Tel Aviv: Mer vest enn vesten

av , .

Verdens Bauhaus-hovedstad, Tel Aviv, syder av liv og livsbejaelse. Innbyggerne er langt mer opptatt av kvelden enn pågående konflikter og bekymringene for morgendagen er milevis unna. Det gjelder bare å finne byens rytme og la seg forføre med åpne øyne.

Lange, sorte støvler, miniskjørt og minimale topper er alt de tre skrålende jentene har på seg der de krysser gaten rett fremfor meg –– tydelig på vei fra en fest til en annen. For Tel Avivs varme natt oser av det gamle tospannet fest og synd. Promiskuøsiteten er til å ta og føle på. Det står raskt klart: Tel Aviv er en av de mest livsbejaende byene undertegnede har besøkt. Kanskje den konstante krigstrusselen har gjort at befolkningen fokuserer på kvelden, ikke morgendagen?

Verdens Bauhaus-by

Visstnok er det kun byen Haifa som er mer sekularisert i Israel enn Tel Aviv. Alkoholen flommer, koshermaten er stort sett fraværende på enhver meny. Franske og japanske restauranter ligger tett som hagl, varm lyd pumper ut fra nattklubbene og dansglade innbyggere eier gatene. Dette er Tel Aviv anno 2010, langt fra den ortodokse og alvorlige byen mange har trodd den er.

Israels hovedstad er ikke gammel, og kan derfor virke enhetlig arkitektonisk sett. Dessuten bugner byen over av Bauhaus-hus. Noen mener så mange som 5 000 bygninger ble reist fra 1933 og utover, andre mener antallet er rundt 4 000. Uansett hvilket tall man velger å forholde seg til er Tel Aviv den byen i verden med flest Bauhaus-hus. Dette har også sikret byen en plass på FNs liste over verdens kulturminner. Grunntanken til Bauhaus-arkitektene var å skape kunstnerisk pregede omgivelser for folk flest, fra de minste detaljer innen brukskunst til selve det ytre miljø. For å oppnå dette var det nødvendig at håndverket tilpasset seg industrien med henblikk på masseproduksjon.

For Tel Avivs del betyr denne masseproduksjonen av stilrene Bauhaus-hus at gatene er oversiktelige og “”rene””, på tross av at mange bygningene har mistet sin fordums prakt. Forfallet er i mange steder av byen langt fremskredet, men det er ikke vanskelig å øyne bygningenes rene linjer og harde kanter. Dette er med på å skape inntrykket av en moderne by noe som også vises igjen i byens shoppingmuligheter, livsstil, de mange cafeene og restaurantene og ikke minst: Tel Avivs natteliv.

Byen våkner

De tre feststemte jentene bærer tydelige bevis på at brunfargen er bevisst ervervet og ikke medfødt, tydelige skiller etter bikinioverdeler vises stolt frem etter adskillige timer på stranden. For det er ofte på stranden den unge, pene og “”riktige”” befolkningen i Tel Aviv møtes – det er her det blir flørtet og drukket, sett på andre og selv sett på. Og tar man en kikk rundt i gatene er det liten tvil om at de uendelig mange timene på treningssentre og stranden har gjort sin virkning, menneskene er vakre og eksponeringsbehovet stort. Dessuten er de unge; Tel Aviv har en gjennomsnittsalder på 34 år, noe hele byen bærer preg av.

Stranden er det perfekte utgangspunktet om man vil sosialisere seg i Tel Aviv. Fin sand, det blå middelhavet og feststemte mennesker gjør at jeg raskt kommer i prat med andre. Spørsmålet: “What do you think of Tel Aviv, surprised eh?”” kommer fra alle kanter mens stolte innbyggere kommer for å snake med meg. For Tel Avivs befolkning har rett i at byen overrasker de fleste; den hissige, krigsherjede og farlige byen man kjenner fra nyhetsbilde er forsvunnet som dugg for solen. Men stoltheten for byen går ofte hånd i hånd med stoltheten av staten Israel og dens globale påvirkning, en diskusjon jeg velger jeg å avstå fra mens den rød ettermiddagssolen stuper ned i Middelhavet foran meg.

Tel Aviv er som sagt en ung by –– først i 1909 ble den grunnlagt nærmest som en forstad til havnebyen Jaffa. Den raske veksten i den nye byen gjorde at den nærmet seg Jaffa dag for dag, og i 1950, to år etter at staten Israel ble dannet, slukte Tel Aviv den lille havnebyen. I dag har Tel Aviv i underkant av 400 000 innbyggere og er med det Israels nest største by.

Forskjellen til den største byen, Jerusalem, er enorm på tross av at Jerusalem kun er en drøy halvtimes biltur unna. Religionens høysete og konflikters midtpunkt som Jerusalem kan oppfattes som er erstattet med en sekularisert by i nordeuropeisk forstand med en imøtekommende og vennlig befolkning. Selvsagt hører det med til betraktningen at undertegnede er hvit og med vestlig navn, men ut fra restaurantene å dømme er Tel Aviv åpne for nye inntrykk –– her er alle verdens kjøkkener representert og arabisk og libanesisk mat er like enkelt å oppdrive som italiensk og fransk.

Bli ett med natten

Etter å ha fått med seg de siste timene med sol er på tide å bevege seg igjen, lett beruset og lett i sinnet. Det er enkelt å la seg friste av cafeene langs stranden, men maten er dyrere og dårligere enn kun noen kvartaler ovenfor. Det er aldri langt mellom de gode matopplevelsene i byen, men du må regne med å betale for moroa. Tel Aviv blir regnet som verdens 17. dyreste by og overlegent den dyreste byen i regionen.

Selv lar jeg meg forføre av mine nye venners ønsker og blir raskt plassert på en av byens mange fortauscafeer der hvor gatene Lilienblum og Hertsel krysser hverandre. Det er her de tre jentene kommer forbi meg og jeg tar meg i å lure på om jeg noen gang har vært i en mer vestlig by. Alt hva vesten står for forenes i Tel Aviv, og jeg konstaterer at jeg liker det. Jeg liker valgmulighetene, jeg liker strandlivet, jeg liker promiskuøsiteten, jeg liker restaurantene og jeg liker Tel Aviv, tenker jeg mens den siste resten av den kalde ølen forsvinner ned strupen min. Jeg reiser meg opp og går inn i Tel Avivs uutgrunnelige natt og lar meg sluke.

Siste artikler