Nyttårsfeiring i Thailand

av , .

Songkran er den thailandske nyttårsfeiringen som finner sted i midten av april. Det er en herlig, morsom, plagsom og irriterende nyttårsfest som du bare må oppleve.

Jeg løfter kameraet høyt over hodet. Det er viktig at menneskemylderet rundt meg ser at jeg har et kamera. Det vil ikke holde meg tørr. Men de vil høflig forsøke å unngå at kameraet blir vått.

Gaten er full av pickuper, nesten alle overlesset med unge som som voksne, bevæpnet med vanngeværer, bøtter og plastboller. På planet har de store krukker som normalt brukes til å samle regnvann i. Nå er de også fulle med vann. Men vannet skal ikke drikkes. Det er ammunisjon, noe det går mye av når vannkrigen varer tre dager i strekk.

En liten gutt, bevæpnet med et nymotens vanngevær,  ser meg inn i øynene. En stor utlending er kanskje litt skremmende. Men når jeg smiler tar han det som et ja, – utlendingen er med på moroa. En stråle treffer meg like under haken. Isvannet renner på innsiden av den allerede søkk våte skjorta. Gutten smiler, og føler seg nok en tanke modig. Jeg har vært våt i mange timer. Men når termometeret viser rundt 35 grader, sola skinner og alle smiler, som bare thailendere kan,.. hva gjør det vel da om en er søkk våt.

Feires over hele Thailand

Songkran feires over hele Thailand. Det er mange ulike tradisjoner knyttet til feiringen. Men en ting er felles – den flere dager lange vannkrigen. Fra tidlig formiddag til solen begynner å gå ned, er gatene i provinsbyene fulle av mennesker og picuper. I Bangkok er det relativt stille, selv om du neppe klarer å bevege deg mange meterne før du er våt. Glem dress og finklær. Glem klær som du ikke vil at skal bli våte. Joggesko eller finsko bør du la stå på hotellrommet. Kjøp noen billige slippers – så slipper du at skoene er våte flere døgn i strekk. I tropevarmen blir ofte slike sko heller ubehagelige å bo sammen med på et hotellværelse. 

Songkran er ferie for alle som kan. Byggeplasser stenger ned. Det blir færre drosjer i gatene. Noen restauranter stenger, og svært mange av gateselgerne pakker sammen og reiser hjem til familie og slekt i provinsene. I to dager til endes er det kø ut av Bangkok, når et par millioner av byens rundt ti millioner innbyggere reiser hjem for å feire nyttår. Under Songkran er det en tradisjon å søke til sitt barndomshjem.

Reis ut i provinsene

Vil du oppleve Songkran skal du reise til en av de mange provinsbyene. Du trenger ikke å reise langt. Samut Prakhan, en times taxitur er kjent for sin fargerike feiring. I Surin treffer du gjerne på vannsprutende elefanter. Uansett, vann sprutes det og kastes over alt. Blir du værende i Bangkok, Chiang Mai eller de store turistsentrene, vil du være en del av den store vannkrigen. Men det er ikke der du vil oppleve alle de andre og grunnleggende delene av nyttårsfeiringe. En fest og en høytid hvor gammelt uvennskap vaskes bort, hvor alle ønsker hverandre en nytt og bedre år ved å vaske bort støvet av de gamle, sine venner, av munkene og buddhastatuer. Ikke minst er det en anledning for de unge til å besøke foreldre, beste- og oldeforeldre, tanter og onkler, for å vise at de har dem i sine tanker.

I Samut Prakan og mange andre byer begynner Songkranfeiringen med at en går i tempelet medbrakt gaver til munkene. Deretter er det en stor parade. Store flåter med mytiske figurer fra buddhistisk og hindusistisk mytologi dras eller taues gjennom gatene.

Song nam phra

Noen steder, like gjerne i et tempel som utenfor et supermarked, settes det opp bord med buddhastatuer. Parfymert vann helles over statuene fra små boller, samtidig som en stille ber bønner hvor en ønsker både seg, alle andre, konge og land en god fremtid. Du vil som fremmed ofte bli invitert til å delta i slike ritualer. Se bare hvordan de løfter bollen over hodet, tømmer vannet, og waier etterpå. Det er ikke til noen Gud det bes, – det er opp til den enkelte. Waien til slutt er for å vise Buddha og hans lære respekt. “Song nam phra“ – kalles ritualet. Det var dette den store vannkrigen startet med for mange hundre år siden.

Rod nam dam hua

Ser du noen komme bærende på en bolle, eller kanskje en tradisjonell vaskebøtte med vann dekket av blomster, er de på vei for å hilse på de eldre. Ære dem, vise dem respekt, og legge grunnlaget for et nytt år som vil bringe alle noe godt. Dette ritualet –  ”rod nam dam hua” er kanskje den viktigste delen av nyttårsfeiringen. Mye viktigere enn vannkrigen i gatene.

Jeg har beveget meg nedover hovedgaten i provinsbyen Buriram, rundt fire hundre kilometer nordøst for Bangkok. Kameraet er fortsatt tørt. Ingenting tyder på at intensiteten i vannkrigen skal avta. Ved en liten innsjø midt i byen har brannvesenet satt opp en stasjon hvor folk kan få fylle vannkrukker, kanner eller hva de måtte ha på lasteplanet til å oppbevare vann i.

Mange går rundt med små spann fylt med parfymert vann og talkumpulver. Denne grøten smører de i ansiktet på kjente og ukjente. Det bringer lykke og hell til de som får dette smørt på seg. Dette er nok det nærmeste jeg noen gang kommer å få lagt en ansiktsmaske.

Pagoder av sand

Både midt under og i dagene etter Songkran vil du se at det bygges pagoder av sand. En pagode er et bygg som brukes til å oppbevare hellige ting og annet av religiøs betydning. De ser ofte ut som en bjelle snudd på hodet, eller en lags pyramide. Den opprinnelige ideen var å bringe tilbake til tempelet den sand som en i løpet av året hadde tatt med seg ut på skosålene. 

Mye tid brukes til å gjøre de små sandpagodene vakre med blomster. Alle som kommer for å se på, benytter anledningen til å tømme litt parfymert vann på hverandre, samtidig som lykkeønskninger frembringes.

Kanskje viktigst er å tømme vann på hender og føtter til de lokale munkene. Disse samles noen ganger på templenes områder, andre ganger der hvor sandpagodaene er bygget. Kvinnene sørger for at ikke den minste berøring av munken skjer når vannet tømmes på hendene og deretter dynkes med en blomsterkvast på føttene til munk etter munk.

Du må så gjerne delta

De færreste turister får oppleve alle seremoniene og ritualene knyttet til Songkran. For dem blir det en nyttårsfeiring preget av ellevill vannkrig. Dager hvor en er søkk våt fra morgen til kveld. Det eneste stedet en er sikker på å holde seg tørr er inne i bygninger eller biler. For ute venter horder bevæpnet med vanngeværer, bøtter og spann. Isbiler kjører rundt og selger blokker av is. Disse brukes til å kjøle vannet med. En vet aldri om vannet som en får over seg er 30 grader eller ned mot nullpunktet.

Sitter du på en restaurant og spiser, vil du som oftest få lov til å være i fred. Unntaket er dessverre i de store turistområdene. Det er ikke thailendere som bryter de uskrevne reglene, det er turister. De kan synes det er morsomt å ruinere måltidet til en som spiser.

Alle er velkommen til å delta. Turister må gjerne tømme vann over thailendere. Gamle damer vil bare bli smigret, smile og tømme vann på deg. Oppmerksomheten fra en utlending kan være et lite høydepunkt.

Tabuer brytes

I Thailand er det mange tabuer knyttet til det å ta på hverandre. Jenter tar på jenter og gutter tar på hverandre. Men skal en gutt ta på en jente må det i tilfelle være et raskt klapp på skulderen eller armen for å få oppmerksomhet. Under Songkran er reglene ikke like strenge. Da kan en løpe etter hverandre for å kaste vann. En kan holde hverandre fast for å være sikker på at vannet kommer på den det er tiltenkt. For mange ungdommer er Songkran er mulighet til å ta på noen de nærer kjærlige følelser for. Og ikke minst kan en med litt ekstra følelse smøre talkumgrøt i ansiktet på den utvalgte.  

Klokke har blitt tre på ettermiddagen. I over fire timer har jeg blitt vætet med vann. T-skjorten og shortsen ligger klistret våt inn til kroppen. Et par ganger har det kommet vann på kameraet. Den siste gangen kom en butikkeier hurtig til med et tørt håndkle. Begge ganger kameraet har blitt vått har det vært uhell. Jeg har fått anbefalt å bruke dykkerkamera. Men det blir ikke helt de samme bildene. Noe må en våge å ofre for gode minner.

Etter festen kommer slitet

Jeg begynner å bli sliten. Ansiktet har jeg vasket for å få bort tykke lag med talkum flere ganger. Det er smil, flere smil, latter og glede. – How are you – I wish you happy future – chok dee!!! Lykkeønskninger uten ende. Noen på engelsk, noen på thai. Mellom picupene som glir sakte gjennom hovedgaten danser unge som eldre. Tradisjonell khmerdans. Når det er nyttår er livet morsomt og gøy – ”sanuk”. Men snart venter hverdagen. Ikke mange ukene etter Songkran er det tid for å pløye åkrene. Og er de åndelige kreftene på bøndene sin side, vil det snart komme nok vann til at risen kan plantes. Da er det ingen tid for sanuk – bare hardt slit.

Jeg hilser på en politioffiser. Han er våt og full av talkumgrøt i ansiktet. Ingen slipper unna, – ingen vil slippe unna. Han smiler og poserer villig for kameraet. Under songkran er alle like, i hvert fall nesten like, i et samfunn hvor forskjellen mellom de med makt og rikdom, og de uten, er veldig stor. Like bortenfor sitter to offiserer på en motorsykkel. De er tydelig preget av oppmerksomhet i form av både vann og talkum.

Tid for familie og slekt

I femtiden søker jeg tilflukt på en liten kafe. En kald pils gjør godt. Føttene er verker etter timer med trasking på hard asfalt. Jeg føler for å få på meg tørre klær. Om en times tid begynner det å skumre. Da er det ingen som kaster vann. I den stekende varmen tørker gatene raskt etter raskt fuktige slag. På kvelden vil familier møtes og spise god mat, enten på restaurant eller hjemme. Songkran er en av de få gangene i løpet av året at så godt som alle kommer hjem til landsbyene. Da får arbeid være arbeid, familie og venner er viktigst. 

I landsbyene drikkes det ”førti prosent” – en illeluktende billig rissprit og det drikkes Chang øl. Noen steder er det musikk og dans. Andre steder bare familier samlet inne i, eller utenfor husene.

Si ikke nei om du blir invitert inn. Er det en liten butikk i nærheten, noe det nesten alltid er, så bidra med noen øl, eller en flaske ”førti prosent”. Du trenger ikke å overdrive gavmildheten, men det er en del av den thailandske tradisjon at den som kan bidrar. Inviterer du noen på middag – så betaler du. Men bli ikke overrasket om en gjest som er vel bemidlet vil vise dette ved å kreve å få betale regningen. I Thailand kalles det å vise ansikt, en viktig del av kulturen. Når en kommer hjem etter å ha jobbet flere måneder i Bangkokkan en føle seg litt rikere enn ellers.

Klokken ni på kvelden synker jeg sammen. En lang dusj for å få bort talkum som lå i striper på kroppen. En god middag i stillhet etter dagens kaotiske villskap av glede, musikk, hyl, kaskader av vann, og hundrevis av ønsker om en god fremtid, setter et punktum. Gleden over å ha fått oppleve songkran er i seg selv lykke i min fremtid. Minner jeg alltid vil ta med meg. Måtte alle menneskene jeg selv har ønsket lykke, få et bedre liv når nyttårsfeiringen er over.

Siste artikler