Den kinesiske muren er et byggverk du må oppleve for å skjønne dimensjonene over den. (Foto: Bjørn Moholdt)

På Den kinesiske mur

av , .

Du kan ikke som mange vil ha det til se den fra verdensrommet, men Den kinesiske muren er ikke mindre imponerende av den grunn.

På avstand fra bunnen av dalen ser jeg muren sno seg som en slange over fjellryggene, som tårner seg opp foran meg. Fra der jeg står virker den skuffende uimponerende.

Det er det du ikke ser som er det mest slående med Den kinesiske muren. For når jeg endelig er oppe på den etter en halvtime med klatring opp vel tusen trappetrinn er det ikke størrelsen der og da som er mest påfallende, men det faktum at den omtrent aldri tar slutt.

Umiddelbart virker muren som en hvilken som helst festningsborg i Mellom-Europa, men fra der jeg jeg står forsvinner den etter noen kilometer i hver sin retning bak åsene. Det er nesten ikke til å tro at om man kunne strekke den helt ut vil muren kunne nå fra Vladivostok i øst helt til Biscayabukten i vest.

Muren ble påbegynt av Kinas første keiser Shi Huangdi ca. år 200 f. Kr., som et bolverk mot mongolske og tyrkiske inntrengere fra nord. Hundretusenvis av mennesker – bønder, soldater og kriminelle for å nevne noen – ble satt i arbeid, og titusener døde de første ti årene av utbyggingen. Etter hvert kom den til å strekke seg nesten 9000 kilometer langs Kinas nordlige grense, noe som gjør den uten sammenligning til verdens største, sammenhengende byggverk.

Det er med andre ord ufattelige dimensjoner over muren vi vandrer på i vårsola, som varmer selv om en kald vind fra nord prøver å ta luven fra opplevelsen.

Titusener besøker den daglig, men i dag er det merkelig stille her, bare en håndfull så langt jeg kan se. Men det er enda tidlig på morgenen.

– Det er minst like mange som kommer hit som til Den forbudte by i Beijing, understreker guiden min Min. Hun har studert norsk, blant annet i Stavanger for å få dreis på r-ene. Hun er ikke helt i mål ennå.

– Den norske r-en er litt for vanskelig for meg, ler hun, og er på ingen måte hemmet av det faktum.

Nedenfor oss breier slettelandet seg utover i det uendelige, og jeg kan så vidt skimte Beijing i det fjerne. Byen på mer rundt 20 millioner mennesker er en kort kjøretur unna, noe som setter stillheten her oppe og det tilsynelatende øde slettelandskapet i en nesten uvirkelig kontrast.

Selve muren er som nevnt innledningsvis ikke bred nok til å synes fra verdensrommet, slik noen vil ha det til, men det gjør den ikke mindre imponerende. For bare et besøk på den kan få deg til å ane litt om hvordan dens tilblivelse var mulig.

Men selv da blir det som en mental øvelse du aldri kommer i mål med.

Siste artikler