Den engelske portvinsadelen

av , .

Høyt over elven Douro skuer Dominic Symington ut over noen av familiens mange vinmarker. Her har den engelske “portvinsadelen” produsert edel vare gjennom generasjoner, til glede for Winston Churchill, Dronning Elizabeth og resten av oss portvinselskere.

Dersom England skulle møte Portugal i en viktig fotballkamp, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om hvem jeg ville holde med, sier Dominic Symington.

Middagsbordet er dekket på Quinta dos Malvedos, og Dominic Symington serverer portvin av absolutt ypperste klasse.

Middagsbordet er dekket på Quinta dos Malvedos, og Dominic Symington serverer portvin av absolutt ypperste klasse.

Vi sitter i spisesalen i en av Symingtonfamiliens mange vingårder i Dourodalen. Det er fyr på peisen i de rustikke omgivelsene, og glassene er fylt med årgangsportvin etter en tradisjonell portugisisk middag. Dominic forteller om portvinsproduksjonen som finner sted her, og bare her i Douro. Han forteller om opprinnelsen til portvin, og om engelskmennenes rolle i produksjon og eierskap.

Symington Family Estates

Symington Family Estates er den største familieeide portvinsprodusenten i landet, og den eneste av de store som er eid av én og samme familie. Selskapet omfatter blant annet de kjente husene Graham’s, Cockburn’s, Dow’s og Warre’s – i tillegg til Quinta do Vesuvio, en av Portugals ledende vingårder. Fem familiemedlemmer – Paul, Johnny, Rupert, Charles og Dominic – er alle involvert i driften.  De er femte generasjons portvinsprodusenter i Dourodalen og Porto siden 1882, men kan spore familiens forbindelser til vinproduksjon hele fjorten generasjoner tilbake til 1652.

Selv er Dominic Symington selve bildet av en “manor born” engelskmann: Dialekten er britisk overklasse, håret britisk rødt og manerene så kultivert engelske at assosiasjonene går mer til et røkeværelse på et engelsk gods enn til en vinåker i Dourodalen.

Men tilbake til fotballkampen mellom England og Portugal, og hvor Dominics hjerte hører hjemme:

– Jeg holder selvfølgelig med Portugal! sier han, og avfeier problemstillingen med en håndbevegelse:

– Jeg er jo portugiser!

Den engelske opprinnelsen

For slik er det. Riktignok både høres og ser de ut som britisk overklasse, de engelske portvinsprodusentene i Dourodalen og Porto. Men de har vært her i hundrevis av år, og føler seg tvers gjennom portugisiske.

Portvin er en såkalt hetvin, med høyere alkoholprosent enn vanlig vin. Alkoholprosenten har sin opprinnelse i behovet for å holde vinen intakt under frakt ned Douro-elven til Porto, og derfra videre til England: Ved å tilføre litt druebrennevin (brandy) sørget man for at mindre av vinen var ødelagt når den kom frem. Portvinshandelen med England skjøt fart fra 1703, da England lå i krig med Frankrike og ved lov forbød all import av franske viner. Og det var engelskmennene selv som tok hånd om denne virksomheten. Og som fremdeles gjør det, selv om de altså i dag definerer seg selv som hundre prosent portugisiske.

Ansvarlig for vinproduksjonen på Symington-eiendommen Quinta de Ataíde spleiser amerikanske vinstokker med portugisiske – stokk for stokk.

Ansvarlig for vinproduksjonen på Symington-eiendommen Quinta de Ataíde spleiser amerikanske vinstokker med portugisiske – stokk for stokk.

– Når det er sagt, skal jeg innrømme at portvinsproduksjonen faktisk også er litt amerikansk, smiler Dominic.

– Det har seg nemlig slik at våre egne vinstokker ble ødelagt av en pest, og vi var nødt til å importere friske stokker fra USA. Alt du ser her en faktisk satt på amerikanske vinstokker, spleiset med portugisiske stokker over roten – hver eneste én av dem!

Tidlig krøket

Vi trasker etter Dominic Symington mellom portugisisk/engelsk/amerikanske vinrankene. De har mange av dem, Symingtonfamilien: 964 hektar fordelt på 26 vinmarker (såkalte “quintas”) gjør dem til Dourodalens største.

Dominic setter seg på en stein, og lar blikket vandre over det som må være en av verdens vakreste vindaler.

– Her lekte jeg som barn. Vi tilbragte alle somrene her, hele familien. Det var vårt paradis. Og det er det fremdeles, sier han. Og innrømmer at han fremdeles tilbringer alle sine somre her.

– Vi fikk smake på vinen også, som barn. Selvsagt bare i små mengder, men vi lærte oss tidlig hva som skal til for å produsere god portvin.

Den skal som kjent tidlig krøkes, som god krok skal bli. Symington-guttene fikk det inn med morsmelken, og det har gitt resultater. Det skal vi snart få slått fast med egne ganer: Vi er på vei til portvinsmaking i huset Graham’s.

Porto og Graham’s Port Lodge

Yrende folkeliv i gamlebyen langs Douro-elven. Porto er en perle av en by, og vel verdt et besøk.

Yrende folkeliv i gamlebyen langs Douro-elven. Porto er en perle av en by, og vel verdt et besøk.

Portvinshusene ligger i den vakre byen Porto, som er et besøk verd på egenhånd. De dominerer bybildet sett fra gamleby-siden av elven Douro, og et av de flotteste husene er nyoppussede Graham’s Port Lodge. Her finner du ikke bare kjellere med tusenvis av portvinsfat og flasker av alle kvaliteter og årganger, men også en elegant restaurant og et nydelig besøkssenter.

Her ligger også lokalene for vinsmaking, innredet som et klassisk bibliotek på et engelsk gods. I dag har vi selskap av en lystig portvinsklubb fra Danmark, som visstnok er verdensledende i antall portvinsklubber. Mens vi venter på portvinen nyter vi dansk portvinshumor, og betrakter klenodiene på veggene: En ordreliste fra Winston Churchill, et takkebrev fra Dronning Elizabeth. Utmerkelser og medaljer – en imponerende samling av ordre og takksigelser fra langt mer prominente portvinsdrankere enn oss.

Porto_02

Portvinsmaking på Graham’s Port Lodge i Porto.

Likefullt, portvinen vi drikker er den samme. Og vi tester oss gjennom Graham’s Twenty Years Ols Tawny, Late Bottled Vintage, Six Grapes Reserve, Quinta dos Malvedos Reserve (vingården der vi spiste middag med Dominic), Quinta do Vesuvio og en rekke andre rubinrøde, brunrøde og hvite godbiter. Joda, vi innrømmer gladelig at enkelte dager på jobben er bedre enn andre.

Portvin og fremtiden

Samtidig kan vi ikke la være å undres over hvordan fremtiden blir for portvinsprodusentene. Drikker dagens unge portvin? Vet de i det hele tatt hva det er? Vil konsumet dø ut med vår generasjon?

– Vi prøver jo å følge med i tiden, smiler Dominic, og serverer et glass hvit portvin blandet med tonic. Godt med isbiter, og en sitronskive på toppen.

Det smaker uventet – og himmelsk! En perfekt tørstedrikk på en varm dag, som uten problemer vil kunne bli en vinner hvor som helst i verden.

Når det er sagt, er vi neppe alene om å ønske Dominic Symington og resten av de erkeengelske portugiserne i Dourodalen lykke til også med den tradisjonsrike portvinsproduksjonen. Douro er verdens tredje eldste beskyttede vinregion, etter Tokaj i Ungarn og Chianti i Italia.

I en verden i hurtig forandring er det viktigere enn noensinne å ta vare på enkelte tradisjoner. Som det å produsere portvin av ypperste klasse…

Så vi løfter vårt portvinsglass og utbringer en skål for portugiseren Dominic Symington.

Siste artikler