Sicilia – vinen, varmen og vanviddet

av , .

Sicilia er god vin, malerisk landskap, syditaliensk kaos, rustikke landsbyer – og mafia. Mafiaen kjemper de fremdeles innbitt mot. Den gode vinen, derimot, blir bare bedre og bedre…

Vi står på høyden over den kunstige innsjøen ved landsbyen Sambuca. Det er grønt, blått og vårblomstrende gult, fra vannet over vinmarkene og opp mot de blånende fjellene innover på Sicilia. Landskapet er betagende vakkert, men samtidig et brukslandskap: Her produseres noen av Sicilias beste viner. Bare spør Christer Berens!

– Det er ideelle forhold for vinproduksjon, smiler svensken som forlengst har gjort vinkompetent nordmann av seg.

Berens

Christer Berens i sitt “kongerike” ved byen Sambuca på Sicilia.

Vi er på besøk i hans nye kongerike. Her blander han sine to nye røde viner: Ultimo di Primavola og Lumà Nero d’Avola, samt den hvite Lumà Grillo. Foreløpig må vi nøye oss med råstoffet – vindruene er på vei, men langt fra innhøstingsklare. Flaks da, at Christer har med seg et par tidligere årganger i sekken. Men tiden er ennå ikke moden for vinsmaking. Vi har langt alvorligere saker på agendaen i dag. Vi er på vei til Corleone.

Mafiaens fødested

Corleone… Navnet er kjent av alle, etter Gudfaren-filmene. Virkelighetens Don Corleone finnes riktignok ikke, i alle fall ikke som en ekte person med det navnet. Det som derimot finnes, er flere personer med samme karaktertrekk og ikke minst samme posisjon i mafiaen. I Corleone kalles den Cosa Nostra, som direkte oversatt betyr “vår sak”. Rundt om i Italia har mafiaens grener andre betegnelser. Den napolitanske mafiaen kalles Camorra, i Kalabria heter den ‘Ndragheta: Det er ikke bare kjært barn som har mange navn…

Men vi befinner oss altså i Corleone, hvor mafiaen oppsto. Cosa Nostra begynte faktisk som “vår sak” på midten av 1800-tallet, da sicilianske bønder slo seg sammen for å beskytte seg mot felles ytre fiender. Men snart ble organisasjonen en maktfaktor, som krevet beskyttelse av bøndene også mot trusler de selv sto bak.

Corleone

REIS-redaktørene Bjørn Moholdt (til venstre) og Tom Andersson utenfor baren i Corleone der det påstås at “Gudfaren”-filmens Don Corleone møtte sin brud. (Foto: Helene Levand)

Terrorveldet

Cosa Nostra eskalerte, og mafiaen la etter hvert sitt jerngrep om Sicilia. De utvidet sitt interesseområde, og både fastlands-Italia og USA ble offer for mafiaens voldelige og brutale metoder. I dag påstås det at mafiaen er Italias nest største “arbeidsgiver”, etter Fiat. Og uten tvil den viktigste årsaken til landets omfattende svarte økonomi.

På Sicilia tok man på 1970-tallet opp kampen mot mafiaen. De to berømte dommerne Giovanni Falcone og Paolo Borsellino førte en rekke rettssaker mot mafialedere, godt hjulpet av såkalte pentiti – tystere som anga sine bosser mot løfte om amnesti. Prosessen endte med at Falcone og Borsellino ble drept av bilbomber, med to måneders mellomrom i 1992. Mannen bak attentatene skal angivelig ha vært Salvatore «Totò» Riina, capo di tutti capi (sjefen over alle sjefer). Riina ble arrestert i 1993, etter å ha levd åpenlyst i Corleone i mer enn 20 år.

Mafiaen på Sicilia var vingestekket etter mange års arbeid fra blant andre Falcone og Borsellino. I 2006 ble “Totò” Riinas etterfølger Bernardo Provenzano arrestert – også han i nærheten av Corleone – etter 43 år på rømmen. Men arrestasjonene til tross er det på ingen måte slik at mafiaen er nøytralisert…

En tøff dame

– Mafiaen er fremdeles tilstede i Corleone. Men den er ikke like sterk i dag som den var før Falcone og Borsellino startet sine prosesser, forteller Leoluchina Savona. Hun er borgermester i Corleone – den første kvinnelige, og den første borgermesteren i byen som ikke er plassert der av mafiaen.

Ordfører

Leoluchina Savona er borgermester i Corleone. Hun er den første borgermesteren i byen som ikke er plassert der av mafiaen, og kanskje den tøffeste damen vi noensinne har truffet.

Og hun er en av de tøffeste damene vi har truffet. Hør bare hva hun uttalte under en seremoni i januar i år, der en vei ble oppkalt etter et mafia-offer: “Jeg ber om unnskyldning på vegne av alle oss fra Corleone, og ber om tilgivelse for alt blod som er spilt.” Leoluchina sendte også ut følgende advarsel: “Til Mafiaen: Jeg ber dere forlate dette landet, til å legge ned kampen. Jeg ber dere innrømme nederlaget, til å overgi dere i visshet om at denne jorden en dag endelig vil bli fri.”

Sterke ord fra en sterk kvinne. For hun er inderlig klar over at kampen mot mafiaen på ingen måte er over.

– De finnes her fremdeles – i Corleone, men kanskje i sterkere grad i Palermo. Og ikke minst finnes de på det italienske fastlandet, hvor de fester grepet om både illegal virksomhet og til og med større internasjonale selskaper stadig lengre mot nord.

Leoluchina Savona er overraskende åpen om mafiaen, vel vitende om at du ikke skal mer enn 15-20 år tilbake i tid før den mafiarelaterte volden i Corleones gater var like åpenlys som den var forferdelig. Frykter hun da ikke for sitt eget liv med denne åpenheten og den utilslørte advarselen til mafiaen?

– Jeg snakker med alle, er svaret vi får. – Mitt borgermesterkontor har åpen dør. Jeg frykter ingen.

I dyp respekt forlater vi borgermesterens kontor gjennom den åpne døren, og krysser fingrene for at den aldri skal lukkes.

Palermo

Vi kjører videre mot Palermo, Sicilias hovedstad, i dyp ettertanke etter møtet med Corleones borgermester. Mafiaen er på mange måter Italias svøpe, og dessverre tilsynelatende umulig å bli kvitt. At en rekke av samfunnstoppene i landet, inkludert et par tidligere statsministre, sies å ha nære forbindelser til mafiaen, sier sitt. Det gjør ikke vår respekt for den modige lille kvinnen i Corleone mindre.

På mange måter er det uvirkelig at denne ondskapen har kunnet oppstå og vokse i det vakre landskapet. Her ligger små landsbyer og husklynger som filmkulisser på høydedragene mellom slettene inne på øya. Det er umulig å ikke bli betatt av skjønnheten rundt oss.

Vi finner den igjen i Palermo også, om enn stykkevis og delt. Under vårt besøk skjemmes riktignok byen av enorme søppelhauger i gatene, etter sigende fordi det private søppelselskapet er gått konkurs. Vi tenker på søppelsituasjonen i Napoli, der Camorra-mafiaen sperrer for all henting av søppel, og tenker vårt.

Da er det langt mer oppløftende med en rusletur gjennom markedet i byen. Her står salgsbodene tett som sild i tønne, som for øvrig også er blant produktene som markedsføres med høye rop og sanger fra de sicilianske selgerne. Her er vi i det Sicilia vi gjerne vil se, i et fargesprakende og festlig kaos av lyd og lukter.

Palermo_01

Palermo_02

 

 

Belønningen

Det går mot kveld, og vi vandrer hjemover gjennom trange smug der klesvasken henger til tørk på kryss og tvers mot stjernehimmelen over oss. Det klirrer muntert i Christers sekk, og driver såre føtter videre over brostenen mot den belønningen vi vet venter oss tilbake på hotellet: Det er tid for prøvesmaking av Christer Berens sicilianske vin.

Tidligere har han satt sin ære i å tilby oss nordmenn viner til under eller rundt hundrelappen på Polet. Denne gang har han lagt lista noe høyere, men ikke så høyt at det skremmer noen vekk fra hyllene. Etter vår mening er kvantespranget i vinopplevelse desto større. For vinene er Sicilia – fulle av liv, sol, natur og hemmeligheter. En blanding som setter varige spor i sanseorganene.

I likhet med øya den er fremstilt på.

Siste artikler