En smak av honning

En smak av honning

av , .

Forslitt overskrift? Jo da, men Malta betyr faktisk honning, og livet i øystaten er virkelig sødmefylt.

Torget er pyntet med nakne lyspærer og de slitte, grønne trefasadene fra eldgamle cafeer skinner mot meg som for lengst døde stjerner. Et fallert jazzband spiller sin siste sørgemarsj, mens kommunalarbeiderne så smått har begynt å rydde opp etter kveldens utskeielser. Scenarioet minner mest om en Fellini-film; festen er definitivt over, men det er likevel kake igjen. For innbyggerne på den lille øya Gozo noen kilometer fra Malta vet å benytte seg av livets gleder.

Solsikkert

Malta består egentlig av seks øyer, men det er kun to som har flere enn ti innbyggere – Malta og Gozo. I forhold til berømmelse er øyene små; mens Malta er 27 kilometer lang og 14 kilometer på sitt bredeste er Gozo ikke mer enn halvparten av størrelsen.

Med over 300 soldager i året, er man nærmest garantert godt vær om man besøker Malta i månedene fra april til oktober. Mange lokale mener øya er på sitt aller vakreste om våren – blomstringen er på sitt mest fargerike, turistene er få og luften er klar og ren. Men i september har de fleste turistene forlatt øya, og fordelen med høsten er at vannet fortsatt holder over 25 grader.

Fargespekteret endrer seg fra mye fra årstid til årstid – mens rødt, gult, blått og grønt regjerer om våren, er det sandfargene som preger Malta om høsten etter en lang, varm og tørr sommer. Så å si alle bygningene i øystaten er av beige/lysegul kalkstein, og byene er lagt på toppen av de slake åssidene. Det har vært sammenhengende bosetning på Malta i 7000 år, noe som også preger de små landsbyene – husene er mange hundre år gamle, gatene er ekstremt smale, ofte for smale for bilkjøring, og mange av landsbyene har forsvarsmurer rundt bykjernen.

Italiensk påvirkning

I kveld var det nasjonaldagen som ble feiret på torgene rundt om på Malta og Gozo. Men malteserne trenger på ingen måte slike merkedager for å slappe av med en kald øl eller en flaske vin på ett av de mange torgene. Malteserne selv liker best å sammenlikne seg med sicilianerne, noe som også gjenspeiler deres restaurantkultur. Her finner du bord med storfamiliene hvor også bestemødrene og barnebarna er representert uansett ukedag og klokkeslett. Nå er bilene er for lengst parkert for kvelden og barna leker i veien mens praten ved nabobordene er høylydt. Og det er et underlig språk som snakkes; det er visst nok det eneste arabiske språket i verden som skrives med latinske bokstaver. Likevel er det mange som hevder at maltesisk ikke er arabisk, men influert av fønikernes semittiske språk. Uansett hva som er korrekt kan maltesere gjøre seg forstått i de nordafrikanske landene. Dessuten har den siste kolonimakten, Storbritannia, satt dype spor og engelsk er fortsatt offisielt språk ved siden av maltesisk.

– Egentlig velger vi bare det ordet som er kortest, uansett om det er arabisk, engelsk eller italiensk. Dette har selvsagt medført litt språklig forvirring, og unge maltesere kan ha problemer med å skille språkene, forteller guiden Darrell Azzopardi.

Det er ikke rart at man kan rote litt mellom språkene, Maltas strategiske beliggenhet har gjennom årene ført til at landet har blitt erobret en rekke ganger. Her har blant annet sicilianskenormannerne, franske angevinere og tyskere fra Hohenstaufen-huset styrt. Mot slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble Malta utsatt for stadig flere piratangrep fra tyrkere og fra Nord-Afrika, og en stor del av befolkningen ble solgt som slaver i den muslimske verden. I 1551 ble samtlige innbyggere på Gozo, opp mot 6000 mennesker, ført til slaveri til Libya. Og selv om påvirkningen fra Nord-Afrika er påtagelig, ønsker innbyggerne på ingen måte å identifisere seg med disse landene.

– Vi er helt klart et europeisk og kristent land, slår Darrell fast, og avslutter enhver diskusjon om emnet.

Stolt arv

Innbyggerne på Gozo foretrekker øyas behagelige lynne fremfor Maltas hektiske hverdag. For nordmenn er det vanskelig å forstå hva de mener; også på Malta tas livet med ro. Morgendagen er sjeldent noe å tenke på og langt mindre noe å bekymre seg for.

På Malta er Gozos landsbyer erstattet med større og mer moderne byer. Hovedstaden Valletta, er overraskende liten; den lille halvøya byen er bygget på, er på under en kvadratkilometer og det bor bare litt over 6 000 innbyggere her.

Men innbyggerne er svært stolte av sin historie, og særlig sin kristne arv og Malteserridderne som på 1500-tallet forsvarte Europa mot fremmede makter. I Valletta er det fortsatt mange vitnesbyrd etter ridderne; for eksempel er trappene i byens bratte smågater bygget med lave trinn sånn at også riddere i tunge rustninger lettere kunne gå dem opp. Men også hele sentrum av Valletta er utformet av ridderne – her er gatene snorrette og danner et slags gittersystem. Dette gjorde gatene oversiktelige og lettere å forsvare mot inntrengere.

Siste artikler