Trøffeljakt i Tankenes Skog

av , .

Vi befinner oss i Barolo-land, midt i italienske Piemonte. Rustet til tennene med stiletthæler, stedlig bikkje og gnagende sult legger vi av sted på jakt. Trøffeljakt!

I skumringen samles vi utenfor Villa Contessa Rosa, ved inngangen til Tankenes Skog: Vi skal på trøffeljakt! Vårt norske selskap er mildt sagt utrenede trøffeljegere, hvilket avspeiles i fottøyet – her er alt fra fornuftige fjellsko via knehøye gummistøvler til elegante stilletthæler. Alle har tenkt sitt: Vi skal ut i skogen (fjellsko), det kan være vått der (gummistøvler) og vi skal jakte på en av naturens mest eksklusive råvarer (stilletthæler): Trøffelen.

Piemonte_013

TRØFFELHUND OG TRIFULA: Birba og Andrea er spesialister på trøffeljakt. Også denne gang blir det fullklaff i Tankenes Skog på Fontanafredda.

Vi skal dog ikke jakte alene. Strengt tatt skal vi ikke jakte i det hele tatt, bare dilte etter. Selve jegeren kommer nemlig lykkelig logrende sammen med sin herre, Andrea: Bikkja heter Birba, er 11 år gammel og dagens helt. Hun har bokstavelig talt nese for trøfler, som vokser under jorda og er fullstendig umulig å finne for oss mennesker.

– Vi leter etter trøfler under spesielle typer trær, forklarer Andrea. Han er en vaskeekte trifula, som er Piemontes eget navn på sine trøffeljegere.

– Og denne skogen er et helt perfekt område, særlig for den hvite trøffelen. Som dere vet, er den langt mer ettertraktet enn den sorte.

Joda, såpass har vi fått med oss, selv om vi kommer fra henholdsvis Mjøstraktene, Østfold og Hammerfest – alle med det til felles at det er utpreget trøffelfattige områder.

Likevel er det en svart trøffel som dukker opp først. Birba varmer opp i skogholtet mens vi andre småprater før jakten, og begynner å grave rett ved grusen. Den første trøffelen er i havn før jakten har startet, selv om fargen er feil.

– Avanti Birba!

Store verdier i skogbunnen

Jakten er i gang. Birba snuser seg på kryss og tvers over skogbunnen, tilsynelatende i sin egen verden. Den værbitte trifula Andrea roper stadige ordre til bikkja, som den ignorerer fullstendig. Tilsynelatende et vel innarbeidet system av kommunikasjonssvikt mellom herre og hund, for det funker pefekt: Allerede etter en snau halvtime har Birba lokalisert og gravet opp ikke mindre enn tre flotte, hvite trøfler!

De er (nesten) verdt sin vekt i gull på trøffelmarkedet i Alba, som er hovedstaden i Langhe-området. Prisen er ikke fast, men avgjøres etter rent kapitalistiske prinsipper om tilbud og etterspørsel. Billige blir trøfler imidlertid aldri, ei heller på den årlige trøffelfestivalen i byen. Her møtes trøffelelskere, trøffelselgere, trøffelkjøpere og andre trøffelhelter gjennom trøffelsesongen i oktober og november, til en orgie i kjærlighet til den rådyre soppen.

Vi stanser ved ett av utsalgene, muligens skulle vi handle med oss en pen liten trøffel hjem? Selv ser jeg meg ut en hvit trøffel på størrelse med en liten potet.

– Den, tenker jeg, skal bli min!

Det blir den ikke. Prislappen viser nemlig solide 300 euro for klumpen. Snaue 2.500 kroner betaler jeg ikke for en middelsstor sopp, om den er aldri så eksklusiv og ettertraktet.

Belønningen

Men som det sies i Skriften: Salige er de fattige (eller var det enfoldige?), for de skal arve jorden. Min tid skal komme. Og det gjør den, ved middagsbordet samme kveld.

Gourmetchef Pierpaolo Livorno har nemlig stelt i stand en syvretters i Villa Contessa Rosa, og vi er ikke vanskelige å be. Allerede ved den tredje retten – den obligatoriske italienske pastaen – fersk, og kun fuktet med litt olivenolje, kommer den hvite trøffelen til syne. Pierpaolo presenterer et prakteksemplar på størrelse med en solid knyttneve, og skaver rundhåndet av i solide skiver over pastaen rundt bordet. Det smaker himmelsk, men jeg klarer ikke helt å befri meg fra tanken på at min lille pastarett er dekket med trøffel til en verdi av hundrevis av kroner.

Nåja, det er en sannhet med modifikasjoner. For Pierpaolo er like rundhåndet med den nydeligste Barolo jeg noensinne har smakt. Så jeg smaker igjen. Og igjen.

Og glemmer det meste.

Siste artikler