Dantes druer

av , .

I 1321 fullførte Dante Alighieri sin berømte Divinia Comedia, i landflyktighet i Veneto. Omtrent på samme tid kjøpte hans sønn Pietro to vingårder i Valpolicella utenfor Verona. Dantes berømte verk består fremdeles. etterkommeren etter Dante. Det gjør vingårdene også. Bli med oss på besøk til Grev Pieralvise di Serego Alighieri, den 21. 

Min far het faktisk Dante Alighieri, smiler Grev Pieralvise di Serego Alighieri under barten.

– Det avstedkom en og annen pussig episode, som for eksempel den gangen han ble stoppet i en politikontroll og måtte vise frem sertifikatet. Politimannen trodde det var en forfalskning, og holdt på å arrestere ham før misforståelsen ble oppklart: Tenk så frekt å utgi seg for å være Italias mest berømte forfatter gjennom alle tider…

Det sier det meste om Dante Alighieris posisjon i Italia. Han skrev sitt verdensberømte verk La Divinia Comedia –– Den Guddommelige Komedie –– i årene mellom 1308 og frem til sin død i 1321. Da Italia endelig ble samlet til ett rike på slutten av 1800-tallet, oppsto behovet for et “riks-italiensk” i mylderet av dialekter. Og som utgangspunkt for dagens italienske språk valgte man nettopp språket i Dantes berømte verk.

Fra poesi til vin

Det meste av tiden han skrev Divinia Comedia tilbragte Dante i landflyktighet i Verona. Sønnen Pietro fulgte med, og forelsket seg i landskapet mellom Verona og Gardasjøen; det i dag så kjente vindistriktet Valpolicella. I 1353 kjøpte Pietro Alighieri to vingårder her, og siden dengang har familien produsert vin uavbrutt på stedet gjennom 21 generasjoner. Underveis giftet en arving seg inn i den adelige Serego-slekten, og familieoverhodene har siden dengang også båret grevetittelen.

“Vår” greve, Pieralvise, inngikk for noen år siden et strategisk samarbeid med Masi, slik at de to vinlinjene nå tilhører samme familie. De ligger da heller ikke langt fra hverandre, Masis hovedkvarter og Serego Alighieris gamle familiesete –– hvor familien fremdeles holder hus. Og vi skjønner bare så alt for godt at stadig nye generasjoner velger å bli boende her, for vakrere omgivelser skal du virkelig lete lenge etter. Så er da også selve vingården blitt et populært turistmål, med sine vakre hager og pittoreske bygninger. Det er også mulig å leie seg inn her for en natt eller to, for på eiendommen står åtte små leiligheter til disposisjon for gjester –– alle smakfullt dekorert i tradisjonell “country home”-stil.

Servert av greven

Vi inviteres på en smak av husets viner, og det er greven selv som står for presentasjonen. Mitt følge, som kan mer om vin enn jeg, gurgler og spytter med vinkjennernes alvorlige rynker i pannen. Selv er jeg fullstendig sjarmert av grevens varme utstråling og praktfulle bart, og ville vel ha gitt tommelen opp til ren eddik.

Heldigvis nikker også ekspertene fornøyd, og sier seg enig med amatøren (meg) som svelger hver eneste deilige slurk. Vi åpner med en Possessioni Rosso, en “hverdagsklassiker” som selger godt på Vinmonopolet. Deretter følger en spenstig Poderi del Bello Ovile, før vi avslutter med det vi er kommet for å smake: En Vaio Armaron Amarone Classico – virkelig en Amarone det svinger av! Fremstilt etter «appassimento»-metoden, som er tradisjonelt for Amarone. Etter innhøsting i september/oktober blir druene lagt til tørking på bambushyller, i mørke rom med god lufting. Dette reduserer druenes vekt med inntil 40 prosent, noe som gir en svært høy konsentrasjon av sukker.

Og av livslykke, spør du oss.

Siste artikler