Porquerolles – Provence til havs

Ikke si det til noen, men ut i havet fra Hyeres på den Franske Riviera ligger det en godt skjult perle: Den lille øya Porquerolles. Nærmere kommer du ikke...

Jeg har blåst innom den vakre, lille byen Hyeres på den Franske Riviera – urettferdig nok ofte kalt “fattigmanns St. Tropez”, etter sin mer berømte naboby. Den overlater jeg til champagne-folket og alle som har båter så store at de trenger eget mannskap, og priser meg lykkelig over et enklere liv i lillebror Hyeres. Som er vel verd en artikkel i seg selv, men denne gang har jeg kursen videre mot en anbefalt øy jeg aldri tidligere har hørt om: Porquerolles.

Bryllupsgaven

Porquerolles er den største av tre øyer i bukta utenfor Hyeres. Syv kilometer lang og tre kilometer på det bredeste er den også den mest populære av dem – for de innviede. Landsbyen (den eneste på øya) ble bygget allerede i 1820, deretter fulgte fyrtårnet og kirken. Etter hvert vokste det frem et lite samfunn her, og kombinasjonen av vakker natur og det fredelige landlivet på Porquerolles sjarmerte den velstående handelsmannen Monsieur Fournier så til de grader at han like godt kjøpte hele øya for en million francs i bryllupsgave til sin kone i 1920.

KARDEMOMME BY: Landsbyen på Porquerolles er like pittoresk som den er vakker, og minner ikke så rent lite om Torbjørn Egners fantasiby.

KARDEMOMME BY: Landsbyen på Porquerolles er like pittoresk som den er vakker, og minner ikke så rent lite om Torbjørn Egners fantasiby.

Han hadde sans for livets goder, Monsieur Fournier, og sørget raskt for at det ble plantet to hundre hektar med drueranker. Vinen viste seg å bli aldeles utmerket, og etter hvert ble den en av de første kvalitetsvinene som fikk klassifiseringen “vins des Côtes de Provence”. I dag er det tre vingårder på Porquerolles, som alle produserer ypperlig vin. Produksjonen skjer for øvrig i nært samarbeid med Conservatoire Botanique National de Porquerolles, som beskytter øyas arv og miljø.

Et fredet Eden Hage

Alt dette lærer jeg i båten på vei ut fra havna et stykke utenfor Hyeres, og det er skipper Cedric som står for innføringen. Han tilbragte sine barndoms somre her, og etter noen år i Lyon var lengselen så sterk at han måtte flytte tilbake hit for godt.

– Bare vent og se! smiler han lurt.

Havna viser seg å være forbausende stor, men så er da også Porquerolles et yndet stoppested for båtfolket – de som seiler selv, altså. De søker seg til havnelandsbyen, som ser ut som en provencalsk variant av Kardemomme By. Eller til de mange buktene og vikene med kritthvite sandstrender på nordsiden av øya.

Det er så vakkert at jeg nesten mister pusten. Selve landsbyen er en juvel, med små butikker, hoteller og spisesteder i rustikk provencalsk stil. Selv den klassiske provencalske boule-banen på torget foran kirken er på plass. Men det er landskapet langs grusveiene som setter seg i sinnet. Øya er bilfri, og som skapt for fredelige spaser- eller sykkelturer langs vinranker gjennom frodige alléer. Eucalyptustrærne danner ofte en naturlig skjerming for solen, og gjør en sykkel- eller spasertur mulig også på de varmeste av øyas over 300 soldager.

Fordi staten kjøpte 80 prosent av øya av Monsieur Fourniers etterkommere i 1971, er all utvikling underlagt streng kontroll. Derfor vil du aldri se større hoteller eller utvikling av feriesentre på Porquerolles. Statens hånd med bevaringen av kulturlandskapet sørger også for at den rike floraen på øya vedlikeholdes og videreutvikles. En vandring her er kanskje det nærmeste du kommer en vandring i Edens Hage, på denne siden av ekvator.

Ut på sjøen

Som sagt har ikke turismen på Porquerolles spunnet ut av kontroll; dertil legger den franske stat for store begrensninger på kommersiell utvikling. Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes hoteller her, for deg som akter å bli en stund. Noen få private boliger ligger også ute for leie – vær ute i god tid for napp i sommersesongen (og hør gjerne om turistkontoret kan formidle kontakt med utleiere).

De fleste kommer nok likevel hit på dagstur. For å sykle på de hyggelige grusveiene, spasere under eucalyptustrærne langs vinmarkene eller spise lunsj eller middag på en av de forbausende gode restaurantene i landsbyen.

Til syvende og sist er det nok likevel strand og sjø som lokker mest. Mitt besøk finner sted i juni, før sesongen er ordentlig i gang. Likevel er det tett av folk på de flotte sandstrendene, og viker og bukter er overstrødd med hvite skrog; båtfolket har virkelig tatt øya til sitt hjerte.

Jeg har en avtale med Alex Berndt, som driver dykkerskole og båtutleie i regi av Ileo Porquerolles. Øya er et dykkerparadis, hvor du kan ta dykkersertifikat eller også bare utforske det rike dyre- og plantelivet under vann, om du er en erfaren dykker. Alex og jeg holder oss imidlertid over vann denne gang. Det er nemlig mer enn nok å se på her også – ikke minst det myldrende livet på de hundrevis av fritidsbåtene som har ankret opp i bukt etter bukt utenfor de flotte strendene på nordsiden av øya.

[metaslider id=1929]

Napoleons fort

Alex og jeg tøffer nordøstover fra landsbyen i dorgefart, og koser oss i finværet. Vannet er krystallklart; ikke rart det egner seg perfekt for dykking.

– Der inne, sier Alex og peker. – Ser du det gamle steinhuset på stranden der inne, under oliventrærne? Det var der Jean-Paul Belmondo bodde i filmen “Pierrot le fou”, regissert av Jean-Luc Godard i 1965. En vovet film, dengang…

Rundt meg ligger folk kliss nakne på båtdekkene, til tross for at naturismen skal være forbeholdt naboøya Ile du Levant. Det er noen år siden en naken rumpe vekket oppsikt, både på kinolerretet og langs den Franske Riviera.

Det er også noen år siden Napoleon bygget et gedigent fort på Porquerolles. Engelskmennene herjet i Middelhavet med sin flåte, og i 1794 lot han som forsvarsverk oppføre fortet som fremdeles står der den dag i dag. Fortet er også et godt landemerke for dykkerne, som har et av sine beste dykkesteder langs den forrevne klippekanten og de rare steinformasjonene her.

Alex og jeg hiver dreggen, lårer hver vår kajakk og padler på oppdagelsesferd langs de ville klippene mot nordøstsiden av øya. Her er turistene nesten fraværende – naturen desto mer nærværende. Også over vann. Det er vilt og vakkert.

Ganens belønning

Det er tid for en sen lunsj, og landsbyen viser seg å ha mer enn en vakker Kardemommefasade å by på. Mye mer. Jeg finner et bord på “L’Alycastre”, og blir mottatt som en hjemkommen sønn av eier Gilles. Som anbefaler dagens sea bass (havabbor), noe som straks bifalles av nabobordet; på Porquerolles er alle en stor familie. Og hvem er vel jeg, som skulle bryte slike bånd? Jeg bestiller et glass lokal rosé i påvente av fisken, og blir imponert over kvaliteten: Den står på ingen måte tilbake for vinen som produseres i kjerneområdene rundt Marseille. Jeg nyter øyeblikket. Betrakter folkelivet i hovedgaten, og lar humla suse for en stakket stund. Inntil Gilles ankommer med fisken.

Restauranten er hyggelig, men forholdsvis enkel og totalt blottet for hvit damask og sølvkandelabre. Enkel er derimot ikke Gilles mat – som i min bok kunne aspirere til en stjerne i Guide Michelin. Hvilken herlig overraskelse å finne en gastronomisk perle på en liten øy jeg aldri har hørt om utenfor en by jeg knapt nok kjente til!

– Mon ami, det finnes flere slike perler i landsbyen, lyder det fra nabobordet.

Vi løfter glassene og skåler for det gode livet på Porquerolles. Og besverger at vi engang skal tilbake.

Kategori
FrankrikeReportasjer

RELATED BY

  • Kroatia: Hvar er duftenes øy

    Skal du oppleve en av Adriaterhavets perler, skal du besøke den kroatiske øya Hvar. Duften av lavendel, smaken av grillet sjømat, solnedgangene over Adriaterhavet og stedets nydelige vin vil...
  • En liten smak av Sahara

    Først trodde jeg han var veldig interessert i astronomi, – men så fikk jeg forklaringen. Han var fra Tokyo. Her, ute i verdens største ørken, Sahara, var det første...
  • Slipp løs en fugl for lykkens skyld

    Har du hatt motgang i det siste? Ikke vinner du i lotto eller lykkes med kjærligheten. I Thailand finnes det et botemiddel som kan forbedre din karma, – livslykke...
  • Santorini – på kanten av en vulkan

    Den greske øya Santorini er berømt for sine flotte solnedganger. Men det er mer enn sola som har glødet rødt over øya. Den er en del av den enorme...