Isaan: Thailands bankende hjerte

av , .

Et par timer etter at du har forlatt Bangkoks ekstreme trafikk, skyskrapere og pulserende liv, begynner du stigningen opp på Khoratplatået. Her begynner Isaan, den største, folkerikeste og kanskje aller mest spennende delen av Thailand.

Isaan er uendelige sletter med risåkere, elefanter, bøfler og kyr som beiter. Templer, åndehus, mystiske ritualer, store floder, vakre nasjonalparker som ofte omkranser store sluknede vulkaner, og ikke minst smilende gjestfrie mennesker som gjerne vil være jai dee – gode i hjertet.

Det er her det meste av landets ris dyrkes. Den som har gjort Thailand til verdens største eksportør. I år skal det etter planen eksporteres 10 millioner tonn. Det meste, og nesten alt av den berømte duftende jasminrisen kommer fra Isaan.

Kjøper du thailandsk silke, den nydeligste, vakreste og dyreste silken i verden, er den som oftest produsert i Isaan. Ønsker du å se trådene for kokongene til morbærspinneren bli spunnet til tråd, for så å bli farvet og vevet til nydelig stoff, så dra mot byer som Buriram, Surin, Sisaket og Roiet i Isaan. Silke kan du handle på egne butikker, ofte merket med OTOP – ”One tambooon one product”. Det er butikker som selger produkter fra landsbyer som har spesialisert seg på produksjon av silke, matvarer, fruktvin, håndtverk, såpe og utallige andre produkter.

Thailands vannskille

I nord og nordøst grenser Isaan til den 4900 kilometer lange Mekongfloden. I sør er det grense mot Kambodsja. Fra der hvor Khoratplatået reiser seg opp av flate sletter og sumper øst av Bangkok er det kort vei til vannskillet. Herfra renner alle elver mot Mekongfloden. Den lengste, elven Moon, starter i nasjonalparken Khao Yai og renner gjennom flere provinser på sin 750 kilometer lange vei, gjennom skogkledde sletter og enorme områder med risåkere så langt øyet kan se.

I byen Mukdahan, kan du nyte kveldene på restauranter med utsikt over Mekong. Lytte til syngende frosk ved flodens bredder, plask fra vakende fisk, mens du spiser fangsten nettopp levert av en lokal fisker. Om dagen kan du kan leie din egen båt for å dra på sightseeing. Er det tørketid kan floden være lav og det er begrensninger på hvor du kan gå med båt. Da kan det også åpenbare seg store sandstrender. Er det regntid kan vannstanden gjerne fem til ti meter høyere, og du kan om nødvendig dra på flere dagers tur oppover floden.

Noen kilometer nord for Mukdahan er det bygget en bro over Mekongfloden til Laos. Har du tid tar turen over til den franskinspirerte vare småbyen Savannaketh. Visum får du på laotisk side av broen.

Livsnerven

Mekong er en livsnerve. Her fiskes det, og det transporteres det varer opp og nedover floden. Og så smugles det. I nattens mulm og mørke finner båter tunglastet med ulike varer veien over floden, i den ene eller andre retning. Hva tollerne og grensevaktene vet, er det ulike meninger om.

Handelen med Laos, både den offisielle og den uoffisielle, skaper tusener av arbeidsplasser. I byen Mukdahan finner du det ”Sørøstasiatiske marked”. Et fargerikt marked med alt fra laotiske orkideer, amuletter, urtemedisiner, frukt, fisk til kinesisk verktøy, leketøy, elektronikk, klær og annet av svært varierende kvalitet. Den som har øynene med seg kan gjøre noen spennende kjøp av laotisk håndtverk.

Følger du Mekongfloden sydover kommer du til den ”tofargede elven” ved Khong Jiam. Ved en liten landsby kommer den store elven Moon inn i Mekongfloden. Moon er farget av den gulbrune jorden i Isaan. Vannet i Mekong har blitt renset på vei gjennom jungelkledde områder og er klart, nesten blått. Der elven møter floden blir det et synlig skille som viser den klare fargeforskjellen i vannet. Dette skillet mellom vannet fra Moon og vannet fra Mekong kan sees flere kilometer nedover floden, helt til det blandes av voldsomme stryk. I landsbyen Jiam som ligger ved Moon, er det store flytende restauranter. De er spesialisert på suppe laget av kjempemaller. Dette er fisker som blir over 300 kilo. Mallene du får servert er bare ”småfisk” på rundt ti kilo.

Er grensemarkedet i Mukdhahan, med sitt pulserende liv, thailandske shoppere, munker på jakt etter amuletter, og medisinselgere med noe mot alt, imponerende, – så finner du et mye mer imponerende marked, Talat Rong Kluea fire-tem timers kjøretur mot sør. Det ligger ved grensepasseringen til den kambodsjanske byen Poipet, noen kilometer fra den thailandske byen Aranyaprateth.

Ekte kopier av Rolex og Gucci

Markedet er nesten like mye industri som tradisjonelt marked. Her fikses gamle klær og gamle sko. Familier og små bedrifter hvor store og dessverre små, jobber lange dager med å gjøre brukt nesten som nytt. Andresortering fra fabrikker i Kambodsja og Vietnam selges til spottpriser. Ekte kopier av Rolex og Gucci, og andre kjente klokkemerker, levende og foredlet fisk, innsekter, frukt, sko, klær, vesker, såpe, krydder og billig elektronikk av variabel kvalitet, selges i store haller, – store som flyhangarer. Mye av varene du finner til salgs på gatemarkedene i Bangkok og turistområder, kjøpes her av grossister som selger videre til de som selger på turistmarkedene. Noen få europeere har gjort til næringsvei å lete etter verdifulle artikler blant klær, vesker og annet brukt. De brukte klærne kjøpes opp i Sør-Korea, hvor landets voksende rikdom har gjort eksport av lite brukt tøy til en næring.

Du kan vandre rundt på markedet i flere dager, men fortsatt bare ha få se litt av alt som foregår. Frem til Røde Khmer la ned våpnene var markedet et saltlager. Thailandske handelsmenn gjorde penger på å frakte salt over den minebelagte grensen til Kambodsja. Det sies at 40.000 arbeider med på Talat Rong Kluea som skal være verdens største grensemarked.

Elefantbyen Surin

Isaan er ikke bare ris, silke og grensehandel. Det er også elefantbyen Surin kjent for sine utallige elefanter og den årlige ”elefantsamlingen Et stort arrangement som trekker både thailandske og utenlandske turister. Men vil du se elefanter på ”virkelig”, .. så finnes de over alt i området. Den største opplevelsen er kanskje når 100 til 200 nye munker skal ordineres. Dette skjer normalt i april – mai. Da fraktes nye og eldre munkene på elefanter. Vanlig folk får nøye seg med planet på en pickup, en sykkel eller sine egne føtter.

Like utenfor Surin sentrum er det mange som lever av å holde elefanter. Siden det ikke er mye skog igjen, er det begrenset hva de har av inntekter. De fleste som holder elefanter tilhører en liten folkegruppe som prater sitt eget språk – suay. I landsbyen Ban Pho Tak Klang like utenfor Surin kan du oppleve både elefanter som opptrer, se elefanter med sine nyfødte, og lære om mystikken rundt det store dyret. Går du tre ganger under hodet til en elefant vil det gi deg lykke i det meste.

Munkene limer folket sammen

Munkene spiller en stor rolle i livet til den lokale befolkningen. På sett og vis er de limet som holder folket sammen på tvers av politiske og sosiale skiller. For ingen utenom Buddhas lære er over munkene. Selv ikke landets høyt respekterte konge, Hans Kongelige Høyhet Kong Bhumipol.

I løpet av året er det utallige seremonier som innebærer en rolle for munkene. Skal noen giftes, kremeres, et hus påbegynnes eller innvies, ånder drives ut, feiringen av thailandsk nytt år songkran gjennomføres, noen skal ha en magisk tatovering eller få fjernet den negative innvirkningen en føflekk måtte ha på livet, så har munkene en rolle. Hver åttende dag er det munkene sin hviledag. Da slipper de å rusle gatelangs i de tidligere morgentimer for å samle mat. Da kommer landsbybefolkningen til tempelet med mat.

Du er alltid velkommen

Uansett hva slags seremoni som foregår, du er som besøkende velkommen til å delta. Er det kremasjon blir du budt på mat og drikke. Gi de etterlatte to-trehundre baht, gjerne femhundre, som takk. Det er slik de store kremasjonene finansieres. Alle, både slekt, venner, naboer og andre bidrar med en skjerv.

Er det innsamling til det lokale tempelet kan du få anledning til å se de berømte pengetrærne. Pengene som samles inn, mest landsbyen har festligheter og sannsynlighet bruker mer på mat og drikke, enn de gir til tempelet, festes til små bambusstenger som stikkes inn i en stamme fra en bananpalme. Ofte er det flere landsbyer som deler tempel. Da er det viktig å ha det meste prangende treet, – det vil si det med flest store sedler på.

Templene står åpne

Thailands utallige templer står åpne for besøkende. Det er få regler. Den viktigste er å ta av seg skoene før en går inn i en bygning. En bør også være respektabelt kledd. En lang shorts og en t-skjorte holder for menn. En kvinne bør ha skjørt som går nedenfor knærne, eller bukse. Selvfølgelig bør utringningen være minimal. Kvinner skal også huske på at de ikke skal komme i berøring med en munk. Skal en kvinne overlevere en munk noe gjøres det ofte med en mellommann. Er en munk uheldig og kommer i berøring med en kvinne, vil det forstyrre hans tanker. Han må da gjennomgå et omfattende renselsesritual for å bli kvitt disse tankene.

Selv om Isaan er den fattigste delen av Thailand, er mye penger og mye tid brukt på å bygge flotte templer. Noen templer har spesielle oppgaver. I den lille byen Puthaisong kommer alkoholikere for å søke hjelp. De får hellig vann de skal drikke. Finner de på å drikke alkohol etterpå kan livet stå på spill. Munkene forteller hvor lenge de må være avholdne før virkningen går bort. Ofte kan det være snakk om både ett, to og tre år. Om dette er tro, eller om noe tilsettes det hellige vannet er og blir munkene sin hemmelighet.

Flere millioner tomflasker

Apropos toleranse. Drar du fra Ubon Ratchathani mot grensen til Kambodsja, kan du finne det berømte flasketempelet Wat Larn Kuad i Non Sung i Isaanprovinsen Sisaket. Det høres kanskje ut som en gimmick som skal trekke turister. Her har det blitt bygget et tempel bestående av tempel, stupa, krematorium, sala (møtesal), toalettanlegg og bungalower for munkene. Det særegne er at alt er bygget med tomflasker og betong. Vi har fått høre både tallet tre og fem millioner flasker. Om det forteller om lokal drukkenskap siden det meste er tomme ølflasker tror jeg ikke. Arbeidet med å skaffe alle tomflaskene må ha vært enormt. Skulle du være villig til å kvitte deg med en tomflaske, finnes det selvfølgelig et sted hvor du kan legge den fra deg. De tolerante munkene fraråder i tråd med Buddhas lære at det drikkes alkohol, men de tar gjerne i mot tomgodset.

Det er få utenlandske turister som besøker det merkverdige tempelet. Men mange thailendere besøker flasketempelet. Mange bringer med seg tomflasker i håpet om at det å bidra til tempelet skal bedre deres karma.

Karmaens balanse

I Isaan dreier svært mye av livet seg om karma. Hva du gjør galt, påvirker ditt liv, og også ditt nye liv når du etter døden reinkarneres. De dårlige gjerninger du gjør må oppveies med gode gjerninger. Det skal være en balanse, gjerne til din fordel. Å gi til templer, til munker, tiggere og ikke minst å ta godt vare på de eldre, er med på å skape en balanse så det ikke går deg ille.

Like viktig som karmaens balanse, er jakten på chok dee… den finansielle lykke. I Isaan gambles i når en samles til å våke over døde før de kremeres. Statslotterier selger  over alt, men de fleste bruker atskillig mer på ulovlige landsbylotterier, kortspill, hanekamp, froskeveddeløp og dødelige oppgjør mellom kampfisk og veddemål i alle tenkelige anledninger. Selv munkene vedder på utvalgte raketter under de store rakettfestivalene. Men like viktig som å gamble, er det å bruke penger som bringer lykke. Derfor skal sedler berøre kroppen til nye munker, eller helst bli velsignet av en abbed eller en magisk mann – en rongh sangh som har kontakt med guder og ånder.

Drømmer du noe som kan kobles mot et tall, så vet du at dette tallet vil bringe deg lykke. I hvert fall vet du dette til det motsatte, dessverre som oftest, er bevist. Håpet om rikdom preger mye av handlingene til den relativt fattige befolkningen.

Naturreligionene setter sitt preg

Det er ikke bare den buddhistiske tro som har satt sitt preg. Naturreligionene er en del av den buddhistiske hverdag. Det finnes gode ånder og demoner over alt. Et hus skal vende korrekt i forhold til solen. De samme skal sengen en sover i. Trapper skal gå i vinkel så ikke onde ånder finner veien opp til annen etasje. Av samme årsak skal det være en tram eller trapp som stenger veien til hoveddøren.

I små og store stupaer inne på templenes områder oppbevares det beinrester etter kremerte slektninger. Selv om de ifølge buddhistisk tro er reinkarnert til en ny tilværelse, gis de fortsatt offergaver som ris, sprit og sigaretter. Ingen tørr å stole på at de virkelig er reinkarnert, og det er viktig å holde seg venner med alle ånder.

Utenfor de fleste hus står et åndehus. Her bor også flere ånder. Disse får på bestemte dager mineralvann og ris. Disse er ikke ånder som har vært mennesker. Derfor får de verken sigaretter eller sprit.

Når et er måneformørkelse våkner hele Isaan til liv. Alle sovende blir vekket. Bønder løper rundt og banker på fruktrær, barn vekkes og må ut av sengen enten de vil eller ikke. ”Frosken spiser månen”, sies det mens det bankes på trær og sovende vekkes. De trær som det ikke bankes på, vil bære lite frukt og de barn som ikke vekkes vil bli dumme.

Thailendere elsker TV-serier som handler om ånder og spøkelser. I Isaan og mange andre områder er spøkelser, ånder og demoner en del av hverdagen. Ser du noen eldre kvinner sitte rundt et grisehode med røkelsespinner stikkende ut av neseborene, så stopp og se på. Kanskje er det et barn som er sykt og det må ofres for å få ondene til å forlate det syke barnet.

Gjestfrihet med en bakside

Like fascinerende som Isaans spirituelle verden er, er områdets gjestfrihet overstrømmende. Gamle kvinner hilser sjenert, unge menn inviterer på en dram og unge jenter smiler forsiktig, helst uten at mor eller bestemor ser det. Det bor mange europeiske menn som har funnet seg unge koner i Isaan. Å dra til Pattaya eller andre turistområder for å finne seg en utenlandsk mann, er nesten folkesport. Spesielt blant de fattigste, enker og skilte.

Det er en historie med en bakside, men også en sosial akseptabel løsning i et samfunn hvor nøden for få tiår tilbake kunne tvinge foreldre til å ”leie” ut sine barn til fabrikker, rike kinesere eller uten at det ble sagt,.. til sexindustrien. Agenter fôr rundt på landsbygda og betalte forskudd for å leie et barn. Økende velstand har redusert handelen med barn kraftig. Og ingen tvinges til ekteskap med en vestlig mann. Noen oppnår høy status når de gifter seg til rikdom. Måten du waies på, er avhengig av din sosiale status. Er du riktig gift øker respekten i waien.

Ingen hilsen, men tegn på respekt

En wai er ingen hilsen i vår norske forstand, selv om mange reiseguider sier så. En wai er en handling som viser respekt. En drosjesjåfør waier sin kunde. En kunde waier nødvendigvis ikke sjåføren. En rik person holder sine samlede hender i en lav wai hvis han waier noen av lavere sosial status. Den fattige løfter sine hender høyt overfor den rike. Bare munker og Buddhaer waies høyere.

Som turist må du gjerne gjøre feil når du viser respekt ved å waie. Er du på besøk i et hjem, – så wai alltid de du tror er eldre enn deg. Wai gjerne en gang for mye enn en for lite. Om det ikke waies tilbake, så betyr det ikke noe. De ser på deg som yngre. Det er den vanligste forklaringen. I Isaan vil du vinne folks hjerter ved å vise eldre respekt. Selv om Isaan består av ulike språklige og kulturelle grupper, som laotere, khmerer og suay, har de til felles sin respekt de eldre.

Gir du en gave, så for vent ikke noe håndtrykk og en stor takk. Kanskje en liten wai, men mest av alt et lite smil er måten takknemmelighet vises.

Landets bankende hjerte

Isaan er Thailandsk bankende hjerte, spirituelt, økonomisk og nå også politisk. Isaan lå lenge i skyggen, fratatt samme mulighet til utvikling som andre deler av Thailand. Med grenser mot Kambodsja og Laos, var det et arnested for politisk radikalisme. I den kalde krigens tid så makteliten på området med stor skepsis. Det var best å la området leve være i fred, for både utdannelse og økonomisk rikdom kunne skape en befolkning som forlangte politiske makt. Og Isaan var den meste folkerike delen av Thailand. Ved valget tidligere i år, var det befolkningen i Isaan som satte dagsorden. Deres stemmer på de ”røde”, veltet det gule Bangkok dominerte styret.

Når skal du dra

Når skal du besøke Isaan? Vil du oppleve Songkran foregår denne festivalen i midten av mai. De berømte rakettfestivalene finner sted mai og juni, mens Loey kratong er en fargerik festival i november. Siden datoene settes i henhold til månefasene, er det ikke mulig å gi eksakte datoer.

I juni/juli til september er det regntid. Voldsomme regnskyll kan gjøre store områder ufremkommelige. Normalt kommer det noen kraftige tropiske byger på ettermiddagen. Men det kan også regne flere dager i strekk. Når regnet gir seg er det blomstring og grønne risåkere så langt øye kan se. Duft av blomstrende trær, og ofte myriader med vakre sommerfugler. I november og desember blåser monsunen over Isaan. Risen modner og gulnes. Den høstes, og det er partytime.

Slanger og skillpadder

Har du tid, så legg også et besøk til slangelandsbyene Ban Kok Sanga og skilpaddebyen Mu Ban Tao, begge utenfor storbyen Khon Kaen. I Ban Kok Sanga har de aller fleste av landsbyens innbyggere store kasser hvor det bor livsfarlige over tusen kongekobraer og andre giftslanger. Landsbyens beboere lever av å reise rundt og holde slangeshow hvor det selges beskyttende amuletter og naturmedisin.

I My Ban Tao er det tusener av landskillpadder som har søkt tilfukt. Ingen rører dem, men gir dem heller mat. Dyrene regnes som hellige. Når solen går ned kommer de frem fra busker og kratt. Da må biler, motorsykler og andre ferdende vike plass.

To viktige begreper

Lær deg like godt først som sist to viktige thailandske begreper. ”Sanook” og ”mai pen rai”. Hva var vitsen med å slite gjennom et hardt liv om det ikke var sanook – moro. Uten moro har ikke livet i Isaan noen mening. Og skulle du komme i en begravelse og gir din medfølelse, din kondolanse til de drikkende, spisende som ofte fordriver ventetiden til kremasjonen skal skje med gambling om penger, .. så sier de kanskje – mai pen rai. Det var det – eller kanskje slik er livet. Går noe galt, er det stort sett mai pen rai… selv om det burde vært sanook i stedet.

 

Siste artikler