Narvik: På vei mot berømmelse

av , .

Setter man fart på ski eller snøbrett på toppen av Fagernesfjellet trenger man ikke tråkke på bremsen før man står med tang og tare opp til anklene i havkanten. Narvik er et rått skisted med en ekstrem beliggenhet, ekstrem natur og bratte heng som speiler seg i dype fjorder.

Jeg sitter i skiheisen med en ung lokal racer med snøbrett. Han lurer på om jeg er noe tess. Bare sånn passe, svarer jeg beskjedent.

–– Da bør du velge familieløypa, råder pjokken. –– For der jeg kjører er det bratt.

Vel, nå er det stort sett bratt i Narvikfjellet. Bratt og vakkert. Narvik er en drømmedestinasjon for vintersportsutøveren som liker at det finnes stupbratte traseer å velge mellom og at man ved å slippe seg løs får følelsen av å brase rett i taket på byens sentrum eller kjøre i havet. Ikke så rart da at byen ved Ofotfjorden er i ferd med å bli et berømt skisted ute i den store verden.

Det kan kanskje virke litt bakvendt, men Narvik er blitt et større navn blant skifreaks i skiland som Frankrike og Canada enn i Norge. Skimagasiner og filmfolk kommer hit for å filme reklamesnutter og akrobatiske innslag, alltid med den blå fjorden som bakteppe.

Den svenske skiskribenten Gunnar Andersson var lenge Narviks mest siterte person fordi han etter et besøk en vinter på 1990-tallet sammenlignet byen og Narvikfjellet med en 12-sylindret Ferrari. Skientusiaster kommer langveis fra for å finne ut sannhetsgehalten i hans utsagn eller for å sjekke om bildene på Tv-skjermen lyver om byen og bakkene. Mange blir så helfrelste på Narvik at de blir værende som skiboms, noe som er med på å gi byen en internasjonal atmosfære.

Ski & sjø

Jeg skjønner alle som har kommet hit og mistet munn og mæle da jeg selv står oppe på “Linken” som ligger på rundt 1000 meters høyde og skuer utover. Rundt meg stuper fjellveggene rett ned i den dype Ofotfjorden; langt der nede foran meg klamrer byen Narvik seg til strandkanten; på horisonten ser jeg Lofotens taggete tinder –– og snur jeg meg og ser østover kan jeg med bare litt fantasi ane konturene av Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell.

Selv trives jeg best i preparerte løyper, men det tar bare en liten tråkketur fra stolheisen til toppen av Fagernesfjellet og til en hvass fjellkam hvor det åpenbarer seg et mylder av dalsider, fjelltopper og isbreer: Selveste Mørkholla, alle offpistkjøreres våte drøm, blir jeg fortalt. Her er alt fra loddrette heng til store, slake flater med puddersnø til langt ut i mai.

Jeg tar meg i å lure på om det i det hele tatt finnes noen skimetropol i verden med en vakrere ramme. Både Alpene på kontinentet og Rocky Mountains i Nord-Amerika har høyere topper, flere kvadratkilometer med skiterreng, lengre nedfarter og flere heiser, men ingen av dem har bakker som stopper i havkanten.

Kombitur

Narvik har også fått en ny fjellheis som bringer meg opp til fjellheisrestauranten 656 meter over havet. Herfra ser jeg ned mot det som er neste stopp for meg. Havet.

For nå er det blitt ettermiddag og jeg bytter ut skiene med tørrdrakt og nødvendig dykkerutstyr og er med på et organisert dykk til krigsskipet “Anton Smidt”, en tysk jager som gikk ned under krigen. Kombinasjonspakken ski & dykking er blitt en attraktiv actionpakke for eventyrlystne. Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er eksotisk så det holder å stå på ski og dykke på samme sted samme dag.

Narvik har nemlig like flotte og spennende dykkermål som skibakker. Og det gjelder både naturdykk og vrakdykk. Siden krigen kom til Narvik på en rå og brutal måte ligger det en rekke spennende krigsvrak rundt i havnen og utaskjærs hvor det nå er blitt tillatt å dykke.

Siste artikler