Den gamle ishavsbyen opplever gode tider, takket være gassfeltet ute i havet.

Mulighetens marked i Hammerfest

av , .

Med gassfunnet i havområdet utenfor vant verdens nordligste by storgevinsten i livets lottospill. Likevel er det noe nærmest spøkelsesaktig over Hammerfest når du vandrer rundt i den på ettermiddagen.

Etter klokka fire er det nemlig knapt et menneske å se i gatene, som en gang ble opplyst av Nord-Europas første elektriske gatebelysning. Det solide gjerdet rundt Hammerfest – det eneste i sitt slag i hele verden – holder også de mye omtalte reinsdyrene utenfor det gode selskap.

Butikkene stenger tidlig, og når sulten melder seg er det ingen virkelig gode restauranter å spore. På par enkle spisesteder – ikke minst Ricas egen restaurant Skansen – får du godkjent servering, men knapt noe mer.

Hammerfest mangler en Odd.

Odds Mat og Vinhus var en institusjon i Hammerfest. Den tidligere sykehuskokken Odd Pedersen fikk hammestingene opp av godstolen og ut på byen. De gikk til Odd for å nyte lokale retter som boknafisk og reinhjerte. Hverdagskost som Odd løftet opp til nye høyder, og som påkalte oppmerksomheten langt ut over landets grenser. Selveste Ingrid Espelig Hovig var på besøk (se lenke under) for å dele Odds matfilosofi med resten av landet. Det var den joviale mesterkokkens enkle, men meget smakfulle tilnærming til mat som sendte besøkende i hopetall fra steder langt bortenfor Hammerfest.

Da han ga opp ble det brått slutt.

– Det var mer liv før, den gang vi kunne gå på ”dancingen” (danselokalet i kjelleren på dagens Rica-hotell) og få oss en svingom, som en av byens utelivsveteraner sukket.

– Det var rett og slett mer liv og røre her før!

Mangelen på ”liv og røre” er merkbar. Torget – der det før var salgsboder og et yrende folkeliv – er en skygge av sin gamle jeg. I tillegg det der ingen åpenbare attraksjoner som kunne fenget andre enn dem innenfor byens engere krets. Hva med et praktbygg til ære for mesterfotografen Kåre Kivijervi, som for alvor plassert ”det nye Hammerfest” i den nasjonale bevissthet gjennom sin kunst.

Eller et gedigent polarsenter, som kunne vist for en hel verden – og ikke minst byens egne innbyggere – det faktum av Hammerfest var Ishavsbyen lenge før Tromsø overtok rollen.

Hammerfest er mulighetenes marked, også innenfor andre områder enn olje og gass. Spørsmålet er bare om byen i det hele tatt er interessert i å ta utfordringen. Til det er tidene sannsynligvis alt for gode.

 

http://tv.nrk.no/serie/sommer-i-arkivet/falf07000194/17-07-2013

 

 

Siste artikler