Geirangerfjorden.

Norges 10 beste reisemål

av , .

Norge er et av verdens vakreste land.

Vi har mye av det meste – fjord og fjell, vidder og vakre øyer, isbreer og frodige daler, som er i stand til å ta pusten fra selv den mest blaserte globetrotter. Dessverre skygger det norske prisnivået på mat og drikke for det faktum at vår praktfulle natur stort sett er helt gratis. Den er lett tilgjengelig, og særdeles helsebringende for både kropp og sjel. I denne utgaven av Reis har vi dristet oss til å lage en uformell og høyst subjektiv vurdering av 29 av landets flotteste destinasjoner. For å få til en best mulig og tilnærmet kvalifisert vurdering har vi lagt ulike kriterier til grunn, som at stedene er unike og annerledes, særnorske, spektakulære og ikke minst populære. I rene tall rangerer Holmenkollen suverent på toppen med sine mer enn 700.000 besøkende i fjor. Bakken er oppsiktsvekkende, det samme er Kristiansand dyrepark (tredje mest besøkte), men vår oversikt tar i større grad utgangspunkt i en totalvurdering der naturopplevelsen og stedets kulturelle betydning spiller en sentral rolle. En viktig drivkraft har i tillegg vært å fokusere på steder som kanskje ikke er så kjente, verken i utenlandsk eller norsk bevissthet. Derfor er den overordnede målsettingen med vår liste å fremme Norge som et unikt reisemål. For for flertallet av oss er Norge vårt nærmeste ferieland. Det er lett å skjønne hvorfor. Fjærland, Sognefjorden Veien til Norges sjel går via fjordene. Her står Sognefjorden i en særstilling, ikke bare fordi den er største, men også fordi de er den vakreste. Av de mange sidearmene som strekker seg ut fra hovedåren, som skjærer seg innover mot et annet spektakulært område – Jotunheimen, er Fjærlandsfjorden den mest unike og severdige. Det var under åpningen av isbremuseet i fjordbunnen rundt 1990 at jeg første gangen stiftet bekjentskap med dette unike stykke Norge. Før tunnelen under Jostedalsbreen økte tilgjengeligheten, og gradvis plasserte stedet i nordmenns bevissthet. Frem til da var det bare et mindretall av oss som kjente til Fjærland. Engelskmennene var imidlertid tidlig ute med å utforske Vestlandet, først på jakt etter vannkraftkilder, senere naturopplevelser. Moderne norsk turisme oppsto mer eller mindre som følge av dette. For å forstå Norge, og hvordan landet ble til, er et besøk i dette området grunleggende. Inne i de trange fjordene er somrene varme og fruktbare. Gresslettene gir gode forhold for hold av buskap, og fjordene sørger for en annen viktig vitaminkilde – fisken. Helt frem til midten av 1980-tallet var bygda relativt isolert, kun tilgjengelig via vannveien, og den har dermed beholdt mye av sitt opprinnelige særpreg. Norsk Bremuseum er bygget som et monument over og en hyllest til den vestlandske naturen, formet som den er av de enorme isbreene som lå over dette landskapet i nærmere tre millioner år. Designen, utført av vår verdenskjente arkitekt Sverre Fehn, tar utgangspunktet i Bøya- og Supphellebreene (to armer av Jostedalsbreen) som er synlig fra taket av museet, som dermed fremstår som en observasjonspost mellom fjorden og Jostedalsbreen i nord. Fjærland har to andre attraksjoner som er verdt å nevne. Mundal hotell åpnet i 1891, og drives fremdeles av samme familie. Den spesielle designen er beholdt, hotellet oser av historie med sine utvendige utskjæringer og originale interiør. ”Den norske bokbyen” er en annen severdighet, ikke minst for dem som er på jakt etter det gode bokkjøp. Hver sommer fra mai til september setter bokselgere og –kjøpere hverandre stevne, og angivelig er utbudet på utrolige 200.000 bøker. Fjærland er for øvrig et godt utgangspunkt for å besøke andre sentrale attraksjoner på Vestlandet, som vikinggravene i Balestrand, Urnes stavkirke og Astruptunet i Jølster. www.fjaerland.org, www.bremuseum.no

FJÆRLAND: Veien til Norges sjel går via fjordene.

FJÆRLAND: Veien til Norges sjel går via fjordene.

  Å, Lofoten   I Lofoten er det så mange steder å forelske seg i at du aldri vil gå lei.   Når Å er valgt – og ikke for eksempel Henningsvær eller Nusfjord – er det mest fordi stedet i så stor grad er tilpasset besøk. Det er godt tatt vare på av stedets eiere, og gir et inngående blikk inn i den spesielle historien som er Lofoten. For øygruppen er ikke bare et geografisk avgrenset område. Begrepet Lofoten omfatter en rik historie av episke dimensjoner. Henningsvær er fremdeles et operativt fiskevær, og beliggende på noen holmer helt ut mot storhavet er det lett å forgape seg i dramatikken en slik plassering representerer. Det ene utelukker imidlertid ikke det andre, for stedene ligger ikke langt fra hverandre. Å har ikke den mest ekstreme beliggenheten i Lofoten, noe som er årsaken til frodigheten her sommerstid. At Å ligger het ytterst gjør at om du kommer landeveien er tvunget til å kjøre gjennom store deler av det majestetiske landskapet. Her stikker tindene rett opp av havet, som veldige tenner. Men naturen er som et bakteppe å regne for den dramatikken som har utspilt seg blant innbyggerne her gjennom århundrer. Lofotfisket har ikke bare hatt stor betydning for menneskene i Nord-Norge, det la også i stor grad grunnlaget for mye av velstanden i det som lenge var Norges største og viktigste by, Bergen. Torskens gytevandring fra Barentshavet til Lofoten startet antagelig da isbreene trakk seg tilbake for ca. 10 000 år siden, og fisket etter den næringsrike ressursen begynte tidlig. Tørrfisk og torskelevertran var viktige byttemidler. I flere hundre år utgjorde fiskeprodukter fra nord helt opp mot 80 prosent av landets samlede eksport. Dette og mye mer kan du lære om ved fiskeværsmuseet. I de gamle rorbuene ligger historien om de fattige fiskerne som kloremerker i veggene, og ute på havet kan du på rette tiden av året fremdeles skimte fiskebåtene på jakt etter den verdifulle skreien. www.lofoten-info.no

Å FOR ET STED: Før du kommer ut til det gamle fiskeværet har Lofoten mange distraksjoner. Strender som denne i Kvalnes, for eksempel. Foto: Bjørn Moholdt)

Å FOR ET STED: Før du kommer ut til det gamle fiskeværet har Lofoten mange distraksjoner. Strender som denne i Kvalnes, for eksempel. Foto: Bjørn Moholdt)

Alta, Finnmark   Dra det gamle samiske handelsstedet Alta leder den vakre Altaelva veien inn til Finnmarksvidda, der vårt eget urfolk har holdt til i tusenvis av år.   Ikke for det, mange oppholdt seg også ute ved kysten, men i dag er det vidda som representerer kjerneområdet for den samiske kulturen. Det er mange måter å ta seg innover vidda på. På sommeren er det beina eller bilen som gjelder, om vintereen ski eller snøscooter. Utbyggingen av Alta-vassdraget var en naturkatastrofe. Ikke bare ble den lakserike Altaelva desimert, men demningen representerte et alvorlig inngrep i samisk kultur. Kampen om elva, som ble utkjempet mot slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet, fikk imidlertid en positiv sideeffekt: En revitalisering av den samiske kulturen, som blant annet endte i et eget samisk parlament. I dag er samenes kultur mer levende enn på lenge. Dette stolte folkeferdet inviterer gjerne besøkende til å ta del i deres rike kultur. Til fots kommer du deg relativt lett inn i de samiske kjerneområdene, til reinflokkene og siidaene – de små flyttsameleirene som gjerne følger reinens vandringer. www.sorrisniva.no

PÅ VIDDA: Altaelva har blant annet gravd ut Nord-Europas største canyon. (Foto: Bjørn Moholdt)

PÅ VIDDA: Altaelva har blant annet gravd ut Nord-Europas største canyon. (Foto: Bjørn Moholdt)

Vigelandsparken, Oslo   Ingen byer vokser så fort som Oslo, kanskje litt for fort. I Vigelandsparken er imidlertid det meste ved det gamle. Heldigvis.   De siste årene har det krampaktig urbane sluppet litt taket, vi er i ferd med å skape en naturlig urban identitet, blant annet gjennom kunst og kultur, som har utspring i det rotekte norske, paret med tilpasset internasjonal influering. Bergen som by har i kraft av sine brygger og omkringliggende fjell en unik posisjon internasjonalt, som selv ikke Oslo klarer å matche. Men hovedstaden har derimot en park som savner sidestykke internasjonalt. Vigelandsparken er den megalomane billedhuggeren Gustav Vigelands livsverk, skapt mellom 1924 og 1950 som en hyllest til livet og mennesket. Figurene i granitt og bronse danner en unik ramme rundt selve parken, som flommer over av mennesker sommer som vinter. Men det er om sommeren den virkelig kommer til sin rett, når uteserveringene svulmer av besøkende, piknik-dukene ligger flipp mot flipp, og barn løper rundt og spiller fotball, kaster frisbee, sykler, ler og gråter. Den er et teater av menneskelig aktivitet konsentrert på et relativt lite område, som jeg i sum mener gjør New Yorks Central Park rangen stridig som verdens kanskje flotteste bypark. Man kan si mye om Oslo som storby, men Vigelandsparken kan ingen ta fra den. www.museumsnett.no/vigelandsmuseet

VIGELANDSPARKEN: Verdens kanskje flotteste folkepark. (Foto: Bjørn Moholdt)

VIGELANDSPARKEN: Verdens kanskje flotteste folkepark. (Foto: Bjørn Moholdt)

Verdens Ende, Vestfold   Verdens Ende er det stikk motsatte, snarere som et stykke av Paradiset.   Personlig finnes det ikke noe annet land jeg heller ferierer i om sommeren enn Norge. Hvis du da ikke er på konstant jakt etter strand og sol, har Norge så mye å by på av naturopplevelser at jeg vegrer meg sterkt for å forflytte meg utenlands når mai kommer, og vinteren bare ligger som et vått avtrykk i asfalten. Når bølgene duver lett duvende inn mot svabergene en het sommerdag er det få steder som kan måle seg med Verdens Ende på sørspissen av Tjøme. De avslepne og avrunde svabergene ute i havet er som naturens eget skulpturlandskap, formet av bølgenes over flere tusen år lange og tålmodige påvirkning. Formasjonene av svaberg som utgjør Verdens Ende er i flatemål ikke så stort, men du finner alltid et sted der du kan ligge ganske usjenert og bare nyte den late dagen, fjernt fra omverdenen og ikke minst de mange små sandkornene som alltid sniker seg innpå huden på mer tradisjonelle strender. Og blir andre mennesker for nærværende er det bare å ta seg en svømmetur, gjerne ut til de små holmene der det sjelden kommer besøk. Der kan du som regel ligge som Herren skapte deg. www.visitvestfold.vom

VERDENS ENDE: Steinformasjonene ytterst ute i havet sør for Tønsberg er som naturens egen skulpturpark. (Foto: Bjørn Moholdt)

VERDENS ENDE: Steinformasjonene ytterst ute i havet sør for Tønsberg er som naturens egen skulpturpark. (Foto: Bjørn Moholdt)

Besseggen, Jotunheimen   Vest i Nord-Europas mektigste og villeste høyfjellsområder – Jotunheimen – ligger Besseggen som et gedigent knivblad. Hit valfarter tusenvis av nordmenn (og noen utlendinger) for å balansere på den luftige, men relativt ufarlige ruten mellom Gjendesheim og Memurubu. Fjellet er en viktig bestanddel i norsk forklore, og en sentral kulturell inspirasjonskilde i alt fra folkeeventyr til dramatikk på internasjonalt toppnivå. Mye av den norske folkesjela ligger gjemt i fjellheimen, og det fins få steder det er bedre å starte med å utforske våre ville fjell enn nettopp Besseggen i Jotunheimen. www.besseggen.com   Torghatten, Nordland   Et av de viktigste landemerkene nord for Sinsenkrysset er Torghatten sør for Brønnøysund, en merkelig, 35 meter høy hatt av stein med et hull tvers igjennom. Siden menneskene tok havet til hjelp som transportåre har Torghatten vært et viktig seilingsmerke, og er fortsatt et spesielt skue både på avstand og midt inne i hullet. Å klatre opp til selve hullet er ingen stor fysisk bedrift, og vel oppe har du et fantastisk naturpanorama rundt deg. Helgelandskysten for øvrig har vært et lite påaktet område av Norge, men representerer et spennende møte mellom Nord- og Sør-Norge.  Dette er de gamle nessekongenes rike, der velstående eiere av sentrale handelssteder drev handel med nord- og sørfarende handelsskuter og fiskebåter. Mange av disse stedene finner du fortsatt i live langs Riksvei 17, som går helt ytterst i havgapet. www.torghatten.no   Nidarosdomen i Trondheim   Før Oslo og Bergen var det Trondheim som gjaldt. I følge Snorre Sturlasson anla Olav Tryggvason en kjøpstad her i 997, som først var sentrum for Trøndelag, senere rikshovedstad og bispesete. Nidarosdomen står svært sentralt i vår kulturhistorie, oppført i normannisk, romansk og gotisk stil, bygd over Olav den helliges grav. Fra middelalderen var katedralen det største byggverket i Norge, og fremdeles er ”domen” det største middelalderbyggverket i Norden. At trønderne er noe for seg selv er lett å forstå når man besøker Nidarosdomen. For få byggverk med aner tilbake til vikingtiden, også internasjonalt, kan måle seg med domkirken ved Nidelvas bredd. www.nidarosdomen.no

Nidarosdomen

Nidarosdomen.

Magdalenefjorden, Svalbard   Seksti prosent av Svalbards samlede areal er dekket av isbreer, og det er spesielt isbreenes bevegelser som påkaller publikums oppmerksomhet i denne delen av øyriket, kalt Haakon VIIs land. I Magdalenefjorden på nordvestsiden av Spitsbergen, som er den største øya i Svalbard-arkipelet. kalver isen jevnlig med dunder og brak, et spesielt og foruroligende skue rammet inn av et majestetisk landskap ulikt noe annet du har opplevd. www.visitsvalbard.com   Fisketorget, Bergen   Her er det et yrende folkeliv hele året, og sjansen for å komme i prat med snakkesalige bergensere er svært god. En viktig inngangsport til forståelsen av det typisk bergenske. www.visitbergen.com

Fisketorvet, Bergen

Fisketorvet, Bergen

Siste artikler