hele dagen, og er elleville etter litt action. Og action får de til gagns, når en liten gruppe med amatører skal føre hvert sitt hundespann langs det islagte vannet ved Akureyri. Trolig er bikkjene godt trent, for kjøringen går forbausende greit – med unntak av alle avbrekk til høyre eller venstre, når de tre huskyene i hvert spann får teften av fristende etterlatenskaper fra likesinnede.

Er du heldig, ser du også nordlys på midnattsturen med hundespann. Vi får en flik av nordlyset på nattehimmelen før det igjen skyer over. Det er snøvær i vente.

Alvenes borg

Neste morgen laver snøen ned. Det er som det skal være, når man har truger på beina og labber inn mellom de merkelige steinformasjonene i Dimmuborgir. Her hjemme forbinder vi navnet mer med et kjent norsk black metal-band, som faktisk har hentet navnet sitt nettopp herfra. For islendingene er Dimmuborgir derimot de underjordiskes borg – stedet der alvefolket ifølge folkloren har sitt hovedkvarter på Island.

Islendingene har et rart forhold til sitt alvefolk. Ingen tror på alvene (“bortsett fra bestemor,” som alle yngre islendinger sier), men likevel legger de veier og annen infrastruktur utenom steder der det er allment kjent at det bor alver.

Mange av steinformasjonene er skapt av alver som ikke rakk tilbake under jorda før solen sto opp, og som derfor ble til stein. Andre igjen har form som kjente og ukjente skapninger som Tor med hammeren eller julenissen i profil – alt i følge vår medfølgende guide. Dimmuborgir er det nærmeste vi kommer “skapt” turisme på nordsiden av Island, hvor et naturskapt terreng kanskje står vel så godt uten den tross alt florlette kommersialiseringen stedet utsettes for.

Suser avgårde

Myvatn er et av de flotteste områdene i denne delen av Island. Herfra er det nasjonalpark og ville områder helt til den andre siden av øya – og herfra skal vi kjøre snøscooter innover hvite vidder. På Island er ikke kjøring med scooter regulert på samme måte som i Norge, og følgelig er dette et integrert og populært innslag i turismen her. Og visst er det fantastisk å suse avgårde over snøen i et landskap så eventyrlig vakkert at det i seg selv tar pusten fra deg, om ikke fartsfølelsen gjør det.

Etter turen spiser vi lunsj på Sel Hótel Myvatn. Vi har hørt gjetord om restaurantens pannestekte ishavsrøye, som viser seg å overgå selv våre oppskrudde forventninger. Om du i det hele tatt skulle befinne deg på nordsiden av Island, bør du unne deg opplevelsen av hotellrestaurantens røye til lunsj.

Myvatn er ellers mest kjent for det fantastiske badeanlegget Myvatn Nature Baths, som har tatt en naturlig varm kilde et skritt videre inn i komfortsonen. Her er både garderober og kafeteria, og en liten butikk som selger alt fra strikkeluer til islandsk sjokolade med lakris.

Vi bestiller hvitvin og lokalbrygget øl, og lar oss senke ned i 40 graders blå-blått vann, mens snøen daler mildt ned og farger lua hvit. Livet blir ikke bedre enn dette.

Mot øst

Vi skal videre, fra nord mot øst. Turen fra Akureyri til den lille byen Egilsstadir tar snaue fire timer i tett snødriv. Herfra går turen videre opp i fjellene, nå med de enorme jeepene med de enda mer enorme hjulene som islendingene elsker i kjøre i snøen med. Vi følger fjellveien så lenge den rekker opp mot Laugarfell, og når veien tar slutt slipper Páll Gudmundur Ásgeirsson luft ut av dekkene for å gi større gripeflate mot snøen. Páll peker mot en liten prikk mot snøen, langt der borte:

– Det er hytta mi, sier han stolt.

– Her tar jeg imot gjester i sommerhalvåret, men tar også grupper opp hit om vinteren. De varme kildene er selvfølgelig en av årsakene til at folk kommer hit, i tillegg til turmulighetene her i fjellet.

Páll forteller at det er urørt og ubebygget natur hele veien mot vest – tvers over hele Island. En av Europas største villmarksområder, om man skal tro den sympatiske islendingen.

De enorme jeepene tar oss frem til Pálls lille paradis, som ved nærmere ettersyn viser seg å inneholde en rekke soverom og soveplasser til en liten bataljon.

– Det beste i verden er å ligge i den varme kulpen utenfor hytta med en kald øl i neven, når sola har gått ned og stjernene lyser på himmelen – helt uten lysforurensing fra noe menneskeskapt. Tenk deg så at nordlyset overtar, og flammer over himmelen. Akkurat da skjønner du at Laugarfell er verdens episenter. Akkurat da er det her du skal være, og ikke noe annet sted på kloden.

Vi skreller av oss vinterklærne, og senker oss ned i Pálls varme kilde. Og kjenner at han har rett.

Island_12

Mange turister reiser over hele kloden for å oppleve et bad i de varme kildene ved Laugarfell. Belønningen er et minne for livet. (Foto: Tom Andersson)

Dennis og Tórdur

Vi forlater Egilsstadir, kjører gjennom området som huser hele crewet som spiller inn andre sesong av TV-serien “Fortitude” her, og tar del i den lokale oppstandelsen over at skuespilleren Dennis Quaid visstnok skal befinne seg her akkurat nå for å bekle hovedrollen i kommende sesong. Alle i bygda har meldt seg som statister, og venter i spenning på om de får innkallelse til settet.

Vi, på vår side, har mer enn nok med å være statister i det storslagne landskapet i dalen mellom Egilsstadir og nabobyen Neskaupstadur. For noen år siden ble det lille samfunnet rammet av et stort snøras, noe kirkegården i utkanten av byen bærer et lavmælt budskap om.

Litt forbi kirkegården og opp i dalen ligger Skorrahestar, hvor Tórdur Júliusson er konge i sitt rike. Her aler den fargerike bonden opp sine islandshester, og etter en liten ridetur i hestehagen ber han oss inn i våningshuset på kaffe og pannekaker.

– Men først vil jeg gjerne synge en liten sang for dere, som jeg pleier å gjøre når vi har gjester, sier han når alle har satt seg rundt bordet og de nystekte pannekakene frister.

Vi går nok glipp av de finere nyansene i teksten, for å si det forsiktig. Men Tórdurs glede over å synge for oss veier mer enn godt nok opp den manglende innholdsforståelsen.

Testikler og råtten hai

Tórdur Júliussons gjestfrihet er slett ikke enestående på Island. Spør du oss, er islendingene selv tross all storslagen natur den største attraksjonen av alle på sagaøya. Så føles det da også som en helt riktig avslutning på vårt opphold ved Islands østkyst at vi er invitert hjem på middag til en vanlig familie i Neskaupstadur.

– Det var det lokale turistkontorets idé, men vi syntes det hørtes hyggelig ut å treffe noen tilreisende, sier Sígrun Víglundsdottir litt sjenert.

Hun har aldri gjort dette før, og er nok litt spent på hvordan det hele skal forløpe – og hvordan gjestene vil reagere på maten.

– Vi har stelt i stand litt tradisjonell islandsk kost til dere, sier Gudmundur Höskuldsson, far i huset. Han inviterer oss til bords, og presenterer rettene som står på rad og rekke foran oss:

– Her har vi røkt lam, saltet lam, lammebryst, tørrfisk, surnet sauehode, røkt sauehode, testikler og den berømte råtne haien… den med lokk på, der borte. Den behøver dere ikke spise hvis dere ikke vil, altså.

Vi tenker alle vårt, svelger tungt og lar det stå til. Den som intet vover… Og det viser seg at det er riktig godt, alt sammen, når vi først er kommet over den urbane frykten for alt som er “ekkelt” på dyret. Vel, alt er kanskje ikke like godt, tross alt: Den berømte råtne haien blir av stjernekokken Gordon Ramsey beskrevet som “den verste smaken på planeten”, og vi kan ikke annet enn å si oss enige i det.

Kvelden blir et minne for livet. Sjenansen gir seg raskt, hos både vertskap og gjester. Når den siste testikkelen er fortært og det lokalbryggede ølet drukket, har fremmede blitt venner.

Og vi har gitt etter mot den siste rest av motstand mot forelskelsen i Island. La våre venner og fjerne slektninger i vest få beholde sitt nordlys. La dem stjele våre vinterturister, og fortsette å glede hver eneste en av dem. Vi er rett og slett bitt av Island, og det eneste spørsmålet vi er opptatt av når vi forlater Island er: Når får vi komme tilbake?

Island_17

Tradisjonsmat hjemme hos en familie i Neskaupstadur. På menyen står blant annet tørrfisk, surnet sauehode, røkt sauehode, testikler og den berømte råtne haien. (Foto: Tom Andersson)

5 ting å gjøre på Island om vinteren

  1. Ri islandshest

Den litt småvokste, men krafige islandshesten er som skapt for terrenget på Island. Har du litt arfaring med hester, vil en tur på to-tre dager gi deg et eventyr og en opplevelse du aldri vil glemme. Hvorfor ikke ri fra selvbetjente hytte til hytte i terrenget ut mot havet ved Neskaupstadur? Proviant ordner du selv, og hestene leier du her:

www.skorrahestar.is

  1. Bad i varme kilder

Disse finner du over alt på den vulkanske øya, og islendingene bruker dem omtrent som britene bruker sine puber. Badene er samlingssteder, hvor den siste sladdeen blir delt – gjerne over en kald øl eller et glass vin. Det mest kjente badet er Den Blå Lagune utenfor Reykjavik, men det er vel så sjarmerende å finne en kulp ute i snøen. En god mellomting finner du likevel i Myvatn Nature Baths utenfor Akureyri.

www.myvatnnaturebaths.is

  1. Kjør hundespann

Visst kan du klare det, om du aldri har så mye som klappet en hund tidligere. Og visst er det gøy å mestre den gamle kunsten å kjøre huskyer med slede! Velg mellom dagtur og kveldstur, som begge har sin sjarm. Men husk at kun turene om natten gir deg muligheter for å se nordlys. Lett tilgjengelig fra Akureyri, hvor du blir hentet på hotellet av arrangørene.

www.inspiration-iceland.com/en/winter-travel/husky-tours-winter

  1. Kjør snøscooter

Island har ikke de samme reguleringene som vi har i Norge, noe som gir snøscooterkjøring som turistattraksjon luft under vingene. Organiserte turer fra Myvatn, og selv nybegynneren finner mestringsfølelsen raskt. En fantastisk måte å se det vakre landskapet på.

www.myvatn.is/en/tours/snowmobile

  1. Stå på ski

Fjellene rundt Akureyri byr på flotte alpinmuligheter, med flere imponerende anlegg nær byen. Dette er islendingenes skisportsted, og selv blaserte nordmenn vil trives i bakkene. Årlig arrangeres det konkurranser for verdens freestyle-elite her, som kommer igjen og igjen for å oppleve det storslagne terrenget. Anlegget i fjellene rett ved Akureyri er mest populært, og lettest tilgjengelig.

www.hlidarfjall.is

 

Siste artikler