Thomas von Kuten. (Foto: Bjørn Moholdt).

Kutens Bensin

av , .

Thomas von Kuten er ikke egentlig adelig. Han heter ikke engang von Kuten. Det som imidlertid er hevet over enhver tvil, er at han er innehaver av Gotlands kuleste og mest originale etablissement.

Her har jeg skapt min fantasiverden. Dette er mitt Americana på Fårö, smiler Thomas von Kuten. Som slett ikke heter von Kuten, men derimot Lindholm. Det er det få, om noen, som bryr seg om.

Vi sitter i solsteken på Kutens Bensin, uten tvil Fårös, Gotlands og trolig hele Sveriges merkeligste etablissement. Rundt oss er området overstrødd av gamle kjøleskap, rustne dollarglis, gamle bensinfat, neonskilt og til og med vraket av en amerikansk sykebil – en Buick Roadmaster fra 1952.

– Den var nummer to på ulykkesstedet da James Dean kjørte seg ihjel, forteller Thomas.
– Men den er nøyaktig maken til den som kom først, og som kjørte ham bort.

Thomas_von_Kuten

Elvis i neon var blant americana-effektene Thomas hadde med seg hjem fra junaiten. “Helt OK for Priscilla”, mener han. (Foto: Bjørn Moholdt).

Bitt av Amerika-basillen

Lenge før Thomas ble von Kuten, ble han bitt av Amerika-basillen.

– Jeg kommer fra en husmannsplass langt inne i de jämtlandske skogene, forteller han.
– Faren min har jeg aldri kjent, men moren min var et grepa kvinnfolk. En tid var hun Sveriges beste kvinnelige kulestøter. Vi hadde det fint i skogen, mor og jeg.

Like fint hadde han det ikke på skolen, der han ble mobbet og utstøtt av både elever og lærere. Fattigfolket på husmannsplassen i skogen ville ingen vite av.

– Vi hadde ikke råd til å kjøpe blader, men jeg hadde sett et bilde av Elvis i et magasin på butikken. Så jeg sparte opp til det magasinet. Men da jeg endelig hadde nok penger, var det ikke lenger i salg. Så, noen uker senere, fant jeg bladet i veikanten. Noen rike folk hadde bare slengt det fra seg.

Thomas tok magasinet med hjem, og tapetserte veggene med magasinbilder av Elvis, Chuck Berry og tøffe ting fra “junaiten”. Et livslangt kjærlighetsforhold til Amerika var født.

Loffer og samler i USA

Da Thomas var gammel nok, fulgte han drømmen og dro på loffen i USA. Her tok han strøjobber, og brukte alt han tjente på å kjøpe gamle bilvrak, amerikanske kjøleskap (Thomas har en forkjælighet for de gamle, runde), utrangerte jukebokser og annet som for ham representerte det forjettede land; 50-tallets Amerika.

Da han omsider vendte hjem til Sverige med alt han hadde samlet, døde moren – det eneste mennesket Thomas virkelig var knyttet til.

– Jeg var helt knust, og tenkte: “Hva gjør jeg nå?”

Det han gjorde, var å bestemme seg for å leve ut sin fantasi. Skape sitt eget Americana. Valget falt tilfeldig på Gotland, og Thomas slo seg først ned i Visby.

– Så ble dette stedet lagt ut for salg, forteller Thomas og slår ut med armen.

– Jeg eide ikke nåla i veggen, men var heldig og fikk lån. Så jeg kjøpte hele stedet. Og sakte, men sikkert begynte jeg å bygge det opp til det det er i dag.

von Kutens kongerike

– Jeg hadde ingen penger, men masse fantasi. Og så hadde jeg alle tingene jeg hadde samlet sammen fra Amerika.

Og slik oppsto Kutens Bensin på slutten av 1980-tallet.

– Allerede det andre året kom Guide Michelin forbi, humrer Thomas.

– Og tror du ikke de ga meg hederlig omtale? Jeg har aldri brukt fem øre på markedsføring, ting har bare skjedd av seg selv. Noen har vært her, og fortalt det til andre. Vårt ry har spredt seg på naturlig måte.

Ryet er også godt hjulpet av Thomas von Kutens rockevenner fra fjern og nær. Han har bygget et eget konsertlokale på låven hvor blant andre trommeslageren til Elvis, D J Fontana, og den legendariske gitaristen Scotty Moore har opptrådt. Det samme har originalbesetningen til Bill Haley. Her serverte han alkohol uten bevilgning, fikk to års betinget fengsel for det, men hippien på Fårö kjempet videre mot “øvrigheta”. I dag har han skjenkebevilgning på alle etablissementene på tomten (et creperie, en rockeklubb og et motell), og i følge eget utsagn “eier han hele byen”.

Berømte naboer

I mange år var Thomas von Kuten nabo med Ingmar Bergman, og fremdeles er han kjæreste med Bergmans gamle husholderske.

– Han var ofte innom her, vet du. En tuff kille. Du som er norsk skal vite at han var svært begeistret for Norge: “Gud har skapt Norge helt for seg selv”, sa han. Og han drakk alltid Imsdal, det norske kildevannet.

Thomas husker også godt den dagen Ingmar Bergman døde, i 2007.

– Kvelden før han døde var himmelen full av en utrolig sterk dobbel regnbue, det var virkelig helt eksepsjonelt – som om jorden ristet. Neste dag var det yr fra morgen til kveld, som var Bergmans favorittvær. Og det var den dagen han døde.

Den verdenskjente svenske filmregissøren er imidlertid ikke den eneste berømtheten med tilknytning til Norge som har bodd nettopp her, på dette stedet på Fårö.

– Olav den Hellige landet i kanalen rett her nede for tusen år siden, og forelsket seg i kvinnen som eide gården som lå der vi sitter nå. Historien forteller at han ble her i to vintre på grunn av henne, humrer Thomas von Kuten – fattiggutten fra de jämtlandske skogene som ville skape sin egen fantasiverden.

Og som mot alle odds har lykkes så til de grader med sitt merkelige Kutens Bensin.

  • Thomas kom over sykebilen som var nummer to på åstedet der James Dean kjørte seg ihjel. I dag "pryder" den, sammen med mye annet, innganspartiet til creperiet på Kutens Bensin.

 

Siste artikler